Kraftig vekst i norsk økonomi fra sommeren 1999 til sommeren 2000 ble avløst av en vekstpause i andre halvår i fjor. Nye foreløpige tall fra nasjonalregnskapet tegner et bilde av stagnasjon i produksjonen og etterspørselen. Renteøkningene gjennom fjoråret bidro til avdempingen. Samtidig falt oljeinvesteringene betydelig. Dette ga for andre året på rad kraftige negative etterspørselsimpulser til oljerelatert industri i Norge. Avdempingen i veksten i norsk økonomi ser ut til å ha vært noe sterkere enn ventet i forrige inflasjonsrapport.
Veksten i norsk økonomi anslås å ta seg opp i andre halvår i år. Det er særlig den private forbruksetterspørselen som kan bidra til dette forløpet. Dette må ses i sammenheng med det markerte fallet i rentene som er lagt inn som en beregningsteknisk forutsetning for anslagene. Etter en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1,8 prosent i fjor, anslås veksten til 1¼ prosent i år, 1¾ prosent neste år og 2 prosent i 2003. Anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge er uendret fra forrige rapport.
Anslagene er betinget av at pengemarkedsrenten faller i tråd med markedets forventninger slik det gjenspeiles i terminrentene i begynnelsen av mars. Holdes renten i stedet uendret på dagens nivå i tiden fremover, kan veksten i BNP for Fastlands-Norge bli rundt 1½ prosent de to neste årene.
Vi har lenge ventet et visst omslag i den internasjonale utviklingen, etter sterk vekst de siste årene. Særlig i USA er det nå markert lavere vekst. Lettelser i den økonomiske politikken vil kunne forhindre en vedvarende og kraftig lavkonjunktur. Vi venter at relativt sterk vekst i Europa bidrar til at veksten blant handelspartnerne holder seg oppe.
Samtidig er det enkelte forhold i norsk økonomi som peker i retning av en sterkere utvikling enn tidligere anslått. Anslaget for oljeinvesteringene er oppjustert, og industrien ser mer positivt på utsiktene nå enn for noen måneder siden.
Det er fortsatt lite ledige ressurser i norsk økonomi. Med en vekst som i løpet av inneværende år anslås å ta seg opp mot trendvekst, kan presset i økonomien vedvare de nærmeste årene. Sysselsettingen anslås samlet sett å kunne vokse om lag i takt med den demografiske tilgangen til arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting i offentlig sektor ventes å stå for en stor del av den samlede sysselsettingsveksten. Samtidig legger vi til grunn at tilbudssiden i arbeidsmarkedet ikke lenger kan øke ut over den demografiske tilgangen. Yrkesfrekvensen anslås å holde seg på et rekordhøyt nivå. Arbeidsledigheten ser ut til å kunne holde seg stabilt lav hele fremskrivningsperioden.
Omslaget i amerikansk økonomi er blitt sterkere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Konsumveksten i USA avtok fra tredje til fjerde kvartal. Det var fall i både private investeringer og eksporten. I årlig rate økte BNP med 1,1 prosent i fjerde kvartal. Den kraftige nedgangen i NAPM-indeksen – en ledende indikator for utviklingen i industrien – tyder på at amerikansk økonomi er inne i en nedgangskonjunktur. En må tilbake til 1991 for å finne et tilsvarende lavt indeksnivå. Konsumentenes tillitsindikatorer har også vist en negativ utvikling, men fra et høyt nivå. Aksjekursene på teknologi-baserte aksjer (Nasdaq) falt kraftig gjennom fjoråret, og dollaren svekket seg gjennom desember. Den amerikanske sentralbanken satte ned styringsrenten i to trinn med til sammen 1 prosentpoeng i januar. Finansmarkedene og aksjemarkedene internasjonalt har vært relativt stabile etter rentenedgangen. Det er også varslet skattelettelser i USA. Så langt har dette bidratt til å stabilisere valutakursen og aksjekursene.
