B.innst.S.nr.5 (1995-1996)
Innstilling fra kommunalkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finans- og tolldepartementet m.v.

III. Generelle merknader

       Som grunnlag for behandlingen av statsbudsjettet for 1996 viser komiteen også til brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 25. oktober, 26. oktober, 3. november og 14. november 1995, samt brev fra Justisdepartementet av 23. oktober 1995, alle som svar på spørsmål fra komiteen. Ved brev av 20. oktober 1995 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet er Stortinget meddelt at det er gjort korreksjoner i St.prp. nr. 1 (1995-1996) på side 208, 1. og 2. avsnitt (tekst i kursiv er feilplassert i proposisjonsteksten) og på side 212 (ord i kursiv er falt ut i proposisjonsteksten). Brevene fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og Justisdepartementet er vedlagt innstillingen som utrykt vedlegg.

1. Innledning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, lederen, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis-Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, alle unntatt medlemmene fra Høyre, peker på at en sterk og effektiv offentlig sektor er et nødvendig fundament for å kunne videreutvikle velferdssamfunnet og sikre sysselsettingen i hele landet. Ikke minst er det viktig at kommunene og fylkeskommunene fortsatt tildeles en sentral rolle i dette arbeidet. Den kommunale sektoren er selve bærebjelken i velferdsutviklingen. Det er her lokaldemokratiet utøves, og det er her den videre utviklingen i velferden må komme. Flertallet vil framheve viktigheten av å utvikle velferdstilbudene der folk bor. Målet med dette er både å øke tilgjengeligheten til og innflytelsen over de offentlige tjenestene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det økonomiske opplegget for 1996 søker å videreutvikle den norske velferdsstandarden.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringens budsjettopplegg er lagt i samsvar med målet om å legge til rette for en varig økning i sysselsettingen.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at kommunal sektor spiller en meget viktig rolle innenfor sysselsettingspolitikken særlig fordi mange av samfunnets mest fundamentale behov blir ivaretatt av de som er ansatt i kommuner og fylkeskommuner, og fordi offentlig forvaltning bidrar sterkt med distriktsarbeidsplasser. Dette flertallet viser her til at den offentlige sektor har sysselsatt om lag 100.000 flere fra 1986 til i dag. Veksten skyldes økt tjenesteproduksjon og nye oppgaver bl.a. PU-reformen og oppgaver innen miljøvern.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til en rekke forslag i Stortinget for å sette deling av arbeid på den politiske dagsorden. Dette medlem viser til at ulike former for deling av arbeid vinner stadig bredere støtte, både i fagbevegelsen, miljøbevegelsen, og i andre politiske partier.

       Dette medlem viser til Arbeiderpartiets programrådslag der etter- og videreutdanning omtales som en viktig reform for fremtiden. Dette medlem viser til Dok.nr.8:71 (1994-1995) fra Øystein Djupedal om lovfestet rett til etter og videreutdanning. En etter- og videreutdanningsreform er en viktig reform ut fra tre forhold:

       Dette medlem vil understreke at en etter- og videreutdanningsreform er et viktig ledd i en strategi for deling av arbeid. I forbindelse med B.innst.S.nr.12 (1995-1996) fra Kirke- og utdanningskomiteen har Sosialistisk Venstreparti fulgt opp og gjort en begynnende konkretisering av etter- og videreutdanningsperspektivet. Det vises bl.a. til forslag om 20 mill. kroner til omgjøring av ledig studiekapasitet ved Høgskolenes ingeniørutdanning til etter- og videreutdanningsplasser for denne yrkesgruppen. Dette medlem viser også til forslag i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) om 9 mill. kroner til forsøk med 6-timersdag.

       Det vises for øvrig til merknad under kap. 591.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at et flertall i Kirke- og utdanningskomiteen gikk inn for en bevilgning på 20 mill. kroner til ekstraklasser for voksne i videregående opplæring. Det ble også flertall for å be Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurdere å omgjøre Gerhard Schøning skole til en statlig voksenopplæringsinstitusjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Arbeidsdirektoratets tall fra januar til oktober 1995 med en urovekkende utvikling knyttet til kvinneledighet. Mens ledigheten går sakte ned for menn, øker den for kvinner. Samtidig ser vi at langtidsledigheten øker, og at kvinnene står for omtrent hele denne økningen. Tall fra Arbeidskraftundersøkelsen viser i tillegg at det har blitt flere kvinner og færre menn blant de undersysselsatte. I 3. kvartal var hele fire av fem kvinner undersysselsatte. Flertallet mener det er nødvendig å gjøre nærmere analyser av hvorfor ledigheten blant kvinner øker. En slik analyse bør følges opp med adekvate tiltak.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til å reise debatt om lønnsnivå i fylkene, både knyttet til administrative toppstillinger og heldagspolitikere.

       Dette medlem mener at det bør være en sammenheng mellom lønnsnivå for toppstillinger i fylkene og fylkeskommunenes økonomi. Dette medlem mener det kan virke urimelig at topplederlønningene blir lønnsdrivende, samtidig som fylkene foretar innstramminger i budsjetter for å balansere inntekter og utgifter. Dette medlem etterlyser en bedre balanse mellom topplederlønninger, antall lederstillinger og aktivitetsnivå i fylkeskommunene. Dette medlem vil på denne bakgrunn be departementet vurdere å komme tilbake til denne saken, eventuelt utforme et tilleggsmandat til Rattsø-utvalget.

       Dette medlem viser også til at avlønningen av heldagspolitikere er svært forskjellig mellom fylkene. Dette medlem vil be departementet ta opp disse spørsmål med Kommunenes Sentralforbund med sikte på utarbeidelse av felles retningslinjer for politikerlønninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til St.meld. nr. 32 (1994-1995), og vil komme tilbake til alle forhold vedrørende kommunestruktur, organisasjons- og administrasjonsforhold i tilknytning til behandlingen av meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene i Stortinget har støttet forslag om å få utredet deling av arbeid og foreslått igangsetting av forsøk med 6-timersdag.

       Disse medlemmer er enig i at det er nødvendig både å få analysert og satt inn tiltak mot den økte kvinneledigheten. Den målte stigningen i arbeidsledigheten blant kvinner i en tid med sysselsettingsvekst skyldes i stor grad at flere melder seg ledig enn tidligere.

