Norges Banks valutareserver. Forvaltningsrapport andre kvartal 2001

1. Innledning

Valutareservene er inndelt i ulike porteføljer avhengig av det formålet de skal ivareta. Samlet verdi av porteføljene utgjorde 154,1 mrd kroner ved utgangen av andre kvartal 2001. Porteføljene er en likviditetsportefølje, en langsiktig portefølje, immuniseringsporteføljen og en bufferportefølje for Statens petroleumsfond. Hovedformålet med likviditetsporteføljen er valutaintervensjoner. Den langsiktige porteføljen skal også være tilgjengelig for intervensjoner, men her legges det generelt større vekt på formuesforvaltning. Immuniseringsporteføljen skal nøytralisere valuta- og renterisikoen på statens utenlandsgjeld. Petrobufferporteføljen skal samle opp overføringer av valuta fra SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement i petroleumssektoren) og løpende kjøp av valuta i markedet til oppbygging av Statens petroleumsfond.

Denne rapporten omhandler forvaltningen av de ulike porteføljer i valutareservene i andre kvartal 2001.

2. Reservenes størrelse og sammensetning

Tabell 1 viser størrelsen på de ulike porteføljene i milliarder kroner pr. 31.03.01 og 30.06.01.

Tabell 1: Porteføljenes størrelse

Dato	Langsiktig portefølje	Immuniserings-portefølje	Petrobuffer-portefølje	Likviditets-portefølje	Samlet for porteføljene
31.03.01	106,6	8,0	13,9	37,2	165,7
30.06.01	106,6	8,1	3,0	36,5	154,11

Endringer i tallene skyldes tilførsel av eksterne midler og endringer i markedsverdiene. I andre kvartal ble petrobufferporteføljen tilført 80,4 mrd. kroner gjennom kjøp av valuta og overførsler fra SDØE. Beløpets størrelse er sterkt påvirket av salg av SDØE-andeler til Statoil i mai. 30 mrd. kroner ble overført fra petrobufferporteføljen til petroleumsfondet 31. mai, og 60 mrd 29. juni, dvs. at bufferporteføljen er redusert med 9,6 mrd. kroner i perioden som følge av transaksjoner inn/ut av porteføljen. Likviditetsreserven påvirkes blant annet av transaksjoner mot IMF og overføringer av valuta til/fra Statens petroleumsforsikringsfond.

3. Avkastningen på valutareservene

Tabell 2 viser avkastningen på de enkelte porteføljer i prosent sammenlignet med deres referanseindekser for andre kvartal 2001, første halvår 2001 og for året 2000. Målevaluta er norske kroner.

Tabell 2: Absolutt og relativ periodeavkastning

	Året 2000			2. kvartal 2001			1. halvår 2001
Portefølje	Faktisk	Referanse	Avvik	Faktisk	Referanse	Avvik	Faktisk	Referanse	Avvik
Langsiktig	12,40	12,28	0,12	0,02	-0,03	0,05	-0,17	-0,21	0,04
Immunisering	8,05	7,38	0,67	1,75	1,74	0,01	-1,03	-1,17	0,14
Likviditet	9,48	9,42	0,06	0,98	0,99	-0,01	1,07	1,01	0,06
Petrobuffer	5.47	Ikke definert		1,19	Ikke definert *)		-2,54

*) Hvis vi bruker avkastningen på referanseporteføljen til de langsiktige reservene som sammenligningsgrunnlag for petrobufferporteføljens avkastning, ser vi av tabellen at petrobufferporteføljen har hatt en mindreavkastning på 2,33 prosentpoeng i første halvår. Hvis vi alternativt måler mot petroleumsfondets referanseportefølje får vi en mindreavkastning på 0,29 prosentpoeng.

Avkastningen målt i norske kroner er ikke relevant for å vurdere utviklingen i reservenes kjøpekraft, som vil være interessant spesielt for den langsiktige porteføljen. Målt i referanseindeksens valutakurv var avkastningen på den langsiktige porteføljen -0,68 % i andre kvartal, og -0,83 % i første halvår. Tilsvarende tall for likviditetsporteføljen, målt i referanseindeksens valutakurv, var 0,84 % i andre kvartal og 2,61 % i første halvår.

Sammensetningen av de enkelte porteføljers referanseindeks er den absolutt viktigste årsaken til avkastningsforskjeller mellom porteføljene i valutareservene. Avkastningsforskjellene mellom de enkelte porteføljer og deres referanseindekser vil derimot kunne skyldes både aktive posisjoner i porteføljene, utlånsinntekter og strategier for en kostnadseffektiv replikering av referanseindeksene.

