Inflasjonsrapport 3/2002

Utskrift

4 Inflasjonsanslag

4.1 Inflasjonsutsiktene
4.2 Innenlandske prisimpulser
4.3 Internasjonale prisimpulser
4.4 Alternative forutsetninger og usikkerhet i inflasjonsanslaget

Utdyping:
- Hovedkursteorien i ny form

4.1 Inflasjonsutsiktene

Inflasjonsutsiktene de neste to årene preges av to motstridende krefter. Høy lønns- og kostnadsvekst vil på den ene siden holde prisveksten på norskproduserte varer og tjenester oppe. På den annen side vil gjennomslaget fra kronestyrkingen gi midlertidig prisfall på importerte varer. Hvis kronekursen holder seg på nivået fra de siste månedene, blir effekten av kronestyrkingen på prisveksten størst mot midten av 2003. Deretter avtar effekten.

Figur 4.1

Veksten i KPI-JAE anslås til 2¼ prosent i år, 2 prosent i 2003 og 2¼ prosent i 2004.¹ Veksten i KPI-JAE anslås å kunne avta ned til 1¾ prosent neste sommer. Deretter anslås prisveksten å stige gradvis. Ved utgangen av 2004 anslås prisveksten til 2½ prosent. Årsveksten i 2004 vil likevel kunne bli noe lavere enn dette som følge av lavere vekst i begynnelsen av året.

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) trekkes i år midlertidig ned av reduserte avgifter og lave energipriser i første halvår. Veksten i KPI anslås til 1¼ prosent i år. Gjennom sommeren og utover høsten har både oljeprisen og strømprisene steget mer enn ventet. Oljeprisen målt i USD er nå rundt 35 prosent høyere enn for ett år siden. Vi legger til grunn en gradvis reduksjon i oljeprisen, men venter likevel at den høye oljeprisen vil ha virkninger på konsumprisene. I første runde trekkes prisene på oljeprodukter opp. Etter hvert vil indirekte effekter som transportpriser også trekke veksten i KPI-JAE noe opp.

Figur 4.2

Anslagene for prisveksten de neste to årene er nedjustert fra forrige inflasjonsrapport. Nedjusteringen må ses i sammenheng med høyere rente og sterkere kronekurs. Norges Banks signalrente (foliorenten) ble satt opp med 0,5 prosentpoeng til 7 prosent i juli. Anslagene i denne rapporten er basert på en teknisk forutsetning om at renten videreføres på dette nivået. Til grunn for anslagene ligger også en teknisk forutsetning om at den importveide kronekursen blir liggende stabilt på gjennomsnittet fra de siste tre månedene. Da redaksjonen for denne rapporten ble avsluttet, var kronekursen på linje med dette gjennomsnittet. Våre forutsetninger innebærer en importveid kronekurs som er 4 prosent sterkere og en foliorente som er 0,5 prosentpoeng høyere enn forutsatt i forrige inflasjonsrapport. En oversikt over sentrale forutsetninger bak inflasjonsanslaget er gitt i tabell 1 i vedlegg II.

Tabell 4.1

4.2 Innenlandske prisimpulser

Årets lønnsoppgjør ser ut til å gi den høyeste årslønnsveksten siden 1998. I realverdi er veksten den høyeste siden 1975. Lønnsveksten har tiltatt til tross for en viss økning i arbeidsledigheten, moderat aktivitet i enkelte tjenesteytende næringer og betydelig svekkelse av industriens konkurranseevne. Resultatene fra årets lønnsoppgjør er et uttrykk for at partene i arbeidslivet i vår vurderte arbeidsmarkedet som svært stramt.

I gjennomsnitt i perioden 1998-2002 var årslønnsveksten 5½ prosent når det tas hensyn til virkningen av økt ferie i fjor og i år. Veksten i timelønnskostnadene var enda noe høyere, blant annet som følge av stadig økende sykefravær. De innenlandske prisimpulsene er sterkere enn det som over tid er forenlig med inflasjonsmålet. Lønnsandelen, det vil si forholdet mellom lønnskostnader og totale inntekter, er høy i mange bedrifter. Dette er en medvirkende årsak til at etterspørselen etter arbeidskraft dempes.