Vi anslår at perioden med lav vekst i USA blir relativt kortvarig og at veksten gradvis tar seg opp, men denne antakelsen er selvfølgelig beheftet med stor usikkerhet. Skattelettelser og rentenedgang vil bidra til vekst i disponibel inntekt for husholdningene. BNP-veksten i USA anslås likevel å kunne bli mer enn halvert, fra 5 prosent i fjor til 1¾ prosent i år, og ta seg opp til 3 prosent neste år. Anslaget for inneværende år er nedjustert med 1¼ prosentpoeng fra forrige rapport.
Usikkerheten er nå særlig knyttet til varigheten av og styrken i omslaget i USA og eventuelle ringvirkninger i verdensøkonomien. Husholdningenes sparerate er nå meget lav i USA, se figur 4.4. Næringslivet har vært inne i en periode med høye investeringer. Disse er for en stor del finansiert med lån og utleggelse av aksjer. I tillegg er underskuddet på driftsbalansen høyt. Hvis investeringene i bedriftene avtar mer enn vi har lagt til grunn, eller husholdningene skulle velge å øke sparingen markert, vil etterspørselen i USA kunne utvikle seg svakere enn ventet.
Historiske erfaringer og modellsimuleringer viser at et konjunkturtilbakeslag i USA kan ha betydelige effekter i Europa, se omtale i egen ramme. Vi har lagt til grunn for våre prognoser at avdempingen i USA vil ha begrenset betydning for utviklingen i Europa i den nåværende situasjonen. Utviklingen i USA har så langt bare påvirket internasjonale finansmarkeder i mindre grad. Aksjekursene internasjonalt har vært relativt stabile hittil i år. Risikopremien på obligasjoner utstedt av fremvoksende økonomier har falt litt til tross for finanskrisen i Tyrkia i februar, se figur 4.5. I tillegg venter vi at skattelettelser i euroområdet, fortsatt sterk konkurranseevne i de fleste landene og lavere renter vil bidra til å holde veksten i Europa oppe.
På den annen side kan lavere aktivitet i USA også smitte over på andre land gjennom forventninger om lavere vekst, økt pessimisme og tendenser til større forsiktighet i husholdningene og bedriftene. Japansk økonomi har i mange år vært inne i en lavkonjunktur. Bruttonasjonalproduktet i USA og Japan utgjør samlet nesten halvparten av bruttonasjonal-produktet i OECD-området. Skulle veksten stagnere samtidig i begge landene, vil dette ramme eksportetterspørselen for fremvoksende økonomier i Asia og Latin-Amerika. Også tidligere har det vært stor usikkerhet rundt anslagene for veksten i USA. I siste halvdel av 1990-årene ble de fleste som lager prognoser systematisk overrasket over den sterke veksten i amerikansk økonomi. I prognosene gitt i Economic Outlook i desember har OECD de siste fire årene undervurdert veksten i USA det påfølgende året med om lag 2 prosentpoeng, se figur 4.6.
I euroområdet avtok veksten i andre halvdel av fjoråret. Husholdningenes forventningsindikator har imidlertid holdt seg oppe, se figur 4.7. Skattelettelser på rundt ½-¾ prosent av BNP i år og fortsatt sysselsettingsvekst bidrar til reell inntektsvekst i husholdningene og økt konsum. Forventningene i bedriftene indikerer avdemping av veksten i industri-produksjonen fremover. Investeringsveksten ventes å holde seg relativt høy, blant annet som følge av lav rente og forventninger om ytterligere rentenedgang. I 2000 bidro nettoeksporten til om lag ½ prosentpoeng av BNP-veksten. Fremover vil bidraget fra nettoeksporten falle som følge av at veksten internasjonalt avtar. Samlet sett venter vi at BNP i euroområdet vokser med 2¾ prosent i år og neste år. I 2003 venter vi en BNP-vekst på linje med produksjonskapasiteten, på anslagsvis 2¼ prosent.
