Norsk engasjement på Vest-Balkan

Vest-Balkan (Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia (herunder Kosovo), Makedonia, Montenegro og Albania) står fremdeles overfor store utfordringer. Politisk stabilitet og ulike reformprosesser er ennå ikke trygt forankret i de respektive land i regionen. Landene står overfor betydelige økonomiske og politiske omstillings- og reformprosesser. Potensialet for konflikt er avtakende i regionen som helhet. Imidlertid ser en økende kriminalitet og sosial uro som følge av bl.a. politiske og økonomiske endringsprosesser i flere av landene.

Regionen er et høyt prioritert satsningsområde for EU, så vel i bredde som i dybde, og forventes å forbli et viktig område for det euroatlantiske utenrikspolitiske samarbeidet. Mye tyder på at den internasjonale bistanden overfor regionen i tiden fremover vil bli mer selektiv og mer fokusert på støtte til reformprosesser og den europeiske integrasjonsprosessen. Landene på Vest-Balkan er gitt perspektiv for stadig tettere samarbeid med, og eventuelt medlemskap i, EU. EUs Stabiliserings- og assosieringsprosess er revitalisert i forhold til de enkelte landene i regionen, samtidig som EU i økende grad påtar seg stadig større ansvar for internasjonale operasjoner som bl.a. politimisjonen EUPM og den EU-ledete militærmisjonen ALTHEA i Bosnia og Hercegovina.

Fra norsk side legges det vekt på å bidra til å fremme stabilitet, demokratisering og integrasjon av så vel landene enkeltvis, som regionen, i det Euroatlantiske samarbeidet. Norge bidrar i 2006 med ca. NOK 750 mill. til tiltak på Vest-Balkan. Bistanden går i hovedsak til støtte for fredsprosesser og viktige reform- og utviklingsprosesser som finner sted i regionen med økt fokus på demokratiseringstiltak, tiltak av mer langsiktige og kapasitets- og institusjonsbyggende karakter og næringsutvikling. En begrenset humanitær innsats er i første rekke rettet mot minerydding og tiltak for flyktninger og internt fordrevne og svake grupper (syke, eldre og barn) og konsentreres der behovene til enhver tid er størst. Det legges vekt på at tiltakene støtter opp om bærekraftig retur.

Det gis betydelig bistand til tiltak til reform av politi- og justissektoren i landene på Vest-Balkan. Prosjektene omfatter politiopplæring, rådgivning og reformarbeid. Støtte til bekjempelse av organisert internasjonal kriminalitet med vekt på korrupsjon og handel med kvinner og barn gis prioritet. Samarbeidet med Justisdepartementet om sekondering av juridisk fagpersonell fra ”Styrkebrønnen” videreføres. Det legges vekt på å støtte tiltak for å styrke landenes samarbeid med Jugoslaviadomstolen (ICTY), og til overføring av ICTY-saker til nasjonale domstoler. Det legges videre opp til fortsatt sterkt engasjement innen forsvarsreform, herunder styrket sivil kontroll og styring med militære og etterretningsstyrker, samt demobiliseringstiltak.

Det legges vekt på å støtte tiltak som støtter opp om fredsprosesser i regionen, herunder Dayton-prosessen i Bosnia-Hercegovina, Ohrid-prosessen i Makedonia og Covic-prosessen i Sør-Serbia, og tiltak til fremme av inter-etnisk dialog og forsoningsprosesser. Støtte til tiltak rettet mot barn, unge og kvinner, vektlegges - herunder støtte til arbeidet for menneskerettigheter, både gjennom styrking av lokale NGO’er, og myndighetsorganer, som for eksempel ombudsmannsinstitusjoner. Det er etablert utdanningssamarbeid både bilateralt med Bosnia-Hercegovina og Serbia, og regionalt gjennom Utdannings- og forskningsrådet. Det gis støtte til kompetanseoverføring innen skogbruk- og landbrukssektoren og innen miljøvern..Støtte til regionale tiltak kanaliseres som regel gjennom Stabilitetspakten for Sørøst-Europa.

Norges prosjektbistand til Vest-Balkan kanaliseres hovedsakelig gjennom norske frivillige organisasjoner, norske statsinstitusjoner, FN-systemet og andre multilaterale aktører.

Se også:

Rapport. Norges innsats mot handel med kvinner og barn på vest-Balkan i 2004.
Stortingsmelding nr. 13 (1999-2000) om hovedtrekk i fremtidig norsk bistand til landene i Sørøst-Europa
Vest-Balkan-seksjonen
Parlamentssalen i Bosnia-Hercegovina gjenåpna

(Sist oppdatert: september 2006)