Lønnsoppgjørene i Norge har tradisjonelt vært preget av relativt høy grad av koordinering. Fram til 1997 var den stabile valutakursen og lønnsveksten ute et ankerfeste for partene i arbeidslivet. Veksten i lønnskostnadene fikk et løft i 1998, se figur 4.3. Den har siden vært 1½ - 2 prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere.

Figur 4.3

Den sentrale koordineringen i oppgjørene synes å ha blitt gradvis svakere de siste tre årene. Ulik lønnsutvikling mellom grupper har resultert i relativt høye kompensasjonskrav og lønns-lønnsspiraler.

Vi anslår lønnsveksten i 2003 til 5½ prosent. Årets lønnsoppgjør ga betydelig variasjon i lønnsveksten mellom ulike grupper. I enkelte områder ble det gitt store lønnstillegg med virkning fra neste år. Inkludert disse tilleggene vil overhenget inn i 2003 være høyt, anslagsvis i overkant av 3 prosent. Selv om tarifftilleggene neste år skulle bli svært moderate, for eksempel på linje med tilleggene i 1999 da anbefalingene fra Arntsen-utvalget ble fulgt, vil den samlede årslønnsvekst derfor uansett bli høy også neste år, neppe under 5 prosent. Hvis tarifftillegg og glidning derimot blir som et gjennomsnitt over de siste 5 årene, vil den samlede lønnsveksten komme godt opp på 6-tallet i 2003. De gruppene som allerede har fått tillegg med virkning fra neste år, kan komme til å få en samlet lønnsvekst godt over gjennomsnittet også for 2003. Det kan imidlertid ikke utelukkes at disse gruppene får desto lavere tillegg i oppgjøret neste vår. Det vil kunne trekke lønnsveksten ned.

Figur 4.4

Et lønnsoppgjør i 2003 med like tillegg til alle grupper vil kunne føre til at spredningen i lønnsutviklingen mellom grupper videreføres fram til hovedoppgjøret i 2004. Ut fra erfaringene de seneste årene vil det kunne resultere i kompensasjonskrav fra de som blir hengende etter. En viss økning i ledigheten siden 1998 har gått sammen med tiltakende årslønnsvekst. Over tid vil høy kostnadsvekst føre til at bedriftene reduserer arbeidsstokken, ikke bare i industrien men også i tjenesteytende næringer og i offentlig sektor. Samlet sett venter vi at en viss økning i arbeidsledigheten og svak lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor vil dempe lønnsveksten noe i årene fremover. Vi anslår at lønnsveksten kommer ned til 5¼ prosent i 2004.

4.3 Internasjonale prisimpulser

De siste årene er den sterke innenlandske prisveksten blitt motsvart av lav og tidvis negativ prisvekst på importerte konsumvarer i KPI. Denne tendensen ser ut til å bli forsterket det neste året. Styrkingen av kronen bidrar til at prisveksten på importerte konsumvarer trolig blir positiv først mot slutten av 2004.