Sverige er inne i en periode med sterk vekst. Både privat innenlandsk etterspørsel og eksport bidrar, mens veksten i offentlige utgifter begrenses av det vedtatte utgiftstaket. Lave renter og økt disponibel realinntekt som følge av skattelettelser, økt sysselsetting og reallønnsvekst, har gitt sterk vekst i privat etterspørsel. Vi venter imidlertid at lavere eksportvekst og kapasitetsskranker vil dempe veksten.
Hvordan rammes Europa av en konjunkturnedgang i USA?
Det har historisk vært betydelig samvariasjon mellom den økonomiske utviklingen i USA og i Europa. Dette fremgår av figur 1, som viser BNP-vekst i USA og EU-landene de siste 40 årene.1 Denne rammen drøfter hvordan omslaget i USA kan påvirke Europa og gjennom hvilke kanaler dette eventuelt kan skje.
Figur 1
Samvariasjonen kan skyldes at Europa og USA historisk har vært utsatt for de samme sjokkene, eller at konjunkturene i den ene verdensdelen har spredt seg til den andre. Forsøk på å korrigere for effekten av felles oljeprissjokk viser at dette kan forklare noe av samvariasjonen, men at spredningseffekter også er viktige.
Et konjunkturtilbakeslag i USA vil kunne spre seg til Europa direkte via handel, kapitalbevegelser og forventningsdannelse eller indirekte via utviklingen i resten av verden.
Handelskanalen tilsier at lavere vekst i USA vil ramme etterspørselen etter importvarer fra Europa. Veksten i USAs import følger erfaringsmessig nært landets BNP-vekst. Likevel har handelskanalen trolig liten betydning for konjunkturutviklingen i Europa. Euroområdets eksport til USA som andel av BNP har økt på 1990-tallet, men er fortsatt lav, anslagsvis 2,5 prosent i 2000. Det betyr at selv betydelige endringer i USAs import fra euroområdet har liten betydning for den samlede etterspørselsutviklingen i Europa. Hvis dollaren depresierer markert, svekkes imidlertid Europas konkurranseevne, med ytterligere negative konsekvenser for nettoeksporten.
Konjunkturene i USA kan via kapitalkanalen påvirke de finansielle strømmene, og dermed rentenivå og finansieringsvilkår i Europa. Hvis forventet avkastning ved plassering i amerikanske finansmarkeder faller, vil omlegging av porteføljer kunne gi lavere renter i Europa. Figur 2 viser at de langsiktige rentene i betydelig grad har beveget seg parallelt i de to regionene. De kortsiktige rentene er til dels politisk bestemte og er mindre korrelerte enn de langsiktige.
Figur 2
Forventningskanalen kan påvirke konjunkturutviklingen i Europa på flere måter. En vekstnedgang i USA vil kunne gjøre publikum mer pessimistiske og forsiktige. Negative nyheter fra USA kan også gi et stemningsskifte i de europeiske finansmarkedene. Figur 3 viser indekser for husholdningenes forventninger til den fremtidige økonomiske utviklingen. Indeksene viser et visst sammenfall. Aksjeindeksene har i betydelig grad beveget seg parallelt, se figur 4. Det kan imidlertid være vanskelig å bestemme årsaksrekkefølgen, det vil si om forventningsindikatorene samvarierer på grunn av fellestrekk i den underliggende økonomiske utviklingen, eller om det er genuin spredning av tillitseffekter fra region til region.
Figur 3 Figur4
Spredning fra USA til Europa kan også skje indirekte via utviklingen i resten av verden. For eksempel vil en konjunkturnedgang i USA kunne føre til finansiell uro eller svakere vekst i andre deler av verden med mulige effekter på europeisk økonomi. Konjunkturene i USA kan også påvirke prisen på viktige råvarer som for eksempel olje.
