I år er det 300 år siden Carl von Linné (1707-1778) ble født i Småland i Sverige.

Carl von Linné var en av verdens største naturforskere. Innen vitenskapshistorien satte Linné sitt preg på den epoken som blir kalt den linneanske. Epoken kjennetegnes av ønsket om å samle inn, ordne og navngi hele naturen.

Linné er den moderne systematikkens far, og for mange kjent som ”blomsterkongen”. Han var utdannet lege og opptatt av å finne nye botemidler mot 1700-tallets mange sykdommer og ble etter hvert hofflege. Han er imidlertid mest kjent for sin innsats som systematisk botaniker, zoolog, geolog og som pioner innen økologien. Han skrev utallige bøker og avhandlinger, og beskrev 8000 planter og 6000 dyr.

Hvorfor feirer vi Linné?

Han var kreativ!

Nå‚ mer enn to hundre år etter hans død‚ er han kjent over hele verden som botanikeren som ”oppfant” det moderne navnesystemet for planter og dyr. Tidligere ble arter beskrevet med lange latinske ramser, som kunne være ulike i ulike land. Linné innførte et system hvor alle levende organismer fikk et vitenskapelig dobbeltnavn, eksempelvis Tussilago farfara (hestehov). Hans navnesystem var praktisk og brukervennlig. For å få orden på hvem de var i slekt med, står slektsnavnet først og artsnavnet etterpå, på samme måte som i telefonkatalogen.
 
Etter alle de vitenskapelige navnene som er laget av Linné står forkortingen "L." Forkortingen L. kalles autornavnet, dvs. navnet på den forskeren (her Linné) som har laget navnet. Denne navnebruken forstås av vitenskapsfolk over hele verden – noe som forenkler den internasjonale kommunikasjonen mellom biologer.

Under sin levetid var Linné minst like betydningsfull for sine reiser i ulike fylker i Sverige. Han kartla jordbruk‚ gruvedrift‚ tradisjoner, håndverk‚ klesdrakter‚ plantefarging og mye mer i tillegg til de naturhistoriske observasjonene. Hans reisebeskrivelser var så detaljerte og eksakte at de var et uvurderlig dokument for styremaktene i Sverige den gang‚ og for historikere i dag.

Carl von Linnés første lange reise gikk til Lappland. Dette var ukjent mark for den svenske styremakten i Stockholm og de ønsket mest mulig dokumentasjon om geografi, næring, folk og fe i disse grisgrendte strøk.  Med hjem hadde Linné en same-drakt som han gjerne poserte i. Foto: Sören Hallgren © Linnémuseet - Carl von Linnés hem

Han var nysgjerrig!

Carl ble født i Småland i 1707. I sine dagbøker beskriver han sin barndom i lyse ordelag. Unge Carl var ofte ute i hagen med sin far, presten Nils, og han lærte seg raskt hva plantene het‚ og ikke minst hva de kunne brukes til. Han var nysgjerrig på alt, både ”blomster og bier”.

Carl var ikke noe skolelys, nei det var naturen som interesserte ham. Han skulket til og med skolen for å snike seg ut gjennom bymuren og se på planter i stedet.

Fødestedet til Carl von Linné, Råshult komminister-gård (Foto til høyre). Selve huset som Carl ble født i finnes ikke mer‚ men ved siden av den gamle grunnmuren ble det i midten av 1700-tallet bygget et hus maken til Carl’s fødested. De siste ti år er det lagt ned et stort arbeid i å rekonstruere kulturlandskapet i Råshult og skape en tidsriktig hage rundt bolighuset. Store deler av åkrene og engene har fått tilbake sin karakter fra tidlig 1700-tall. Når restaureringen er klar (omkring år 2010), skal hele reservatet, med sine grøder, sitt dyre- og planteliv, og bebyggelse fungere som en levende historiebok for publikum. (Foto: Kristina Bjureke)

Han systematiserte!

Vitenskapsmenn hadde diskutert betydningen av pollenbærere og griffel før Linnés tid, men Linné førte teorien et trinn videre. Han sammenlignet pollenbærere med mannen og griffelen med kvinnen, og erklærte at begge trengtes for å få et avkom, dvs. et frø.

