Norges forhold til Europa

Norge er geografisk, politisk, økonomisk og kulturelt en del av Europa. Gjennom medlemskap i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet støtter Norge aktivt opp om arbeidet for å sikre demokrati, grunnleggende menneskerettigheter og stabilitet i Europa. Norge valgte å bli stående utenfor da det som i dag er Den europeiske union ble opprettet på femtitallet. I stedet sluttet Norge seg til EFTA, som ble etablert i 1960. 25. september 1972 ble det avholdt en rådgivende folkeavstemning om norsk medlemskap i EU som gav et nei-flertall på 53,5 %. I en ny avstemning 28. november 1994 stemte 52,2 % av valgdeltakerne nei. Norges samarbeid og kontakt med EU dekker i dag de fleste av EUs aktiviteter. Hovedfeltene i samarbeidet er:

EØS-avtalen som gjør Norge til en del av det indre marked;
Schengen-samarbeidet som betyr felles grensekontroll og at norske borgere kan reise passfritt i hele Schengen-området;
Utenriks- og sikkerhetspolitikk som Norge har samarbeidet tett med EU om siden 1988.

Regjeringens europapolitikk er forankret i Soria Moria-erklæringen, som er den politiske plattformen for flertallsregjeringen utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Regjeringen vil føre en aktiv europapolitikk som ivaretar norske interesser overfor EU. Regjeringen baserer samarbeidet med EU på EØS-avtalen, og vil bruke de muligheter avtalen gir. Regjeringen vil også bidra økonomiske til sosial utvikling og løsning av miljøproblemene i Sentral- og Øst-Europa gjennom EØS-finansieringsordningene og gjennom prosjektstøtte til landene på Balkan. Det vil bli lagt vekt på økt debatt om vår rolle i Europa med deltagelse fra et bredt spekter av norsk samfunnsliv. Regjeringen tar ikke sikte på norsk medlemskap i EU.

(Oppdatert november 2005)