Konsumprisveksten hos våre handelspartnere anslås å ligge i underkant av 2 prosent årlig i årene som kommer. Vareprisene som norske importører står overfor, anslås å øke noe mindre enn dette, fordi prisveksten på varer som regel er lavere enn prisveksten på tjenester. Dette følger av at vareproduksjonen normalt har høyere produktivitetsvekst enn tjenesteproduksjon. Internasjonale produsentpriser har endret seg lite det siste året. Utviklingen i sommer tyder på at den økonomiske oppgangen ute vil komme senere enn vi tidligere har ventet. Isolert sett bidrar dette til noe lavere internasjonal prisvekst enn anslått i forrige inflasjonsrapport. På den annen side har oljeprisen vært høyere enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport. Det vil isolert sett bidra til høyere prisimpulser utenfra, fordi oljeprisen er en viktig kostnadskomponent. Prisene for fremtidig kjøp av råvarer indikerer en svak vekst i råvareprisene. Dette er i tråd med at den globale etterspørselen tar seg noe opp. Med en forsiktig oppgang i produksjonen internasjonalt, fortsatt ledig kapasitet og dempet lønnsutvikling, venter vi at produsentprisene hos våre handelspartnere vil stige moderat. Samlet sett anslår vi en vekst i internasjonale produsentpriser målt i utenlandsk valuta på rundt ½ prosent i 2004.

Figur 4.5

Styrkingen av kronen er trolig den viktigste årsaken til tiltakende prisfall på importerte konsumvarer i KPI de siste månedene. Prisfallet har vært om lag som ventet, basert på valutakursforløpet og våre anslag på gjennomslaget til forbrukerpriser. Våre beregninger viser at valutakursendringer gir den største effekten på konsumprisveksten ett år etter at endringen har funnet sted. Deretter avtar effekten.

Det er flere grunner til at det kan ta tid før kronestyrkingen slår ut i prisene på importvarer til forbruker. Mange bedrifter og importører vil på kort og mellomlang sikt ha sikret seg mot bevegelser i valutakursen. Det kan være kostnader forbundet med å endre prisene. Bedrifter som har slike kostnader vil først endre sine priser ved varige endringer i valutakursen. Med store daglige og månedlige variasjoner i valutakursen vil det kunne være vanskelig for bedrifter å vurdere i hvilken grad endringer i valutakursen er varige eller ikke. I tillegg blir prisene i markeder med svak konkurranse ofte satt med utgangspunkt i markedets betalingsvilje, noe som taler for treghet i prisendringen spesielt ved appresierende krone. Dette gjenspeiles for eksempel i bilprisene. Det er grunn til å tro at det tar enda noe tid før eventuelle indirekte effekter via importerte innsatsvarer og prisene på norskproduserte varer og tjenester, slår igjennom i inflasjonen.

Den importveide kronekursen svekket seg med rundt 10 prosent fra begynnelsen av 1997 og fram mot midten av 2000. Siden mai 2000 har den styrket seg med om lag 18 prosent. Dette forløpet bidro først til å trekke prisveksten opp, deretter ned. Våre beregninger viser at den samlede virkningen på konsumprisene har vært negativ siden første kvartal i år. Anslagene i denne rapporten innebærer at styrkingen av kronen de siste to årene har sin sterkeste effekt på prisveksten neste sommer, og bidrar da til å trekke ned den samlede konsumprisveksten med drøye 1 prosentpoeng. Deretter avtar det negative bidraget gradvis. Dersom kronen varig holder seg på dagens nivå, vil det imidlertid ta flere år før den dempende effekten på konsumprisveksten er helt uttømt. Det er grunn til å understreke at disse beregningene er usikre. Flere land har erfart at gjennomslaget fra valutakursen til konsumprisene har vært mindre enn ventet. Det kan ta lang tid før virkningen blir uttømt dersom aktørene tilpasser seg langsomt.

Figur 4.6

4.4 Alternative forutsetninger og usikkerhet i inflasjonsanslaget

Anslagene i inflasjonsrapporten viser den mest sannsynlige utviklingen de neste to-tre årene, betinget av forutsetningene om en foliorente på 7 prosent og en kronekurs lik gjennomsnittet fra de siste tre månedene. Prisveksten anslås å avta fram mot neste sommer. Deretter anslås prisveksten å stige gradvis. Ved utgangen av 2004 kan prisveksten komme opp til 2½ prosent. Inflasjonsanslaget samsvarer med inflasjonsmålet to år fram i tid.

