Stille innkrevingen i bero

Beskrivelse av: Foreldelse av krav, Stille innkrevingen i bero, Uerholdelige krav

I Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 5.4.3 fremgår det at:

Dersom det etter en grundig vurdering blir klart at det for tiden ikke er mulig å inndrive kravet, kan innkrevingen stilles i bero. Det samme gjelder dersom kostnadene ved fortsatt innkreving overstiger forventet innbetaling. Innkrevingen skal gjenopptas dersom det senere blir grunnlag for det.

 

Dersom det er lite sannsynlig at et krav vil bli gjort opp, dvs. at det foreligger et forventet tap, skal kravet føres ut av reskontro og regnskapet. Det skal dokumenteres hva som har vært gjort for å få kravet innfridd. Kravet vil fortsatt bestå overfor debitor og kan gjøres gjeldende igjen på et senere tidspunkt dersom mulighetene for å kunne oppnå dekning endrer seg. Så lenge et krav fortsatt kan gjøres gjeldende overfor debitor, skal virksomheten ha oversikt over kravet, selv om det er ført ut av reskontro og kostnadsført i regnskapet. Virksomheten kan benytte reskontrofunksjonalitet til å holde slik oversikt.

 

Hvis kravet på et senere tidspunkt blir gjort opp, skal det innbetalte beløpet inntektsføres i virksomhetsregnskapet.

 

I tilfeller der innkrevingen er stilt i bero, skal de fremtidige innkrevingsmulighetene nøye vurderes før utløpet av foreldelsesfristen for kravet, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Dersom det fortsatt er muligheter for dekning av kravet i fremtiden, skal foreldelsesfristen avbrytes. I motsatt fall kan virksomheten la kravet bli foreldet. Virksomheten skal gi retningslinjer om hvem som kan beslutte å unnlate å avbryte en foreldelsesfrist og vilkårene for dette, herunder eventuelle beløpsgrenser for fullmakten.

 

For oppfølging av krav som har oppstått gjennom skatter, avgifter, bidrag, utlån og lignende, kan det være gitt egne regler i særlov, forskrift, avgiftsvedtak mv.

 

Å stille innkreving i bero fordi det er manglende muligheter til å inndrive kravet fra debitor, innebærer at kravet inntil videre ”settes til side”. Slike krav blir også ofte kalt uerholdelige. Det har ingen rettslig konsekvens at kravet er stilt i bero. Kravet vil fortsatt bestå overfor skyldneren og kan gjøres gjeldende igjen på et senere tidspunkt, dersom mulighetene for å kunne oppnå dekning (betaling) endrer seg. Virksomheten må derfor ha oversikt over krav som er stilt i bero. Skyldneren skal ikke gis melding om at kravet er stilt i bero. Under oppfølging av krav er det beskrevet aktiviteter før kravet stilles i bero.

Vilkår
Følgende vilkår bør være oppfylt før en stiller et krav i bero:

      -  at det er ikke mulig å inndrive kravet, som eksempelvis kan være
                  o       at skyldner flytter til et annet land der det i praksis er    
                        vanskelig eller utelukket å gjennomføre tvangsinndrivelse 
                  o       at skyldner ikke har verdier eller er uten inntekt til å
                        oppfylle kravet helt eller delvis, det kan ikke tas utlegg

-         at kostnadene ved fortsatt innkreving eller innfordring overstiger forventet innbetaling. En avgrensning som kan vurderes i slike tilfeller, er at virksomhetene stiller i bero krav som er mindre en ett rettsgebyr [1]

( [1] Pr 1.1.2006 var rettsgebyret på kr. 860,-, se også lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr)

 

Dokumentasjon - stille innkrevingen i bero

Det skal dokumenteres hva som har vært gjort for å få kravet innfridd. Dokumentasjonen bør minst inneholde:

-         antall purringer/varsler og betalingsoppfordringer

-         om skyldner har tatt kontakt

-         eventuell dokumentasjon for begjæring om utlegg og utfallet av utleggsforretning