Effekten på europeisk økonomi av et konjunkturtilbakeslag i USA er via handelskanalen negativ, men relativt liten. Effekten via kapitalkanalen kan være positiv hvis et amerikansk rentefall overføres til Europa. Indirekte spredning kan påvirke europeisk økonomi i mange ulike retninger, men den samlede effekten er sannsynligvis relativt liten. Skal et tilbakeslag i USA derfor få betydelige negative effekter for Europa, må forvent- ningskanalen spille en dominerende rolle. Dersom lavere vekst i USA fører til mindre tillit blant forbrukere og produsenter, aksjekursfall, vanskelige finansieringsvilkår og/eller omfattende finansiell uro, kan veksten i Europa bli markert lavere.
Modellberegninger understøtter denne vurderingen.2 Effekten av et tilbakeslag i USA har begrensede effekter på Europa med mindre det skyldes et felles sjokk eller finansmarkedene i Europa rammes av en markert nedgang og europeiske valutaer appresierer kraftig. Tabell 1 illustrerer en anslått effekt på en rekke nøkkelvariable av et kraftig omslag i USA, der inflasjonspress fører til renteøkning, 10 prosent depresiering av dollaren og aksjekursfall på 20 prosent med etterfølgende spredning til euroområdet. I dette scenariet der forventningskanalen spiller en avgjørende rolle, blir transmisjonen til Europa betydelig, med om lag 2/3 gjennomslag på BNP det første året.
Tabell 1
Kapasitetsbegrensninger demper eksportveksten fra Fastlands-Norge
Den moderate veksten i den tradisjonelle eksporten i fjor kan delvis ses i sammenheng med at mange eksportbedrifter produserer for full kapasitet. Ifølge Konjunkturbarometeret for 4. kvartal fra Statistisk sentralbyrå utgjør kapasitetsproblemer den største begrensende faktoren for produksjonen i tradisjonell eksportrettet industri, se figur 4.8. I tillegg har en særnorsk kostnadsvekst de siste årene svekket den kostnadsmessige konkurranseevnen i deler av industrien. Svakere etterspørselsvekst ute anslås i liten grad å påvirke anslagene våre fremover, med mindre det fører til betydelige prisfall i råvaremarkedene. Vi venter fortsatt moderat vekst i eksporten av tradisjonelle varer fremover.
Figur 4.8
Prisene på tradisjonelle norske eksportvarer økte sterkt gjennom fjoråret, etter å ha holdt seg relativt stabile gjennom de foregående fire årene. Det var særlig utviklingen i markedene for aluminium og raffinerte oljeprodukter som trakk prisene opp i fjor. Forutsetningen om lavere oljepris og moderat vekst i råvareprisene bidrar til å dempe prisveksten på tradisjonelle eksportvarer de neste to årene.
Importvolumet av tradisjonelle varer økte med 2,4 prosent i fjor, etter en tilsvarende nedgang året før. Lav vekst i privat konsum og private investeringer trekker isolert sett importveksten ned i år. En stabilisering i oljeinvesteringene ventes å bidra til at importveksten likevel blir om lag som i fjor. Det ventes at importveksten tiltar etter hvert som veksten i privat konsum og private investeringer tar seg opp.
Store overskudd på driftsbalansen
Overskuddet på driftsbalansen ble 196 milliarder kroner i 2000 eller 14 prosent av BNP. Det rekordstore overskuddet på driftsbalansen er et resultat av den høye oljeprisen. Forutsetningen om lavere oljepris vil bidra til å svekke driftsbalansen. På den annen side er det ventet at den samlede petroleumsproduksjonen øker i år. For 2001 venter vi et overskudd på 195 milliarder kroner. Overskuddet anslås til 155 milliarder kroner neste år og 120 milliarder kroner i 2003. Målt i prosent av BNP anslås overskuddet på driftsbalansen å falle fra 13 prosent i år til 8 prosent i 2003.