De viktigste utviklingstrekkene siden forrige inflasjonsrapport er oppsummert i kapittel 1. Vekstanslagene for handelspartnerne er nedjustert. Vi har lagt til grunn en høyere oljepris enn sist i lys av utviklingen i høst, men legger fortsatt til grunn at den kommer ned mot 20 USD per fat på et par års sikt. På denne bakgrunn vurderer vi usikkerheten rundt oljeprisen og den internasjonale veksten samlet sett som balansert. Produksjons- og etterspørselsveksten i Norge er nedjustert og arbeidsledigheten noe oppjustert som følge av høyere rente, sterkere kronekurs, svakere utsikter for verdensøkonomien og det kraftige børsfallet. Anslagene for både lønns- og prisveksten er dermed også noe lavere enn i forrige rapport. Ut fra beskrivelsen i kapittel 3 og 4 anser vi usikkerheten rundt anslagene for norsk økonomi som nokså balanserte. For gitt rente og valutakurs vurderes dermed også risikoen rundt inflasjonsanslaget som balansert. Figur 4.7 viser den samlede usikkerheten rundt inflasjonsanslaget basert på vår historiske treffsikkerhet med å anslå inflasjonen.

Figur 4.7

Virkninger av endrede forutsetninger for rente og valutakurs

Selv om anslagene samlet vurderes som balanserte, kan utviklingen bli en annen enn vi venter.

En annen utvikling i valutakursen enn det som ligger til grunn for denne rapporten, vil påvirke prisutviklingen. Vi har liten erfaring for hvordan en markert varig styrking av kronen virker i norsk økonomi, og vi må stort sett basere oss på de virkningene vi har observert når kronen har gått i motsatt retning. Dette erfaringsmaterialet tilsier at en varig endring av den effektive kronekursen på 5 prosent vil kunne bidra til å endre veksten i konsumprisene med om lag ¼ prosentpoeng det første året, opp mot ½ prosentpoeng det andre året og om lag ¼ prosentpoeng det tredje året.²

Kronekursen har styrket seg betydelig siden våren 2000. Styrkingen kan delvis forklares med et temaskifte i de internasjonale finansmarkedene, hvor investorer har søkt plassering med høy rente. Rentedifferansen mot utlandet har vært høy og økende. Høy rentedifferanse gjenspeiler i sin tur at det er knapphet på realressurser i Norge og ledige ressurser blant våre handelspartnere. Det har samtidig vært en betydelig oppgang i oljeprisen siden nyttår, og det kan se ut til at styrkingen av kronekursen har kommet sammen med denne oppgangen. Handlingsregelen for finanspolitikken medfører at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet vil øke gradvis i årene fremover. Økt etterspørsel rettet mot privat og offentlig tjenesteyting vil si at skjermet sektor må legge beslag på en større del av tilgjengelig arbeidskraft. I en økonomi med full kapasitetsutnyttelse kan det bare skje ved at det overføres ressurser fra konkurranseutsatt til skjermet sektor. Det tilsier en realappresiering av kronen. I høst kan investeringer i norske kroner ha blitt oppfattet som en god gardering mot en lavkonjunktur i verdensøkonomien som skyldes høy oljepris og krigsfrykt.

Vi kan ikke utelukke at kronen svekker seg. Teorien om udekket renteparitet tilsier at en positiv rentedifferanse mot utlandet i dag går sammen med en forventet svekkelse av kronen fremover. Dette gjenspeiles i terminkursen i valutamarkedet som tilsier at kronekursen vil svekke seg med om lag 7 prosent fram til utgangen av 2004, se figur 4.8. Kronen vil også kunne svekke seg dersom oljeprisen faller. Skulle aksjemarkedene internasjonalt stige og optimismen i internasjonal økonomi komme tilbake, kan det også bidra til en svekkelse av kronen. Skulle kronekursen svekkes om lag i tråd med terminkursen, vil det på to års sikt i stor grad bidra til å motvirke de prisdempende effektene av den styrkingen vi har sett. I så fall kan inflasjon med dagens rentenivå komme opp mot 3 prosent på to års sikt, se figur 4.9.