       Disse medlemmer vil påpeke at for mange skjer dette ut fra et bevisst ønske om å komme ut i arbeidslivet, mens det for andre, spesielt kvinner med mindreårige barn, skjer ut fra økonomiske hensyn. Den økonomiske utviklingen i Norge de senere årene har medført at få barnefamilier i dag er i stand til å klare seg på en arbeidsinntekt.

       Disse medlemmer viser til at det er foretatt undersøkelser som viser at svært mange småbarnsfamilier ønsker at en av foreldrene kunne være hjemme de første årene av barnas liv. Disse medlemmer viser videre til at disse partiene, for å imøtekomme dette behov, i sine alternative budsjett også for 1996 går inn for en økning av småbarnstillegget, henholdsvis en ordning med kontantstøtte for småbarnsforeldre.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive partiers merknader og forslag i B.innst.S.nr.2 (1995-1996).

2. Kommuneøkonomien

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det etter Regjeringens beregninger er lagt opp til en inntektsvekst i kommunesektoren fra 1995 til 1996 på 1,2 mrd. kroner, dvs. 3/4 %. Dette er i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen. Kommunenes samlede inntekter neste år blir dermed 166 mrd. kroner.

       Flertallet peker på at kommunesektorens inntekter i 1995 hittil har økt mer enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett 1995 og kommuneøkonomiproposisjonen. Regjeringen foreslår at sektoren får beholde hele merøkningen på 1,2 mrd. kroner.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen vil videreføre de tilleggsbevilgninger til kommunesektoren - blant annet til sykehus - på i alt 450 mill. kroner som ble vedtatt i Revidert Nasjonalbudsjett. Dette bidrar til at kommunesektorens inntektsnivå i 1996 blir 450 mill. kroner høyere enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen.

       Flertallet viser til at det i budsjettet ligger en noe svakere vekst i de frie inntektene enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen. Flertallet har merket seg at dette skyldes satsingen på helse- og sosialsektoren gjennom øremerkede tilskudd.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen av fordelingsmessige grunner forslår å redusere skattørene med 0,5 % for forskuddspliktige skattytere for kommunene og 1,25 % for etterskuddspliktige skattytere for fylkeskommunene. Dette på grunn av at den kommunale skatteinngangen har hatt en sterkere økning enn forventet. Dette reduserer skatteinntektene med 2,1 mrd. kroner mens rammetilskuddet øker tilsvarende.

       Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ser av budsjettet at det har vært en relativt sterk vekst i de kommunale avgiftene. De kommunale avgifter er nå i en størrelsesorden av 20 mrd. kroner. Denne veksten gjenspeiler også en reell volumvekst i kommunale tjenester og avspeiler derfor det høye servicenivået og den desentraliserte velferdsveksten vi har hatt i Kommune-Norge. De kommunale avgiftene er begrenset til å dekke faktiske kostnader.

       Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil likevel peke på viktigheten av å få en lik pris for like tjenester over hele landet. Forskjell på avgiftsnivået kommunene i mellom må så langt det er mulig begrenses. Dette flertallet har registrert at kostnadene ved enkelte kommunale tjenester kan skape betalingsvansker for vanskeligstilte grupper. Dette flertallet er derfor innstilt på at disse forhold må vises oppmerksomhet ved framtidige avgiftsfastsettelser.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at de kommunale avgiftene er begrenset til å dekke faktiske kostnader, men på grunn av ulik tolkning av retningslinjene, slår det ut i tildels betydelige variasjoner i avgiftene. Dette medlem vil videre peke på at det også praktiseres ulik definisjon av arealberegningen, som resulterer i store forskjeller i avgiftsstørrelsen.

       Dette medlem mener det er viktig å få en mest mulig lik pris for like tjenester over hele landet og vil derfor be Regjeringen å revidere retningslinjene, slik at en får et mer ensartet beregningsgrunnlag for fastsetting av de kommunale avgifter.

       Dette medlem fremmer forslag om dette under pkt. 4.1.2 i innstillingen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien betyr uendret aktivitet fra 1995 til 1996. Selv om det isolert sett har vært inntektsvekst i kommunesektoren de siste år, så har også kommunesektoren blitt pålagt en rekke nye og endrede oppgaver.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett i B.innst.S.nr.I (1995-1996) der det legges opp til en sterk satsing på kommunesektoren. Hovedelementene i denne satsingen er:

       I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti en økning av skjønnsmidlene på 500 mill. kroner. Dette innebærer en total økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 5,2 mrd. kroner.

       Dette medlem er bekymret over forskjellsutviklingen i kommunene. Kommuner innen samme fylke kan ha forskjeller på over 100 % på bevilgning f.eks. pr. elev i grunnskolen, aldershjemsdekningen og kulturtilbudet. Sosialistisk Venstreparti mener utjevning av forskjeller mellom kommuner bør være det mest sentrale element i den gjennomgangen av inntektssystemet som kommer i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1997. Gjennom økte bevilgninger til skjønnsposten og økte utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i statsbudsjettet for 1996, vil en del av forskjellene mellom kommunene kunne reduseres.

       Dette medlem mener at fordelingen mellom skattøret og rammeoverføring er viktig for å sikre utjamning mellom ulike kommuner, i forhold til innbyggertall, inntektsnivå pr. innbygger, næringsgrunnlag, demografi m.m. Dette medlem mener totalt sett det ikke er forsvarlig å gå ytterligere ned med skattøret i 1996, særlig alvorlig er situasjonen for fylkeskommunene. Det er også verdt å merke seg at store og mellomstore byer og tettsteder kommer økonomisk dårlig ut med det varslede kuttet i skatteinntektene. Dette medlem går derfor inn for uendret skattørenivå.

       Dette medlem ser med økende uro på veksten i kommunale avgifter. Tendensen til økt skatt på sykdom er særlig bekymringsfull. Dette medlem vil fremme forslag om å bevilge 70 mill. kroner som kompensasjon til kommuner som fjerner egenandeler på hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Dette medlem viser videre til B.innst.S.nr.I (1995-1996) der det fremmes forslag om at det gjennomføres en undersøkelse av de samlede fordelingsvirkningene av ulike egenbetalings- og gebyrordninger. Kommunenes inntekter fra avgifter, gebyrer og egenandeler vil i 1996 være på over 20 mrd. kroner. På denne måten er det vokst fram et skjult skattesystem, uten at de fordelingsmessige virkningene er vurdert.