-         eventuell sak om gjeldsordning

-         angivelse av hvilke krav som skal stille i bero og hva som er grunnlaget for disse

-         oversikt over skyldneres inntekt, formue og gjeld, dersom dette kan fremskaffes

 

Om foreldelse av krav

I tilfeller der innkrevingen er stilt i bero, må de fremtidige innkrevingsmulighetene nøye vurderes før utløpet av foreldelsesfristen for kravet, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Reglene om foreldelse av fordringer på penger eller andre ytelser fremgår av foreldelsesloven. I loven angis de frister og krav som stilles for å kunne avbryte foreldelse. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, og utgangspunktet er den dagen da fordringshaveren (virksomheten) tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse av kravet. Virksomheten skal sikre seg at kravene følges opp før foreldelsesfristen utløper og at det gjøres en ny vurdering av mulighetene for å få kravet dekket av skyldner. Dersom en vurdering er at fristen skal avbrytes må det iverksettes tiltak. Tiltakene kan blant annet være å gjennomføre tvangsfullbyrdelse, se oppfølging av krav.

 

Dersom virksomheten unnlater å avbryte foreldelsesfristen, innebærer dette at kravet bortfaller og kan senere ikke gjøres gjeldende overfor skyldneren. Det skal foreligge retningslinjer i virksomheten om hvem som kan beslutte å unnlate å avbryte foreldelsesfristen.  Virksomhetslederen har denne myndigheten og kan delegere denne, dersom noe annet ikke følger av bestemmelser eller retningslinjer for innkrevingen av kravene.

 

Følgende vilkår kan brukes som grunnlag for å unnlate å avbryte foreldelsesfristen

-         at det ikke kan oppnås kontakt med skyldneren og en ikke vet om skyldneren fortsatt eksisterer, og en ikke vet skyldneres status med hensyn til inntekter og formuesforhold

-         beløpsgrenser for eksempel at krav inklusive gebyrer er mindre enn et rettsgebyr, og at det ikke er økonomisk forsvarlig å ha kravet til videre oppfølging

 

Regnskapsmessig behandling
Virksomheten skal bokføre utstedte krav (fakturaer) i reskontroen, og det vanlige er at kravene bokføres som inntekt i virksomhetsregnskapet, se oppfølging av krav. Inntekten skal ikke rapporteres til statsregnskapet før betalingen har skjedd (jf. kontantprinsippet). Dersom virksomheten har besluttet at et krav skal stilles i bero er det vanlig at det fortsatt er registrert i reskontroen for oppfølging. En løsning kan være at virksomheten bokfører det i virksomhetsregnskapet foreløpig som en utgift (eller til kredit på inntektskontoen) og avsetter det på en egen konto i samme gruppe som øvrige kundefordringer.

Virksomheten vil da ha oversikt over krav som er stilt i bero, se eksempel nedenfor. I eksempelet er det vist føringer på en konto for tap på fordringer, denne kan i virksomhetsregnskapet være knyttet til konto for inntekten. Kravet er ennå ikke konstatert som tapt, regnskapsmessig behandling av krav som er konstaterte, er vist under ettergivelse av krav. 

	Konto i regnskapet	Tekst
Debet	Tap på fordringer	Hovedkravet som er stilt i bero
Debet	Tap på fordringer	Purregebyr og renter beregnet på kravet
Kredit	Avsatt til tap fordringer	Krav som stilles i bero
Kredit	Avsatt til tap fordringer	Purregebyr og renter beregnet på kravet

 

Bokføringen dokumenteres med beslutningen om å stille innkreving i bero, og med grunnlaget for kravet.

Referanse til:

Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 5.4.5

Relaterte temaområder:
Inntekter

Se også:
Ettergivelse av krav
Oppfølging av krav
Opphørte krav

Foreldelsesloven - av 1979-05-18 nr.18 
Rettsgebyrloven - av 1982-12-17 nr. 86

Sist oppdatert: 18.10.2007