Figur 4.8     Figur 4.9

Vi kan heller ikke utelukke at kronen fortsetter å styrke seg. Skulle utviklingen internasjonalt bli svakere enn vi nå legger til grunn, og rentene ute settes ned, vil rentedifferansen mot utlandet øke ytterligere. Vi har derfor sett på virkningene av at kronen styrker seg om lag i samme takt som i høst fram til utgangen av første kvartal neste år. Kronen vil da kunne være rundt 3 prosent sterkere enn det som ligger til grunn for anslagene i denne rapporten, se figur 4.8. En slik utvikling i kronekursen vil bringe prisveksten ned mot 2¼ prosent ved utgangen av 2004, anslagsvis ¼ prosentpoeng lavere enn i referansebanen, se figur 4.9.

I referansebanen i denne rapporten nås inflasjonsmålet med en kombinasjon av en relativt sterk kronekurs, en foliorente på 7 prosent og en relativt høy lønnsvekst. Det er mange ulike kombinasjoner av kronekurs, rente og lønnsvekst som vil kunne gi en inflasjon på 2½ prosent om to år. Utviklingen i disse tre størrelsene kan ikke ses løsrevet fra hverandre. Med en samlet vekst i arbeidsproduktiviteten lik gjennomsnittet de siste 20 årene, på 2 prosent, vil en lønnvekst omkring 4½ prosent kunne være forenlig med inflasjonsmålet og en stabil utvikling i lønnsomhet og sysselsetting over tid, se for øvrig utdypingen ”Hovedkursteorien i ny form”. Med et inflasjonsmål for pengepolitikken vil det generelt være en tendens til at uventet høy lønnsvekst gir forventninger om høyere rente og dermed sterkere valutakurs. Inntektsoppgjørene påvirker dermed renteforventningene og valutakursen.

Terminkursen i valutamarkedet kan under visse forutsetninger antas å uttrykke markedsaktørenes gjennomsnittlige forventninger til valutakursen, selv om erfaringen tilsier at den ofte viser seg å være en dårlig prognose for den faktiske utviklingen på kort sikt. I tillegg til svekkelse av valutakursen forventer markedet en nedgang i renten. Det har den siste tiden vært priset inn en nedgang i tremånedersrenten på om lag ¼ prosentpoeng fram til nyttår og ytterligere ¾ prosentpoeng i løpet av første halvår 2003, se figur 4.10.

Figur 4.10

En slik utvikling i kronekursen og renten ville bidra til økt etterspørsel og høyere prisvekst i norsk økonomi. Med utgangspunkt i referansebanen i denne rapporten vil en slik alternativ bane for renten og kronekursen gi både høyere importert prisvekst og høyere lønnsvekst. Inflasjonen kan i så fall komme opp i overkant av 3 prosent på to års sikt. Lavere lønnsvekst enn anslått i denne rapporten vil imidlertid kunne motvirke den høyere inflasjonen som følger av lavere rente og svakere kronekurs. Våre beregninger tyder på at lønnsveksten må ned mot 4½ prosent de to neste årene for at lavere rente og svakere kronekurs, slik det kommer til uttrykk i terminkursen og markedets renteforventninger, skal være forenlig med inflasjonsmålet, se figur 4.11. En slik lønnsvekst er på linje med de forventningene som kommer til uttrykk blant markedsaktører og akademikere i Norsk Gallups forventningsundersøkelse. Med de tilleggene som allerede er avtalt for 2003, innebærer dette noe nær et nulloppgjør i de sentrale tarifftilleggene til våren og svært lave tillegg i de lokale lønnsforhandlingene. For eksportbedriftene vil konkurranseevnen med denne utviklingen bli rundt 10 prosent bedre enn i referansebanen i løpet av de neste to årene.

Figur 4.11

© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no