       Dette medlem viser til at proposisjonen under kap. 3 omtaler foregrepet hjemfall og tilbakesalg av kraftverkene Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl. Dette medlem vil bemerke at slike saker skal det forhandles om med berørte kommuner, jf. industrikonsesjonsloven. Det er derfor ikke i tråd med regler og praksis å ta dette direkte inn budsjettet, uten at sakene er ferdigforhandlet.

3. Regional- og distriktspolitikken

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, viser til at målet med distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret samt å utvikle like gode levevilkår over hele landet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, peker på at målet for den statlige innsatsen er å gjøre distriktene til reelle alternativer for lokalisering av næringsliv og bosetting. Dette flertallet vil understreke viktigheten av at statlige midler brukes til å utløse initiativ som kan bidra til å utnytte den enkelte regions fortrinn til landets og regionens beste. De statlige virkemidlene må utformes slik at de mer effektivt bidrar til å motvirke de naturgitte ulikhetene som preger landet vårt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettet bebuder en aktiv satsing på regional- og distriktspolitikk. På tross av stramme budsjettrammer øker operasjonsrammen, som viser aktivitetsnivået, på 4,9 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har også merket seg at to nye regionalpolitiske områder blir prioritert i dette programmet. Det gjelder « Omstilling Østfold/Grenland » og INTERREG. Begge satsingsområdene kan bidra til å skape ny giv og vekst i henholdsvis omstillings og grenseregioner. Flertallet anser dette som en positiv målsetning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at partiets mål for distriktspolitikken er at bosetting og folketall skal opprettholdes i alle kommuner. For å nå disse mål trengs mer statlig støtte og mer politisk styring av utviklingen på alle viktige politikkområder.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens vektlegging av regionalpolitikk går på bekostning av distriktene. I regionalpolitikken blir interne forskjeller i regionen flatet ut og forskjellen mellom senter og periferi øker. Dette ser vi bl.a. ved at det skjer utstrakt flytting fra utkant til senter innen regionene. Dette medlem frykter at mange regionsentra som i dag vokser seg sterke på bekostning av utkantene, vil møte økende problemer fordi disse sentra ofte er avhengig av den verdiskaping og næringsutvikling som skjer i utkanten. Den avhengighet og balanse som har vært i norsk distriktspolitikk er sterkt utsatt og gir grunn til bekymring. Dette medlem vil her understreke betydningen av en arbeidsintensiv fiskeri- og landbrukspolitikk.

       Dette medlem viser til at det tradisjonelt har vært konsensus om at næringslivet i distriktene skal ha så like konkurransebetingelser som mulig i forhold til sentrale strøk av landet. For å følge opp denne målsetning har like priser og likt servicenivå på post- og teletjenester vært av sentral betydning. Liberaliseringen av teletjenester fra 1998 og nedlegging av postkontor m.m. vil føre til svekkede konkurransebetingelser for næringslivet i distriktene. Dette medlem vil be om at det legges fram en egen melding om næringsliv og nyetableringer i distriktene i en situasjon med endrede konkurransebetingelser.

       Dette medlem mener at SND svikter som instrument for etablering av små og mellomstore bedrifter og virksomheter i distriktene. Det er derfor beklagelig når Regjeringen foreslår å svekke bevilgningene til kommunal og regional næringsutvikling. Dette til tross for at det er dokumentert god effekt av disse virkemidlene. Dette medlem vil foreslå en styrking av kommunal- og regional næringsutvikling på 200 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under de enkelte kapitler.

4. Bolig

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det er et hovedmål for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø. Flertallet vil her fremheve betydningen av en Husbank som fungerer godt for folk flest. Husbanken har vært inngangsbilletten til boligmarkedet for store grupper i det norske samfunn. En fortsatt sterk Husbank med generelle konkurransedyktige lånevilkår vil være den beste garantien for dette også i framtida. Ikke minst er det viktig at Husbanken representerer kontinuiteten i norsk boligbygging i de perioder der de private bankene ikke strekker til.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen i budsjettet for 1996 følger opp den omlegging av Husbanken som ble skissert i St.meld. nr. 34 (1994-1995) og er enige i målene for denne, nemlig: Muligheten for langsiktig økonomisk planlegging, en rimelig inngangsbillett til boligmarkedet for unge i etableringsfasen, generelt god boligkvalitet og gode løsninger, økt byfornyelse, gode boforhold og rimelige boutgifter for eldre, funksjonshemmede og andre prioriterte grupper.

       Disse medlemmer vil framheve viktigheten av at Husbanken forblir konkurransedyktig, også i en omstillingsfase, og at vilkårene derfor ikke forverrer seg betydelig for store kundegrupper. På denne måten vil vi kunne forebygge at et kortsiktig gevinstønske fører til en uønsket refinansiering bort fra Husbanken.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i budsjettet for 1996 satser på å øke midlene til byfornying med bakgrunn i St.meld. nr. 14 (1994-1995). Dette er et viktig satsingsområde i landets storbyer, ikke minst er det viktig å stimulere byfornyelse og bomiljø i Oslo indre øst-områdene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringen i St.meld. nr. 34 (1994-1995) og de forslag som fremmes i budsjettet for 1996 innebærer en nedbygging av Husbanken som en sosial boligbank. Den husbankmodellen Regjeringen legger opp til vil i stor grad bli et utvidet sosialkontor, uten de viktige styringsinstrumenter knyttet til konjunktursvingninger og kvalitetsforbedringer i boligmassen som har vært lagt til grunn. Dette medlem viser også til at den rammen Regjeringen legger til grunn for Husbanken i 1996 er et varsel om en bank som i svært liten grad vil ha rammer til å gi ordinære boliglån.

       Dette medlem mener at Husbanken bør bestå som en generell boligbank og med låneordninger i stor grad som i dag. Det vises for øvrig til merknad under kap. 2412 Husbanken og i innstillingen til St.meld. nr. 34 (1994-1995).

5. Arbeidsmarkedstiltak og formidling

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på viktigheten av at arbeidsmarkedspolitikken aktivt tilpasses utviklingen på arbeidsmarkedet. Utsiktene til vekst i etterspørselen etter arbeidskraft vil kunne forsvare en moderat nedgang på arbeidsmarkedstiltakene i 1996. Flertallet har samtidig merket seg at den økte etterspørselen etter arbeidskraft har gjort at flere nå melder seg på arbeidsmarkedet. Dette bidrar til at ledigheten går sakte ned. Blant annet av den grunn er det svært viktig å opprettholde et høyt tiltaksnivå. For å løse problemet er det spesielt viktig å oppgradere de arbeidssøkendes kvalifikasjoner samt å innrette arbeidsmarkedstiltakene mot å gi den kompetanse som arbeidsmarkedet etterspør. Det er viktig å unngå at noen blir varig fortrengt fra arbeidsmarkedet på grunn av mangel på grunnleggende utdanning og allmennkunnskap.

