Arbeidskonto er benevnelsen på de bankkontoene virksomheten skal benytte for å formidle inn- og utbetalinger. Arbeidskontoene opprettes i de bankene som Senter for statlig økonomistyring har inngått rammeavtale med. Som regel har virksomheten minst en arbeidskonto for utbetalinger og en arbeidskonto for innbetalinger. Virksomheter med særskilte fullmakter ("nettobudsjetterte virksomheter") og statlige fond etableres normalt med en oppgjørskonto i Norges Bank. Oppgjørskontoen benyttes for både inn- og utbetalinger (se også Finansdepartementets rundskriv R-104 om retningslinjer for oppgjørskonti i konsernkontosystemet i Norges Bank). Årsaken til at arbeidskontoer opprettes er blant annet at bankene skal kunne gjennomføre oppgjør av betalinger mot virksomhetens oppgjørskonto i Norges Bank, og gjennomføre utbetalinger og innbetalinger. Se for øvrig omtale under statens konsernkontoordning.

Opprette en arbeidskonto
Arbeidskonto opprettes i en av de bankene Senter for statlig økonomistyring har inngått rammeavtale med, se statens konsernkontoordning. Virksomheten velger bank etter gjennomføring av en minikonkurranse i henhold til veileder (lenke til eget dokument), og gjør et avrop (bestiller banktjenester) på rammeavtalen med banken. Virksomheten kan velge å benytte flere banker, med separate avrop. Avropet gjøres på et standardisert skjema utarbeidet av Senter for statlig økonomistyring. Skjemaet finner du her (lenke til egen side).

Hvis det er ønskelig, kan virksomheten opprette flere enn to arbeidskontoer i banken. I noen tilfeller vil banken kreve at det opprettes flere kontoer for å skille mellom ulike typer av betalinger.

Virksomheten og banken må gjennomføre enkelte oppgaver ved opprettelse av arbeidskonto. Noen oppgaver må gjennomføres hver gang, mens andre gjennomføres bare ved nyopprettelse eller ved endring. Følgende punkter kan være nyttig i en sjekkliste ved opprettelse av arbeidskonto:

• Er virksomheten en ny kunde for banken, lager banken et kontoåpningsskjema, med navn, adresse og organisasjonsnummer. Grunnlaget er avropet virksomheten har sendt til banken.
• Det må lages avtaler som tilknyttes kontoen for å sikre at inn- og utbetalinger skjer i henhold til kravene i statens konsernkontoordning. Eksempler på dette er avtale om kommunikasjon for sending av datafiler og avtale om autorisasjon av betalingsoppdrag. Det er vanlig at banken i samarbeid med virksomheten setter opp forslag til hvilke avtaler som skal opprettes.
• Virksomheten må også angi hvem som kan disponere en arbeidskonto for utbetalinger. Banken har egne fullmaktskort som fylles ut for dette formålet.
• Banken skal ha melding fra virksomheten om hvilke oppgjørskontoer i Norges Bank den skal bruke for å (a) belaste – for utbetalinger – eller (b) godskrive – for innbetalinger. Virksomheten må også påse at det sendes melding til Norges Bank (via fagdepartementet) om hvilke(n) arbeidskonto(er) som skal knyttes til en oppgjørskonto. Dette må gjøres før kontoene tas i bruk. Meldingen er både bankens og Norges Banks grunnlag for å gjennomføre oppgjøret automatisk. Meldingen kan skje ved at det fylles ut et vedlegg til avropet. Vedlegget til avropet finner du her (lenke til egen side). Oppgjørskontonummer med tilhørende arbeidskontonummer må være med i en slik melding.
• Virksomheten må gi melding til eget departement om opprettelse av en ny arbeidskonto og hvilken oppgjørskonto den skal knyttes til. Departementet sender deretter melding til Norges Bank om dette.

Avvikle eller avslutte en arbeidskonto
Skal en arbeidskonto avvikles eller avsluttes, må virksomheten gi banken beskjed om å stanse overføringer mellom arbeidskonto og oppgjørskonto. Norges Bank må også gis melding om avvikling av en arbeidskonto og hvilken oppgjørskonto den er knyttet til. Melding til Norges Bank sendes fra virksomheten via fagdepartementet.

Grunnen til at dette må gjøres, er å sikre at det ikke kan foretas transaksjoner på oppgjørskontoen etter at arbeidskontoen er stengt. Så lenge det eksisterer et avrop som ikke er tilbakekalt, har banken en slik rettighet.