Høy kredittvekst
I vurderingen av konjunkturtendensene i Norge er utviklingen i foretakenes og husholdningenes låneopptak viktige indikatorer. Gjeldsopptakene økte kraftig fra 1999 til 2000. Veksten i samlet kreditt fra innenlandske og utenlandske kilder til Fastlands-Norge (K3 Fastlands-Norge) tiltok gjennom andre og tredje kvartal. Kredittveksten fra innen-landske kilder (K2) steg jevnt gjennom hele fjoråret, se figur 4.9. Tolvmånedersveksten var 12,4 prosent i januar, det samme som i desember i fjor. Kommunene økte sine låneopptak med 15 prosent gjennom fjoråret. En vesentlig del av denne utlånsveksten kom i november og desember i fjor og hadde sammenheng med låneopptak i forbindelse med omdanningen av Oslo Kommunale Pensjonskasse til et aksjeselskap.
Figur 4.9
Kredittveksten til husholdningene var høy gjennom store deler av fjoråret, men avtok noe mot slutten av året. Tolvmånedersveksten har siden steget fra 10,5 prosent i desember til 10,7 prosent i januar. Den sterke kredittveksten i fjor har sammenheng med oppgangen i husholdningenes boliginvesteringer og den høye veksten i boligprisene i fjor og de foregående årene. Erfaringsmessig har det vært en tendens til at kredittveksten med et visst tidsetterslep følger veksten i boligprisene. Økt omsetning av bolig-eiendommer kan også ha bidratt til å trekke kredittveksten opp. Avdempingen i kredittveksten mot slutten av året kan ha sammenheng med renteoppgangen gjennom fjoråret.
Moderat konsumvekst
Foreløpige tall for Nasjonalregnskapet indikerer at privat konsum utviklet seg noe svakere enn ventet mot slutten av fjoråret. Den svake forbruksveksten i fjor høst kan ses i sammenheng med renteøkningene i fjor sommer. Varekonsumindeksen fra Statistisk sentralbyrå tok seg imidlertid noe opp i november og desember, se figur 4.10.
Figur 4.10
Samtidig viser tall for husholdningenes finansregnskap vesentlig lavere netto finansinvesteringer i fjor enn anslått i nasjonalregnskapet, se figur 4.11. Dette kan indikere at forbruksveksten i fjor var høyere enn det de foreløpige nasjonalregnskapstallene tyder på.
Figur 4.11
Inneværende år venter vi fortsatt en konsumvekst på 1½ prosent. Forutsetningen om noe lavere renter og økte realinntekter bidrar isolert sett til at forbruket tar seg opp i andre halvår av 2001 og inn i 2002. Veksten i privat konsum kan i så fall komme opp mot 2½ prosent i 2002 og 3 prosent i 2003.
Foreløpige anslag indikerer at spareraten falt til 6¼ prosent i fjor. I år venter vi at den disponible inntektsveksten blir høyere enn veksten i privat konsum slik at spareraten øker til om lag 7¼ prosent. En forklaring på en slik utvikling kan være renteøkningen gjennom fjoråret. Anslagene innebærer en relativt stabil sparerate de neste to årene. Den høye sparingen på statens hånd kan imidlertid over tid bidra til at husholdningene velger å spare mindre.
Utviklingen i boliginvesteringene utgjør et motstykke til den relativt svake konsumutviklingen gjennom fjoråret. Etter to år med fall i boliginvesteringene økte investeringer i boligtjenester med over 10 prosent i fjor. Sterk vekst i igangsettingen av boliger gjennom fjoråret indikerer fortsatt investeringsvekst inn i første halvår i år. Vi anslår en vekst i boliginvesteringene på 4 prosent i 2001.