       Flertallet har merket seg at innsatsen for arbeidsledig ungdom og langtidsledige er prioritert i arbeidsmarkedspolitikken og at ungdomsgarantien står fast. Det er ikke minst viktig i denne sammenheng at arbeidet med de langtidsledige blir spesielt prioritert. Denne satsingen må gi grunnlag for bedre planlegging og tilrettelegging av innsatsen overfor denne gruppen. Flertallet vil her spesielt framheve arbeidet med de langtidsledige som i stadig større grad ser ut til å bli fortrengt fra arbeidsmarkedet.

       Flertallet vil peke på at utviklingen på arbeidsmarkedet må følges nøye, slik at bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak kan justeres dersom utviklingen i ledigheten blir en annen enn forutsatt.

       Flertallet har merket seg at budsjettet innebærer en sterkere satsing på arbeidsmarkedsetatens formidlingsvirksomhet.

       Flertallet vil framheve viktigheten av en sterk offentlig arbeidsformidling som kan betjene et arbeidsmarked i vekst.

       Flertallet vil påpeke at i dette arbeidet er det ikke minst viktig at arbeidsformidlingen styrker kontakten med næringslivet. En utvidet kunnskap om næringslivets behov vil her føre til at flere kommer raskere i arbeid.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at arbeidsmarkedsetaten ikke må svekkes i 1996, men videreføres med samme stillingsnivå som i 1996.

       Komiteen vil understreke at innpassing av yrkeshemmede i arbeidslivet er en viktig del av arbeidsmarkedspolitikken. De yrkeshemmede er ikke en ensartet gruppe. Derfor bør det legges opp et differensiert tilbud til disse. Utgangspunktet må være at så mange som mulig skal integreres i ordinært arbeid. For mange yrkeshemmede vil en kombinasjon av arbeid og uføretrygd være en tilfredsstillende løsning. Likevel må det holdes et våkent øye med de utstøtingsproblemer som her kan oppstå. Det er viktig at yrkeshemmede med arbeidsevner ikke blir avskåret fra mulighet til arbeid og blir henvist til å leve av sosialtrygd alene. Målet med en satsing på de yrkeshemmede må til enhver tid være todelt. Det er viktig å integrere de yrkeshemmede i det ordinære arbeidsliv eller skjermet sysselsetting og derved hjelpe disse til et kvalitativt bedre liv. Derfor bør alle tiltak brukes slik at de yrkeshemmede får helhetlige og målrettede attføringsopplegg.

6. Innvandring, bosetting og integrering

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at trekk ved innvandreres situasjon og levevilkår i det norske samfunnet tilsier at det er et behov for forsterket innsats på flere områder. Utgangspunktet for satsingen er det overordnede målet om reell likestilling mellom innvandrere og den øvrige delen av befolkningen og en fortsatt aktiv innsats mot rasisme og diskriminering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at reell likestilling bør være et viktig mål for norsk innvandringspolitikk. Samtidig vil disse medlemmer peke på nødvendigheten av å skjelne mellom integrering som målsetting i innvandringspolitikken og en linje som tar sikte på å gjøre innvandrere mest mulig lik nordmenn.

       Disse medlemmer ser derfor sterkt behov for en ny klargjøring av prinsippene for integreringen av flyktninger og innvandrere i det norske samfunnet.

       Disse medlemmer registrerer at norsk flyktningepolitikk stadig går i mer restriktiv retning. Disse medlemmer har i ulike sammenhenger vært med og fremmet forslag som understreker nødvendigheten av å føre en åpnere og mer inkluderende politikk i forhold til den flyktningsituasjon vi ser i verden i dag. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i forbindelse med flyktningekapitlene i innstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 (1994-1995) samt et privat forslag Dok.nr.8:29 (1994-1995) fra Øystein Hedstrøm gjorde slikt vedtak:

       Flertallet har merket seg at Regjeringen har innhentet informasjon fra syv forskningsmiljø som viser at det er store etiske betenkeligheter og metodiske problemer i arbeidet med å presentere slike tall. Underlagsmaterialet for denne konklusjonen er oversendt komiteen. Flertallet forstår at Regjeringen på dette grunnlag anmoder Stortinget om å drøfte spørsmålet på nytt.

       Flertallet har også merket seg at statsministeren i Trontaledebatten varslet en stortingsmelding med en gjennomgang av erfaringer og utfordringer når det gjelder integrering av flyktninger og innvandrere i Norge. Flertallet forstår det slik at meldingen skal inneholde en gjennomgang av alle våre erfaringer og et kritisk blikk på hvordan vi best kan gå videre med en politikk som skaper et godt samfunn, med minst mulig konflikter og minst mulig frykt og usikkerhet mellom ulike befolkningsgrupper. Flertallet mener at Stortinget på denne måten vil få de nødvendige fakta når det gjelder forholdene rundt integrering av innvandrere. Flertallet mener også at dette vil være et verdifullt bidrag for å nå den overordnede målsettingen om å gjøre dette landet til et godt sted å bo for alle. Flertallet viser til dagens integreringstilskudd til kommunene og finner det naturlig at en vurdering av erfaringen med dette inngår som ett av mange aspekter av den varslede meldingen.

       På denne bakgrunnen finner flertallet at det ikke er grunnlag for at Regjeringen, uavhengig av den varslede stortingsmeldingen, skal legge fram tall for kostnader og verdiskapning knyttet til den enkelte flyktning og innvandrer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til behandlingen av Dok.nr.8:29 (1994-1995), fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm, der Stortinget ba om at Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 1996 presenterer tall for kostnader og verdiskapning knyttet til flyktninger og innvandrere.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen tross sin uttrykte skepsis til vedtaket, har forespurt syv forskningsinstitusjoner om å utarbeide en prosjektskisse for kartlegging av kostnader og verdiskapning knyttet til flyktninger og innvandrere. Departementet har senere mottatt prosjektskisser fra fire av disse forskningsmiljøene.

       Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen har funnet det vanskelig å videreføre dette arbeidet på bakgrunn av etiske betenkeligheter og metodiske problemer som er blitt ytterligere tydeliggjort i kontakten med forskningsmiljøene og som er nærmere beskrevet i proposisjonen.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har bebudet en ny stortingsmelding om innvandringspolitikken og regner med at Stortingets ønske om en nærmere belysning av forholdene knyttet til bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere vil bli ivaretatt i den.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at stortingsrepresentant Lars Sponheim tidligere har fremmet et forslag ( Dok.nr.8:105 (1994-1995)) vedrørende forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoriteter med innvandrer- eller flyktningbakgrunn.

       Disse medlemmer mener den varslede melding også må dekke de spørsmål som er omtalt i Dok.nr.8:105 (1994-1995).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støttet ikke forslaget om beregninger av kostnader og verdiskapning knyttet til flyktninger og innvandrere, da det ble fremmet i forbindelse med St.meld. nr. 17 (1994-1995). Dette medlem tar til etterretning og vil avvente den bebudede melding om erfaringer og utfordringer når det gjelder integrering av flyktninger og innvandrere i Norge.

       Dette medlem viser til merknader i Innst.S.nr.180 (1994-1995) om flyktningepolitikken. Dette medlem mener at Regjeringens flyktningepolitikk er altfor restriktiv. Dette medlem mener det må tas initiativ overfor UNHCR om at Norge er villig til å ta i mot flere flyktninger i 1996.

       Dette medlem vil fremme konkret forslag under kap. 520 om å øke kvoten for 1996 med 3.000 kvoteflyktninger.

       Dette medlem mener det er uakseptabelt å sende flyktninger til kriseområder før situasjonen i hjemlandet er trygg. En våpenhvile mellom stridende parter er ikke tilstrekkelig grunnlag for hjemsendelse jf. situasjonen Tamiler våren 1995.

       Dette medlem mener at redusert innsats mottak av flyktninger hjemme bør kompenseres ved økninger i bevilgning til flyktningehjelp andre steder. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag under kap. 190 og 191 i B.innst.S.nr.3 (1995-1996).

7. Generelle fraksjonsmerknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at kommunesektoren ivaretar et bredt spekter av tjenestetilbud og velferdsordninger. Dette innbefatter hovedansvaret for bl.a. helsetjenestene og omsorgen for eldre, funksjonshemmede og barn. Disse medlemmer mener det er viktig at alle kommuner og fylkeskommuner settes i stand til å møte de utfordringer de står overfor både når det gjelder vedlikehold og forbedringer av løpende serviceoppgaver overfor befolkningen samt oppfølging av de store kostnadstunge reformene innen utdanning, helse og omsorg.

       Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å videreutvikle folkestyret lokalt som regionalt. Den lave valgdeltakelsen særlig ved siste valg kan tyde på en omseggripende tretthet blant velgerne. Dette er et viktig signal som må tas på alvor. Det blir derfor et mål i kommende toårsperiode å fremme tiltak som kan snu denne trenden. Ethvert lokalsamfunn trenger ansvarsbevisste og engasjerte velgere som har syn for verdi- og identitetsskaping.

       Disse medlemmer mener videre at en forutsetning for å kunne øke den politiske interessen i folket er at de folkevalgte selv finner det politiske arbeidet meningsfylt. Den reduserte handlefrihet som følger av ulike former for statlige styringsmekanismer, økt omfang av øremerking m.v. forsterker presset på de kommunale og fylkeskommunale folkevalgte.

       Disse medlemmer vil vise til at selv om inntektsveksten har vært god i kommunesektoren samlet de siste årene, så opplever mange kommuner at det ikke er samsvar mellom oppgavene og de midler som stilles til disposisjon. Dette skyldes flere forhold. Bl.a. er forskjellene i Kommune-Norge store. Til tross for sterk vekst i skatteinntektene, var det 241 kommuner som i 1994 hadde lavere vekst i de frie inntektene enn prisstigningen. Kommunesektoren er pålagt nye oppgaver de siste årene ved gjennomføringen av nye reformer, uten at kostnadene er tilstrekkelig kompensert. I tillegg påføres kommunene større utgifter som følge av bl.a. økende behov for barnehageplasser spesielt i gruppen under 3 år, høyere elevtall og flere eldre over 80. Strengere miljøkrav stiller kommunene overfor store utfordringer særlig på vann- og avløpssida.

       Disse medlemmer vil foreslå en økning både i de frie og i de øremerkede midlene. Det vises til de to partienes alternative budsjett og til fraksjonsmerknadene der fordelingen av økningen i kommunesektoren omtales.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på den betydning som kommunesektoren har for å skape sysselsetting. I 1994 ble det skapt 8.000 nye arbeidsplasser i kommuner og fylker. Fortsatt finnes det mye ugjort og nyttig arbeid i kommunesektoren. Derfor mener disse medlemmer at det er målrettet å omdisponere midler fra arbeidsmarkedstiltak og dagpenger til faste arbeidsplasser i kommunesektoren. Ledighetsproblemene løses best ved å få til økt aktivitet og verdiskaping og dermed faste jobber i stedet for midlertidige. Det er viktig å styrke budsjettposter som premierer sysselsettingsvekst. Bl.a. har kommunale næringsfond vist seg å ha en meget god effekt. Erfaringene viser at begrensede midler fra staten er med å utløse mange nye arbeidsplasser.

       En utvidelse av ordningen med vikarplass for arbeidsledige til også å omfatte omsorgspermisjon for ansatte som har barn under skolepliktig alder er et annet tiltak som fører til at arbeidsledige kan få verdifull arbeidspraksis.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den gjennomgangen av inntektssystemet som er iverksatt. Det avdekkes stadig svakheter ved det nåværende systemet og disse medlemmer vil understreke betydningen av at gjennomgangen blir omfattende og grundig. Det er også behov for en grundig høringsrunde i kommuner og fylker.

       Inntil gjennomgangen av inntektssystemet er avsluttet og forbedringer foretatt, bør ikke øremerkede tilskudd legges inn i utgiftsutjevnende tilskudd og fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. Derfor vil disse medlemmer foreslå at bevilgningene til grendeskoler og leirskoler fortsetter som øremerkede tilskudd.

