Opptrappingsplanen for psykisk helse er en økonomisk forpliktende plan som ble vedtatt i Stortinget i 1999, og skal vare frem til 2008. Planen innebærer en styrking og omstrukturering av tjenestene til et mer desentralisert hjelpetilbud. Tiltakene skal bidra til mer mestring og selvstendighet for mennesker med psykiske lidelser.
Bakgrunnen for planen er Stortingsmelding nr. 25 Åpenhet og helhet som beskriver utfordringene i tjenestene til mennesker med psykiske lidelser. I 2005 ble det utarbeidet tydeligere mål for å kunne nå de overordnede målsettingene om faglig kvalitet, tilgjengelighet til tjenestene, brukermedvirkning, mer forebygging og økt åpenhet om psykisk helse.
Desentralisert tilbud
Nedbyggingen av de store sentralinstitusjonene startet på 1960-tallet i tråd med utviklingen i andre vestlige land (SINTEF, WHO). Opptrappingsplanen innebærer en styrking og omstrukturering av tjenestene til et mer desentralisert hjelpetilbud. Det bygges opp et desentralisert hjelpenettverk, bestående av distriktspsykiatriske sentre (DPS), ambulante team, omsorgsboliger med nødvendig bistand og andre kommunale tjenester slik at folk får tilbud om hjelp og behandling nær der de bor. Målet er at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve et mest mulig vanlig og selvstendig liv, og kunne mestre tilværelsen på best mulig måte.
Kvalitet og innhold
Målene i Opptrappingsplanen dreier seg om kompetanseheving, økt antall polikliniske konsultasjoner for voksne og for barn, økt antall kvalifisert personell, flere døgnplasser ved DPS, flere omsorgsboliger og tiltak for arbeid og aktivisering. De siste årene vil innsatsen i hovedsak dreie seg om kvaliteten og innholdet i tjenestene.
Opptrappingsplanen i kommunen
I denne satsingen har kommunen en sentral plass i utviklingen av de psykiske helsetjenestene. Målet er at kommunens ansvar for å gi behandling, pleie og omsorg skal gjelde for mennesker med psykiske sykdommer som for alle andre. Alle mennesker har rett til velferd, sosial kontakt og å oppleve livet som meningsfylt. Sosiale rettigheter handler bl.a. om retten til egen bolig, en økonomi til å leve av, arbeid, utdanning, struktur i hverdagen, dyrke interesser sammen med andre og treffe beslutninger om egen tilværelse. Det handler om medvirkning i eget liv, brukermedvirkning. Brukermedvirkning er senere innskjerpet i flere føringer fra myndighetene. I Rundskriv IS-1/2006, Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2006 står det bl.a., sitat: "Samarbeid med brukere/pårørende, og deres organisasjoner, både på individnivå og systemnivå er viktig for å få til gode tjenester for psykisk helsearbeid". Individuell plan er et godt verktøy for kartlegging og strukturering av hjelpebehovet. For helse- og sosialarbeidere vil aktiv deltakelse fra den som søker hjelp føre til at de får en ny rolle i forhold til brukeren; man er ikke en ekspert, men en medarbeider - en som er med på veien. Det handler om livskvalitet, for alle mennesker.
The directorate for health and social affairs, Postbox 7000 St. Olavs plass
/ Universitetsgata 2, 0130 Oslo, Norway Tel: + 47 810 20 050, Fax: + 47
24 16 30 01, webredaktor@shdir.no
Sosial- og helsedirektoratet, PB 7000 St. Olavs plass/Universitetsgata 2,
0130 Oslo Tel.: + 47 810 200 50, Faks: + 47 24 16 30 01 Org.nr. 983 544
622 webredaktor@shdir.no