Ifølge ECONs boligprisstatistikk steg boligprisene på landsbasis med nær 12 prosent fra 1999 til 2000. Boligprisene falt noe i annet halvår i fjor etter sterk prisvekst i første halvår, se figur 4.12. I Oslo-området er det allerede tegn til at aktiviteten i boligmarkedet har tatt seg opp igjen etter den relativt svake utviklingen i fjor høst. Blant annet økte prisene på OBOS-leiligheter med 6,1 prosent fra desember i fjor til februar i år. Det stramme boligmarkedet i Oslo innebærer trolig at prisutslagene her er sterkere enn ellers i landet. Boligprisene anslås å vokse også på landsbasis i de nærmeste årene, men trolig med mer moderate vekstrater enn det vi har sett de siste årene.
Figur 4.12
Stabile oljeinvesteringer
Vi venter nå en noe sterkere utvikling i oljeinvesteringene enn tidligere lagt til grunn. Det er tegn til økt ordreinngang i verftsindustrien på Sørlandet og Vestlandet. Oljeinves-teringene anslås uendret fra i fjor. De neste årene vil vi kunne få en moderat investeringsnedgang, se figur 4.13.
Figur 4.13
Moderat investeringsutvikling i Fastlands-Norge
Vi anslår et svakt fall i bedriftsinvesteringene inneværende år, men venter deretter at investeringene tar seg noe opp på bakgrunn av tiltakende vekst i privat konsum og forutsetningen om fallende rente. Anslaget for inneværende år er noe oppjustert siden forrige rapport. Tilsvarende er anslaget for neste år noe nedjustert. Endringene fra desemberrapporten henger i hovedsak sammen med omgjøring av vedtaket om å innføre konjunkturavgift på næringsbygg.
For industrien er etterpørsels- og produksjonsutsiktene noe lysere enn i desember. En beregnet forventningsindikator for industrien indikerer at bedriftslederne nå er like optimistiske som før Asia-krisen, se figur 4.14. Dette har foreløpig ikke slått ut i økt samlet produksjon. Prosessindustrien produserer for full kapasitet og nyter godt av høye aluminiumspriser. God lønnsomhet og høy kapasitetsutnyttelse tyder på at investeringene i denne delen av industrien kan ta seg opp utover i fremskrivningsperioden. Mange teknologibedrifter opplever nå økt etterspørsel, særlig innen offshore-rettet industri. For teknologibedriftene generelt kan økt lønnsbyrde gjennom flere år gi omstillinger i bedriftene ved at deler av produksjonen blir lokalisert i utlandet. Isolert sett bidrar dette til lavere industriinvesteringer innenlands. Samlet venter vi moderat investeringsvekst i industrien gjennom hele fremskrivningsperioden.
Figur 4.14
Med moderat vekst i privat konsum venter vi et lite fall i investeringene innen tjenesteyting og varehandel i år.
De påfølgende årene venter vi moderat investeringsvekst når konsumveksten tar seg opp, investeringsavgiften faller bort og renten ifølge forutsetningen reduseres.
Rentens betydning for privat konsum
Det private konsumet står for om lag halvparten av etterspørselen fra Fastlands-Norge. Husholdning-enes tilpasning er dermed av stor betydning for den samlede virkningen av en renteendring på etterspørselen.
Økonomisk teori antyder flere ulike kanaler for hvordan renten påvirker konsumetterspørselen. Når husholdningene samlet sett er i netto gjeldsposisjon vil økt rente redusere den samlede disponible inntekten og dermed bidra til å redusere forbruket (inntektseffekten). En renteøkning fører også til at lånefinansiert forbruk og investeringer blir dyrere, slik at spareraten øker (substitusjonseffekten). En renteøkning vil samtidig dempe prisveksten på boliger og dermed gi en svakere utvikling i husholdningenes formue. Erfaringsmessig vil denne formueseffekten føre til at husholdningene sparer en større andel av inntekten sin for å kompensere formuestapet, jf. Brodin og Nymoen (1992)1. Det kan imidlertid ta noe tid før endringer i renten slår ut i boligformuen.
Tidligere har vi i arbeidet med inflasjonsrapportene benyttet en konsumlikning hvor husholdningenes inntekter og boligformue spiller en vesentlig rolle for konsumetterspørselen.