       Disse medlemmer mener videre det er behov for en større satsing på tiltak som bidrar til å stimulere etablering av flere arbeidsplasser i privat sektor og vil beklage at Regjeringen år for år skjærer ned på poster som i denne sammenheng har vist seg å ha betydning.

       Disse medlemmer vil understreke at et hovedelement i en framtidsrettet politikk for sysselsetting og velferd må være å sikre et stabilt grunnlag for bosetting. En rekke av våre samfunnsproblemer er knyttet til oppløsningstendenser i forhold til verdier og normer, rotløshet og fremmedgjøring. Det er viktigere enn noen gang å føre en aktiv politikk for å opprettholde bosettingen i våre distrikter. Lokal tiltakslyst og initiativ må støttes i alle kommuner.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at folk kan bo og ha arbeid der de selv ønsker. Derfor er det nødvendig å føre en aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk. I denne forbindelse er det viktig at beslutninger som treffes vedrørende kommunestrukturen har tilslutning fra et klart flertall av befolkningen i de berørte kommuner. Dette er en forutsetning for stabilitet og mulighet for å drive langsiktig planlegging i sektoren som helhet og i den enkelte kommune.

       Disse medlemmer ønsker en omlegging av SND som sikrer mer penger til de distriktspolitiske virkemidlene med en sterkere fylkeskommunal styring av tildelingene.

       Disse medlemmer vil minne om at dette er første budsjett som behandles etter folkets nei til EU-medlemskap. Denne avgjørelse har sikret oss handlefrihet til å føre en politikk som er tilpasset norske forhold og norske utfordringer. Disse medlemmer beklager at Regjeringen ikke er villig til å bruke denne handlefrihet, men i stedet presenterer et budsjett som innebærer økte forskjeller, økt oljeavhengighet og beskjeden satsing på å redusere arbeidsledigheten.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil. Meldingen legger opp til en betydelig svekkelse av Husbankens rolle i boligfinansieringen. Husbanken har vært benyttet som et sentralt redskap fra statens side for å styre boligproduksjonen i samfunnsmessig ønsket retning når det gjelder boligstørrelse, boligkvalitet og utforming. Husbanken har vært en garanti for at vesentlige deler av boligmarkedet har bestått av boliger til en størrelse og pris som også har vært tilgjengelig for svake grupper, og har dermed bidratt til å utjevne forskjeller mellom befolkningsgrupper i landet.

       Disse medlemmer mener at Stortinget fortsatt må beholde muligheten til å fastsette husbankrenten som et virkemiddel for å påvirke folks boutgifter. Spesielt i perioder med høy markedsrente, er det viktig at husbankrenten kan reguleres ned. Dette er også nødvendig for å kunne opprettholde en viss stabilitet i boligproduksjonen og unngå for store prishopp på boliger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt « Alternative budsjett » satser spesielt på miljø, sysselsetting og fordeling. Gjennom overføringer til kommunesektoren på 1,6 mrd. kroner mer enn Regjeringen, vil Senterpartiet gi kommunesektoren muligheter til å løse viktige oppgaver innenfor helse, omsorg, miljø og kultur.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil satse mer og annerledes for å redusere arbeidsledigheten, bl.a. gjennom reduserte investeringer i oljevirksomheten med 2,7 mrd. kroner for å kunne bruke disse midlene på å bygge opp lønnsomme arbeidsplasser på fastlandet. For å stimulere spesielt de som etablerer ny virksomhet, vil Senterpartiet gi fritak for arbeidsgiveravgift de to første år etter oppstart, øke bevilgningene til etablererstipend, samt styrke lærlingeordningen med 100 mill. kroner. Senterpartiets forslag om å bevilge 200 mill. kroner ekstra til ENØK-tiltak, 50 mill. kroner til utbedring av ledningsnettet for elektrisk kraft og 200 mill. kroner til introduksjon av ny energiteknologi er andre tiltak som vil bidra til å styrke sysselsettingen.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom sitt « Alternative budsjett » vil tilføre kommunesektoren 800 mill. kroner mer enn Regjeringen over utgiftsutjevnende tilskudd - fordelt med 500 mill. kroner mer til kommunene og 300 mill. kroner mer til fylkeskommunene. I tillegg styrkes kommunesektoren med følgende ekstrabevilgninger i forhold til Regjeringen:

       I tillegg øker Senterpartiet bevilgningene til SND og fylkeskommunene med 350 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt «Alternative budsjett» vil gå nye veger i kampen mot arbeidsledigheten. Det foreslås tre ulike typer prøveprosjekter for å vinne erfaring med nye og mer utradisjonelle tiltak, som kan bidra til å redusere den høye arbeidsledigheten i Norge. En type prosjekt skal rettes mot ungdomsledigheten, og tiltak som kan benyttes er:

       En annen type prosjekt er rettet mot kombinasjon arbeid/omsorg, og aktuelle tiltak er:

       En tredje type prosjekt retter seg mot etter- og videreutdanning og Senterpartiet mener forslaget som LO har lansert i sin « Handlingsplan for etter- og videreutdanning » bør utprøves.

       Disse medlemmer viser til at forsøkene, som kan gjennomføres med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning, bør ha en varighet på 3-5 år, og at prøveprosjektene kan finansieres innen rammen av arbeidsmarkedstiltakene.

       Disse medlemmer viser ellers til at Senterpartiet i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) foreslår å øke bevilgningene til forsøk med 6-timersdagen med 9 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser også til forslag under kap. 2310 og 2541 om å omdisponere 1,2 mrd. fra arbeidsmarkedstiltak og dagpenger til kommunene slik at kommunene kan opprette faste arbeidsplasser for å løse påtrengende oppgaver. Dette forslaget må ses i sammenheng med de forsøksprosjekt som Senterpartiet foreslår. Omfanget av de midlertidige arbeidsmarkedstiltakene vil allikevel opprettholdes på et meget høyt nivå.

       Disse medlemmer vil dessuten vise til at Senterpartiet fører videre den storbysatsingen som partiet lanserte i Innst.S.nr.208 (1994-1995). Dette innebærer at Senterpartiet i 1996 vil bruke opp mot 400 mill. kroner i storbyene Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. 300 mill. kroner av disse er øremerket Oslo Indre Øst for å snu den negative utviklingen i retning av stadig forverrede levekår samt bedre integreringen av innvandrere. Midlene skal brukes til å bedre boligene og bomiljøet, styrke kompetansen gjennom økt innsats i barnehager og skoler, sikre grunntryggheten ved å øke bevilgningene til patruljerende politi samt å skape identitet ved å satse på kultur. I byene Trondheim, Bergen og Stavanger er de økte bevilgningene spesielt rettet inn mot bedring av boliger og bomiljø.

       Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet har som mål at bosettingen og folketallet skal opprettholdes i alle kommuner. Senterpartiet er misfornøyd med den sterke sentraliseringen som skjer og som i 1994 ifølge Statistisk sentralbyrå førte til at 198 av kommunene hadde nedgang i folketallet.

       Disse medlemmer vil vise til følgende vedtak i Stortinget ved behandling av Distriktspolitisk redegjørelse i mai 1995:

       Disse medlemmer er opptatt av at hver kommunen skal ha et godt nok økonomisk driftsgrunnlag, og at inntektssystemet bidrar til best mulig forutsigbarhet når det gjelder inntektene. Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om reduksjon i de kommunale skattører for å forhindre at inntektssystemet mister denne effekten.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag under de respektive kapitler i innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innskrenkningen i det kommunale sjølstyre som EØS-avtalen gir. Både EFTAs overvåkningsorgan ESA og departementene har krevd at enkeltkommuner må omgjøre vedtak som følge av at Norge er medlem av EØS. Disse medlemmer viser til bl.a. Odda og Rennesøy som eksempler på en slik uheldig innblanding. Disse medlemmer vil peke på at det blant annet er kommuners ønske om at det settes krav om tariffavtale ved arbeid i kommunen som er grunnlaget for en slik innblanding. Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel på at EØS-avtalen er en dårlig avtale for Norge, og at den griper inn på en rekke områder hvor det er både unaturlig og uheldig å ikke kunne utøve nasjonalt og lokalt sjølstyre.

Kommunalt selvstyre og kommuneøkonomi

       Komiteens medlemmer fra Høyre Tore A Liltved og Arild Lund viser til at Høyre lenge har vært den fremste forkjemper for at mer makt og innflytelse overføres til lokalsamfunnene. Et viktig ledd i Høyres arbeid for å styrke nærdemokratiet er at flere beslutninger kan treffes der innbyggerne bor. Et forbedret og mer rettferdig inntektssystem for kommunene er viktige elementer i en slik sammenheng. Dette innebærer redusert bruk av øremerkede tilskudd og en ny nøkkel for utgiftsutjevnende tilskudd. Man må tilstrebe en jevnere fordeling av det disponible kronebeløp pr. innbygger kommunene imellom. Høyre fremmer under programkategori 13.70 forslag i denne sammenheng.

       Disse medlemmer vil peke på at de omfattende stimuleringstiltakene som har vært iverksatt i den nordlige landsdel har vært vellykket i den forstand at de har hatt til følge at den kommunale sektor i denne landsdel i dag har hatt en vesentlig bedre økonomisk handlefrihet enn kommune-Norge for øvrig, særlig de mellomstore kommuner sør for Trondheim. Stimuleringstiltakene som har omfattet skattelettelser, avgiftslettelser, lettelser i trygdeinnbetalinger, reduserte forpliktelser mht. arbeidsgiveravgift og investeringsavgift samt omfattende tilleggsoverføringer til kommunesektoren, bør etter disse medlemmers syn nå reduseres. Disse medlemmer konstaterer at det offentlige velferdstilbud som en hovedregel er bedre i vår nordlige landsdel enn i landet for øvrig, både hva kvalitet og kvantitet angår. En rettferdighetsbetraktning tilsier derfor at rammen for det såkalte Nord-Norge-tilskuddet reduseres straks og at beløpet anvendes til fordel for de reelt sett fattigste kommunene.

       Særlovgivningen må etter Høyres syn utformes slik at den lokale handlefrihet øker. Dette innebærer imidlertid også at den enkelte kommunes ansvar for de beslutninger som treffes lokalt øker. Reelt nærdemokrati innebærer respekt for lokale prioriteringer og dermed også respekt for at kommuner i større grad kan utvikle seg i ulike retninger. Rettssikkerheten for den enkelte borger og nasjonale grunnormer må alltid ligge i bunn av denne handlefriheten.

       Arbeiderpartiregjeringens tiltro til øremerkede overføringer er bekymringsfull og uttrykker etter disse medlemmers syn en mistillit til lokalsamfunnets evne og vilje til å treffe fornuftige og lokalt tilpassede beslutninger. Senterpartiets stadig forsterkede krav om statlig sentralstyring, er også et uttrykk for slik mistillit. Dette fører til lokal motløshet og at gode lokale krefter ikke finner det meningsfylt å bruke sin tid på politisk virksomhet. Høyre vil arbeide mot en slik utvikling.

       Disse medlemmer vil arbeide for at det gjennomføres et reformarbeid der to mål kan oppnås:

       Høyre tar avstand fra Regjeringens stadige forslag om å redusere skattøren. Disse medlemmer mener det øker den kommunale avhengighet av staten. Disse medlemmer mener det kommunale skattøret bør være 7,5 % for fylkeskommuner og 13,5 % for kommuner. Siden Høyre ikke fikk flertall for dette i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, vil Høyre imidlertid av respekt for kommuners planleggingsbehov stemme for gjeldende skattøresatser og følgelig mot Regjeringens forslag til redusert skattøre.

       Høyre mener det er riktig å legge seg på en forsiktig, men merkbar vekst i kommuneøkonomien, likevel slik at veksten må sees over flere år. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens økonomiske ramme overfor kommunene, men Høyre har en vesentlig annen prioritering innefor denne rammen.

       Disse medlemmer vil understreke at det fremdeles er behov for å passe på at nye pålegg overfor kommunene må følges av økonomiske ressurser som dekker de reelle utgiftene.

       Disse medlemmer vil understreke at Høyres samlede opplegg overfor kommunesektoren inkludert skatter og avgifter vil innebære en betydelig større kommunal innflytelse over de ressurser som inngår i kommunenes budsjetter. Likeledes vil den reelle kommunale handlefrihet bli kraftig forbedret ved Høyres alternative budsjettforslag.

Regional- og distriktspolitikken

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at store deler av norsk konkurranseutsatt industri er etablert i distrikts-Norge. Disse bedrifter er avhengige av et ordnet og forutsigelig forhold til de øvrige europeiske land. EØS-avtalen er dessverre den løsning som gjenstår etter folkets nei til EU høsten 1994.

