Utskrift

Norges Banks Valutareserver. Forvaltningsrapport fjerde kvartal 2000

1. Innledning

Norges Banks netto valutareserver (fratrukket gjeld til utlandet og valuta netto solgt på termin) var ved utgangen av fjerde kvartal 2000 på 167,6 milliarder kroner. Valutareservene er inndelt i ulike porteføljer avhengig av det formålet de skal ivareta. Disse porteføljene inneholdt også netto beholdninger for til sammen 1,3 milliarder kroner som ikke inngår i valutareservene, slik at samlet verdi av porteføljene utgjorde 168,9 milliarder kroner

Porteføljene er en likviditetsportefølje, en langsiktig portefølje, immuniseringsporteføljen og en bufferportefølje for Statens petroleumsfond. Hovedformålet med likviditetsporteføljen er valutaintervensjoner. Den langsiktige porteføljen skal også være tilgjengelig for intervensjoner, men her legges det generelt større vekt på formuesforvaltning. Immuniseringsporteføljen skal nøytralisere valuta- og renterisikoen på statens utenlandsgjeld. Petrobufferporteføljen skal samle opp overføringer av valuta fra SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement i petroleumssektoren) og løpende kjøp av valuta i markedet til oppbygging av Statens petroleumsfond.

Denne rapporten omhandler forvaltningen av de ulike porteføljer i valutareservene i fjerde kvartal 2000, og forvaltningen av Norges Banks gullbeholdning i andre halvår 2000. ¹

2. Reservenes størrelse og sammensetning

Tabell 1 viser størrelsen på de ulike porteføljene i milliarder kroner pr. 31.12.99, og ved utgangen av de enkelte kvartaler i 2000.

Endringer i tallene skyldes tilførsel av eksterne midler og endringer i markedsverdiene. I fjerde kvartal ble petrobufferporteføljen tilført 51,3 mrd. kroner gjennom kjøp av valuta og overførsler fra SDØE. 35 mrd. kroner ble overført fra petrobufferporteføljen til petroleumsfondet 30. november, dvs. at bufferporteføljen er økt med 16,3 mrd. kroner i perioden som følge av transaksjoner inn/ut av porteføljen. Likviditetsreserven påvirkes blant annet av transaksjoner mot IMF og overføringer av valuta til/fra Statens petroleumsforsikringsfond.

3. Avkastningen på valutareservene og gullbeholdningen

Tabell 2 viser avkastningen på de enkelte porteføljer i prosent sammenlignet med deres referanseindekser for det enkelte kvartal og for 2000 sett under ett. Målevaluta er norske kroner

*) Hvis vi bruker avkastningen på referanseporteføljen til de langsiktige reservene som sammenligningsgrunnlag for petrobufferporteføljens avkastning, ser vi av tabellen at petrobufferporteføljen har hatt en mindreavkastning på 4,53 %-poeng i fjerde kvartal og en mindreavkastning på 6,81 %-poeng for året 2000. Hvis vi alternativt måler mot petroleumsfondets referanseportefølje får vi en mindreavkastning på henholdsvis 0,40 og 0,86 %-poeng.

Avkastningen målt i norske kroner er ikke relevant for å vurdere utviklingen i reservenes kjøpekraft, som vil være interessant spesielt for den langsiktige porteføljen. Målt i referanseindeksens valutakurv var avkastningen på den langsiktige porteføljen 3,61 % i fjerde kvartal. Tilsvarende tall for likviditetsporteføljen, målt i referanseindeksens valutakurv, var 2,07 %.

Avkastningen på gullbeholdningen i andre halvår, inkludert renter på utlån av gullet, var -2,1 % målt i NOK, og -5,2 % målt i USD. For år 2000 samlet var tallene henholdsvis 3,6 % og -6,1 %.

Sammensetningen av de enkelte porteføljers referanseindeks er den absolutt viktigste årsaken til avkastningsforskjeller mellom porteføljene i valutareservene. Avkastningsforskjellene mellom de enkelte porteføljer og deres referanseindekser vil derimot kunne skyldes både aktive posisjoner i porteføljene, utlånsinntekter og strategier for en kostnadseffektiv replikering av referanseindeksene.

Petrobufferporteføljen forvaltes i utgangspunktet etter samme retningslinjer som petroleumsfondet. For å unngå unødige transaksjonskostnader samlet sett er det i forvaltningen av petrobufferporteføljen ønskelig å ta hensyn til transaksjonsbehovet i petroleumsfondet. Petrobufferporteføljen er derfor gitt noe videre rammer enn petroleumsfondet. Blant annet har en valgt å ikke definere en egen referanseindeks for petrobufferporteføljen.

Verdiutviklingen på statens utenlandsgjeld er definert som referanse for immuniseringsporteføljen. På grunn av at det er vanskelig å foreta en nøyaktig måling av markedsverdien på gjelden, inkludert løpende rente- og valutabytteavtaler, kan avviket som fremkommer i tabellen være overvurdert. De små forskjellene mellom de to øvrige porteføljer og deres referanseindekser, skyldes at de rammer som er satt for den aktive forvaltningen (i form av relativ volatilitet - forenklet: en øvre grense for forventet avkastningsavvik) kun har vært benyttet i beskjeden målestokk.

4. Oppfyllelse av retningslinjenes begrensninger av risiko

Hovedstyret har fastsatt separate rammer for relativ volatilitet, valuta- og markedsfordeling, renterisiko og kredittrisiko. ² I tabell 3 vises status for de langsiktige reservene og likviditetsporteføljen, ved utgangen av fjerde kvartal sammenlignet med gjeldende retningslinjer:

Sentralbanksjefen har etter fullmakt fra Hovedstyret fastsatt særskilte rammer for petrobufferporteføljen. Ved utgangen av fjerde kvartal var status for porteføljen følgende:

I retningslinjene for immuniseringsporteføljen er det fastsatt at avviket til utenlandsgjeldens valutaandel og durasjon skal være henholdsvis maksimalt 1 %-poeng og 1,0. Ved utgangen av fjerde kvartal er avvikene godt innenfor den tillatte grensen.

I alle porteføljer har retningslinjene vært oppfylt på ethvert tidspunkt i perioden.

5. Særlige forhold i fjerde kvartal

Det var ingen særlige forhold å bemerke i fjerde kvartal.

Fotnoter:

¹Valutareservene og gull utgjør sammen med fordringer på IMF Norges Banks internasjonale reserver. Norges Banks fordringer på IMF omtales ikke i denne rapporten.

²Hovedstyret vedtok nye retningslinjer for valutareservene 19.7.00. Endringene (med unntak av aksjer som ny aktivaklasse i langsiktige reserver) trådte i kraft 1.12.00. Før dette var det delegert til sentralbanksjefen å fastsette rammer for relativ volatilitet og kredittrisiko. Hovedstyret besluttet at 20 prosent av den langsiktige porteføljen skal plasseres i aksjer. Tilpasningen til den nye investeringsstrategien vil skje i 2001.

³Sentralbanksjefen har gitt unntak for grensene for de første fem handledagene etter kvartalsskiftet.