For å lage prognoser for utviklingen i boligformuen må boligprisutviklingen anslås, noe som erfaringsmessig er vanskelig. Utviklingen de siste årene tyder samtidig på at endringer i renten påvirker det private konsumet raskere enn det tidligere anslag på formueseffekten skulle tilsi. Fra og med Inflasjonsrapport 2/2000 har vi i arbeidet med anslagene benyttet en likning for det private konsumet hvor realrenten etter skatt har en direkte virkning på husholdningenes konsum i tillegg til inntekts- og formueseffektene. En slik sammenheng har støtte i data for perioden fra og med 1988. Formueseffekten betyr i så fall mindre enn tidligere antatt. Dette betyr dermed at anslagene for det private konsumet i mindre grad avhenger av anslagene for utviklingen i boligprisene.
En mulig forklaring på at renten kan påvirke privat konsum direkte er at en renteøkning gjør det mer lønnsomt å spare (substitusjonseffekten). Det kan også være at rentenivået er en indikator for husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi. En slik mulig sammenheng ble omtalt i en egen ramme om forventningsindikatoren for husholdningene i Inflasjonsrapport 2/2000. Erfaringsmessig har økte renter falt sammen med lavere forventninger, økt forsiktighet og lavere forbruk. Det er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål hvor stabil denne sammenhengen vil være over tid.
Stabil arbeidsledighet, men presset i arbeidsmarkedet tiltar
Arbeidsledigheten er fortsatt lav og stabil. Ved utgangen av januar var det om lag 2 000 flere registrerte ledige enn ved samme tid i fjor, se figur 4.15. Økningen kan hovedsakelig tilskrives økt ledighet i oljerelatert industri i Vest-Norge. Antallet ordinære tiltaksdeltakere steg noe gjennom fjoråret. Som følge av økende ledighet i offshore-relatert virksomhet ble bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak økt i 2000. Som ventet falt antall personer på arbeidsmarkedstiltak i januar.
Figur 4.15
Sysselsettingen innenfor industrien har falt siden andre halvår 1998, men utviklingen de siste månedene indikerer et mindre fall enn tidligere. Flere faktorer tyder nå på noe lysere utsikter. Konjunkturbarometeret for fjerde kvartal indikerer økt optimisme blant industrilederne, se figur 4.16. Teknologibedriftene forventer økt omsetning og høyere sysselsetting fremover. Imidlertid blir mangel på arbeidskraft nevnt som et økende problem både i Konjunkturbarometeret og i konjunkturrapporten fra Teknologibedriftenes Landsforening. Vi venter at industri- sysselsettingen holder seg om lag på dagens nivå ut beregningsperioden.
Figur 4.16
Etterspørselen etter arbeidskraft synes fortsatt å være sterk. Antallet ledige stillinger holder seg oppe i de fleste sektorer. Vi venter likevel at veksten i sysselsettingen blir moderat fremover. Yrkesfrekvensen er høy historisk sett, og vi ser lite potensiale for vekst i arbeidsstyrken utover den demografiske tilgangen. Økt sykefravær har bidratt til å redusere det effektive timeverkstilbudet. Samtidig vil innfasingen av to ekstra feriedager i år og neste år føre til ytterligere nedgang i arbeidstilbudet. Basert på forutsetningen om lavere rente og økt offentlig konsum anslås antallet sysselsatte personer å øke med ¾ prosent i år. For 2002 og 2003 ventes en sysselsettingsvekst på ½ prosent.
Vi venter ikke store endringer i ledigheten i årene fremover. Personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak ventes å utgjøre om lag ½ prosent av arbeidsstyrken. Basert på nasjonalbudsjettet anslår vi at antall personer på ordinære tiltak faller noe i år. Den registrerte ledigheten anslås å holde seg stabil rundt 2¾ prosent. AKU-ledigheten anslås til 3¼ prosent gjennom hele fremskrivningsperioden.
Figur 4.17
© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no