Europarådet
Norge var blant de ti europeiske land som grunnla Europarådet 5.
mai 1949. Det er den eldste av de europeiske samarbeidsorganisasjonene.
Formålet var å skape større enhet mellom medlemsstatene, legge til rette for
sosial og økonomisk utvikling og skape tilslutning til folkestyrets
grunnprinsipper, rettsstatsprinsippene og menaneskerettighetene.
Norge har lagt stor vekt på samarbeidet i Europarådet og støtter
fullt ut organisasjonens videre utvikling. Europarådet gjør etter norsk syn en stor
og betydningsfull innsats, særlig innenfor kjerneområdene menneskerettigheter,
rettsstat og godt styresett. Det er en viktig institusjon for å skape
stabilitet, motvirke konflikter og bygge demokratiet i vår verdensdel.
I dag har organisasjonen 46 medlemsland, dobbelt så mange som i
1989. Antall innbyggere i Europarådets medlemsland er dermed på over 800
millioner mennesker. Samarbeidet er i de senere årene utvidet, og omfatter
blant annet utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål,
utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø-
og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom
kommuner og regioner. Samarbeidet i Europarådet har resultert i et nettverk av
internasjonale avtaler og konvensjoner. Det finnes over 200 rettslig bindende
tekster som sørger for at medlemslandene overholder sine forpliktelser.
Utenriksdepartementet samarbeider med en rekke av fagdepartementene om
Europarådets aktiviteter.
Norge hadde formannskapet i Europarådet i 1989 og i 2004.
Formannskapsperiodene ga Norge en god anledning til å påvirke dagsorden i
Europarådet.
Norge ønsker å bruke Europarådet aktivt som det fremste forumet
for regelverks- og standardutvikling for menneskerettigheter, demokrati og
rettssikkerhet i Europa.
Norges hovedprioritering er å styrke det europeiske
menneskerettighetssystem og få igjennom nødvendig reform av Den europeiske
menneskerettsdomstol slik at den settes i stand til å behandle den sterkt
økende saksmengden.
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har ca. 80 000 saker
som venter på behandling. Prognosene går ut på at antall nye klager vil øke til
102 000 i 2010. Det pågår et viktig reformarbeid for å søke å rasjonalisere
Domstolens virkemåte slik at den fortsatt kan fylle sin viktige funksjon.
Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen skal blant annet
bidra til en mer rasjonell klageordning og effektivisering av domstolens
saksbehandling. Fra norsk side har vi fremhevet betydningen av at protokoll 14
trer i kraft så fort som mulig, at domstolens sekretariat må styrkes og at
statene selv må gjøre en betydelig innsats for å redusere domstolens
arbeidsbyrde ved å forebygge menneskerettighetsbrudd, sørge for effektiv
nasjonal prøvingsrett og for bedre veiledning til potensielle klagere.
Norge vil også styrke Europarådets rolle i konfliktforebygging
gjennom å støtte tiltak innen demokratibygging og interkulturell forståelse, og
være en pådriver for å styrke samarbeidet mellom Europarådet, EU, OSSE og FN.
Samarbeidet med andre organisasjoner kan skape synergieffekter og forhindre
dobbeltarbeid.
16. – 17. mai 2005 ble Europarådets tredje toppmøte avholdt i
Warszawa. Toppmøtet vedtok støtte til reform av domstolen, etablering av et
demokratiforum, interkulturell dialog med andre regioner og et forsterket
samarbeid med OSSE og EU. Gjennomføring av toppmøtets handlingsplan var tema
for Utenriksministermøtet i Strasbourg i november 2005 og vil fortsette å være
en prioritert oppgave i Europarådet i tiden fremover. På utenriksministermøtet
i mai i år overtok Russland formannskapet i Europarådet. Utenriksminister Støre
deltok på møtet og hadde samtaler med den russiske utenriksminister Lavrov.
Russland vil gjennomføre et bredt aktivitetsprogram i løpet av formannskapet.
Norge og Russland samarbeider bl.a. om å arrangere en konferanse om
funksjonshemmedes rettigheter i St. Petersburg i september.
For mer info se Europaportalen http://europaportalen.dep.no/
og Europarådets hjemmesider http://www.coe.int/