Petrobufferporteføljen forvaltes i utgangspunktet etter samme retningslinjer som petroleumsfondet. For å unngå unødige transaksjonskostnader samlet sett er det i forvaltningen av petrobufferporteføljen ønskelig å ta hensyn til transaksjonsbehovet i petroleumsfondet. Petrobufferporteføljen er derfor gitt noe videre rammer enn petroleumsfondet. Blant annet har en valgt å ikke definere en egen referanseindeks for petrobufferporteføljen.

Verdiutviklingen på statens utenlandsgjeld er definert som referanse for immuniseringsporteføljen. På grunn av at det er vanskelig å foreta en nøyaktig måling av markedsverdien på gjelden, inkludert løpende rente- og valutabytteavtaler, kan avviket som fremkommer i tabellen være overvurdert. De små forskjellene mellom de to øvrige porteføljer og deres referanseindekser, skyldes at de rammer som er satt for den aktive forvaltningen (i form av relativ volatilitet - forenklet: en øvre grense for forventet avkastningsavvik) har vært benyttet i beskjeden målestokk.

4. Oppfyllelse av retningslinjenes begrensninger av risiko

Hovedstyret har fastsatt separate rammer for aktivaklassefordeling, relativ volatilitet, valuta- og markedsfordeling, renterisiko og kredittrisiko. I tabell 3 vises status for de langsiktige reservene og likviditetsporteføljen, ved utgangen av andre kvartal sammenlignet med gjeldende retningslinjer:

Tabell 3: Langsiktig portefølje og likviditetsporteføljen

Portefølje	Relativ volatilitet		Valuta- og markedsfordeling		Modifisert durasjon		Kredittrisiko
	Grense	Faktisk	Grense	Faktisk	Grense	Faktisk	Grense	Faktisk
Langsiktig	100 bp	42 bp	Europa 50-70 % Amerika 15-35 % Asia/Oceania 5-25 %	60,2 % 24,7 % 15,0 %	3-7	5,68	Bank: 20%	9,9 %
Likviditet	50 bp	7 bp	Euro 45 -55% UK 15-25 % USA 15-25 % Japan 5 - 15 %	49,7 % 20,1 % 20,1 % 10,1 %	1-2	1,56	Bank: 30 %	5,1 %

Likviditetsporteføljen er i sin helhet plassert i rentebærende instrumenter. Hovedstyret besluttet i fjor at 20 prosent av den langsiktige porteføljen skal plasseres i aksjer. Tilpasningen til den nye investeringsstrategien startet i første kvartal 2001, og ble fullført i andre kvartal. Ved utgangen av kvartalet var aksjeandelen i den langsiktige porteføljen 20 %.

Sentralbanksjefen har etter fullmakt fra Hovedstyret fastsatt særskilte rammer for petrobufferporteføljen. Ved utgangen av andre kvartal, var status for porteføljen følgende:

Tabell 4: Petrobufferporteføljen

Aktivaklassefordeling		Valuta - og markedsfordeling		Modifisert durasjon
Grense	Faktisk	Grense	faktisk	Grense	faktisk
Rentebærende: 40-100 % Aksjer: 0-60 %	47,5 % 52,5 %	Europa: 30 - 70 % Amerika: 10 - 50 % Asia/Oceania: 0 - 40 %	73,2 % 29,3 % - 2,5 %	3-7	3,23

Sentralbanksjefen har gitt en generell dispensasjon fra kravet til valuta - og markedsfordeling de 5 første dagene av ny måned etter overføring. Avviket i regionfordeling etter overføring 29. juni tolkes å ligge innenfor denne generelle dispensasjonen.

I retningslinjene for immuniseringsporteføljen er det fastsatt at avviket til utenlandsgjeldens valutaandel og durasjon skal være henholdsvis maksimalt 1 %-poeng og 1,0. Ved utgangen av første kvartal er avvikene godt innenfor den tillatte grensen.

Utover de omtalte forhold, har retningslinjene vært oppfylt på ethvert tidspunkt i perioden i de enkelte porteføljer.

5. Særlige forhold i andre kvartal

De ekstraordinære høye overføringene fra SDØE til petrobufferporteføljen, og påfølgende overføringer til petroleumsfondet, er omtalt ovenfor. Aksjeeksponeringen i den langsiktige valutareservene ble i løpet av andre kvartal flyttet fra posisjoner i aksjefutures til fysiske aksjebeholdninger.

---

¹Sum av verdier i tabell 1 pr. 30.06.01 er 154,2 mrd. Forskjellen mot 154,1 mrd. skyldes avrunding.