Linné innordnet planter i slekter og klasser i forhold til pollenbærernes utseende, antall og plassering. Pollenbærere er plantenes hannlige organ, og derfor ble Linnés system kalt et seksualsystem. Linnés system var et kunstig system, og bevisst designet for å være enkelt å forstå. Det har vært diskutert om Linné virkelig selv mente at skaperverket var så enkelt, eller om han laget et praktisk hjelpemiddel uten å ta stilling til ”sannheten”. Antakelig mente Linné at han ved å skape et enkelt, logisk system og å vise at alle arter kunne innordnes i det, avdekket Guds vilje og plan. Linnés seksualsystem er i dag byttet ut med et naturlig system, som tar hensyn til alle likheter og ulikheter mellom planter – ikke bare enkelte utvalgte karakterer som antall pollenbærere.

Etter Linné følgte mange systembyggere som trinn for trinn utviklet hans tanker fra Philosophia botanica til et naturlig system. Den franske botanikeren Antoine Laurent de Jussieu var den første som førte frem et riktig naturlig system. I 1789 la han frem et plantesystem hvor slektene for første gang førtes til hva vi i dag kaller familier.

Bokverket "Species Plantarum" ble publisert av Linné i 1753 og det representerer startpunktet for den botaniske nomenklaturen. "Systema Naturae" kom ut 1758 og regnes som starten for zoologisk navnsetting.

Han var opptatt av Biologisk mangfold!

Linné ryddet opp i den uoversiktlige mengden av arter som var beskrevet av prester, amatører og vitenskapsmenn før hans tid. Samme art var ofte beskrevet flere ganger av ulike personer og gitt forskjellige artsnavn. Han sørget også for å flytte artene til riktige grupper. Eksempelvis flyttet han flaggermusene fra fugler til pattedyr, og hvalene fra fisker til pattedyr. Linné samlet mye selv, og hans studenter og andre vitenskapsmenn sendte ham planter, dyr og tegninger fra alle verdenshjørnene. Han ønsket å katalogisere alle levende organismer på Jorden, pluss i tillegg alle steiner og mineraler, en ganske ambisiøs oppgave!

Under sitt travle liv beskrev Linné 8000 planter og 6000 dyr. Selv mente han at dette var drøyt halvparten av alle arter på Jorden. Linnés arbeid ble en god start på arbeidet med å kartlegge biologisk mangfold. Dette er et arbeid biologer verden rundt fortsatt arbeider med nå 250 år seinere. Hittil er det beskrevet ca 1.8 millioner arter. Det totale antallet ligger sannsynligvis langt høyere!

Linnea – Linnés yndlingsblomst ”Det är en växt som har sitt hem i Nordens vildmark, låg till växten och nedtryckt mot jorden, av ringa värde, obeaktad och med kortvarig blomning; den har således likhet med sin Linnaeus.” Slik beskrev Linné den lille blomsten linnea. De som kjente Linné, holdt ham ellers ikke for å være så beskjeden. Han var seg bevisst sin storhet. På flere portretter holder Carl von Linné blomsten linnea i hånden. Hans storhet ble ikke mindre ved sammenligningen. Illustrasjon fra C. A. M. Lindman: Nordens flora. 1922.

Han var en engasjert lærer!

Kort tid etter at Linné hadde kommet til universitetsbyen Uppsala for å studere‚ ble han bedt om å ta ansvaret for omvisningene i den botaniske hagen. Dette tok han på seg med stor entusiasme. Han fortalte ikke bare om plantenes utseende og navn, men også om hva de enkelte artene ble brukt til.

Katedralskolen i Växjö hvor Linné selv var elev. (Foto: Kristina Bjureke)

Når han senere ble professor, tok han studentene med på lange blomsterturer med piknikkurv, blomster i hatten og sang, akkompagnert med pauker og cymbaler. Linnés forelesninger og ekskursjoner ble så populære at de ikke bare dro med seg studenter, men også vanlig folk i Uppsala. Andre professorer i Uppsala begynte å motarbeide hans uortodokse metoder, de mente at akademisk undervisning skulle være en alvorlig affære.