       Disse medlemmer vil understreke at norske bedrifters fremtid ikke noe sted i landet bør kunne baseres på offentlige støtteordninger. Slike støtteordninger må begrenses i omfang og dessuten anvendes med varsomhet slik at det kan skje en naturlig fornyelse innen det private næringsliv. Disse medlemmer vil understreke at det først og fremst er næringslivets rammebetingelser som må forbedres. Dette innebærer lavere skatter og avgifter, færre påbud og mindre byråkrati. Det vises i denne sammenheng til de mange konstruktive forslag framsatt av Høyre i finansinnstillingen. Først når næringslivet har tillit til varige forbedringer i rammebetingelsene, er grunnlaget lagt for å skape nye arbeidsplasser. Sterkt omskiftende signaler basert på dagsaktuelle begivenheter er utelukkende egnet til å svekke tilliten. Disse medlemmer vil understreke at Høyre legger opp til skatte- og avgiftslettelser som i sum har betydelige positive virkninger for næringslivets muligheter til å opprettholde og øke antallet arbeidstakere.

       Disse medlemmer vil advare sterkt mot å pålegge bedriftene nye kostnader som vil svekke grunnlaget for økt sysselsetting. Høyre vil i denne sammenheng ta avstand fra de negative endringer av arbeidsmiljøloven som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har påført norske bedrifter - særlig ved å forby den ordinære midlertidige tilsetting. Den sykelønnsordning som Regjeringen står bak bidrar til å redusere forutsetningen for å skape nye arbeidsplasser, særlig for de mange småbedriftene i distriktene. Disse medlemmer stiller seg også uforstående til Arbeiderpartiets, Senterpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Kristelig Folkepartis motvilje mot privat arbeidsformidling og arbeidsutleie som supplement til det offentlige.

       Disse medlemmer vil ellers peke på at evaluering av ulike tiltak klart konkluderer med at bedring i rammevilkårene har langt bedre effekt enn særskilte støtteordninger og tiltak når det gjelder å bidra positivt overfor bedriftene i distriktene.

Bolig

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at i et marked med relativt sett lave renter og alminnelig god kredittilgang er behovet for sterkt subsidiert kreditt fra statsbankene annerledes og mindre enn før. En betydelig andel av dem som i dag mottar subsidiert kreditt har reelt sett et begrenset subsidiebehov. Husbankens rolle må på denne bakgrunn revurderes. Det er en uakseptabel situasjon at grupper med svak økonomi, men uten subsidierte lån via skatteseddelen subsidierer de langt mer velstående som nyter godt av lånene. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader om ovennevnte tema i finansinnstillingen.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 1 - Nasjonalbudsjettet 1996 uttaler:

       Disse medlemmer slutter seg til en slik vurdering. Disse medlemmer mener Regjeringen burde tatt konsekvensene av vurderingen og foreslått Husbanken opprettholdt kun som en bank for spesielle grupper. Høyre har i B.innst.S.nr.I (1995-1996) foreslått senkede rammer for Husbankens oppførings- og etableringslån. Disse medlemmer mener Husbankens aktiviteter først og fremst skal rette seg mot grupper med lav inntekt og liten egenkapital. Dette vil for eksempel være ungdom i etableringsfasen, funksjonshemmede og flyktninger.

Arbeidsmarkedet

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til gjennomgangen av sysselsettingspolitikken i finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1994-1995)) og er alvorlig bekymret over den svært negative trend som har gjort seg gjeldende på arbeidsmarkedet under arbeiderpartiregjeringen. Regjeringens valg av strategi for å løse dette landets alvorligste problemer er mislykket. Summen av arbeidsledige og mennesker på ulike former for tiltak utgjør nå snaut 7 % av arbeidsstyrken. På toppen av dette kommer alle dem som ikke engang søker arbeidsmarkedet fordi de vurderer det som for vanskelig.

       Disse medlemmer registrerer Regjeringens forslag i det kommende budsjettår om å redusere bruken av arbeidsmarkedstiltakene. Regjeringens manglende evne til på en troverdig måte å kombinere tiltakene med bedre rammebetingelser for næringslivet er beklagelig. Disse medlemmer vil peke på at et svært høyt tiltaksnivå over et langt tidsrom gir alvorlige forstyrrelser i det ordinære arbeidsmarkedet, og at det foreligger klare advarsler på dette området bl.a. fra Kleppe-utvalget. Det er etter hvert også grundig dokumentert at fortrengningsvirkningene er åpenbare. På denne måten kan et for omfattende tiltaksprogram påvirke arbeidsledigheten negativt. I enkelte områder av landet er det en risiko for at det ordinære arbeidsmarkedet er påført varig skade.

       Disse medlemmer mener bruken av Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) fremdeles er ute av kontroll. De mange negative oppslag i mediene vedrørende KAJA-midler er også nedslående. Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1993-1994) samt til flere oppslag i pressen den senere tid hvor Arbeidsdirektoratet bekrefter at de ikke klarer å styre hverken pengeutbetalinger eller tiltakenes innhold.

       Disse medlemmer ønsker en annen virkemiddelbruk for å redusere arbeidsledigheten og vil i denne sammenheng vise til Høyres alternative budsjettopplegg. Det er nå nødvendig bl.a. å bringe inn private formidlingstjenester som et supplement til det offentlige sysselsettingsapparat. Det er videre nødvendig å tillate arbeidsledige midlertidige tilsettinger og mer fleksibel bruk av overtid. Regjeringens, Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis ideologiske motforestillinger på dette feltet medfører hvert år at mange tusen nordmenn helt unødig går arbeidsledige.

Flyktningepolitikken

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge fortsatt bør føre en restriktiv innvandringspolitikk, men samtidig anerkjenne det internasjonale medansvar overfor flyktninger og asylsøkere i reell nød. Norge må derfor ivareta sine forpliktelser etter internasjonale avtaler. Flyktninger må - når de har fått innvilget opphold i Norge - ha de samme rettigheter og plikter som nordmenn. De må få en skikkelig innføring i norske forhold og norsk språk. Siktemålet er at de snarest mulig blir i stand til å fungere i det norske samfunnet, og å forsørge seg selv på lik linje med andre. Dagens politikk er ikke vellykket mht. å vektlegge individets ansvar for egen utvikling. Det er reell fare for at særlig muslimske grupperinger på mer permanent basis faller på siden av det norske samfunn. Særlig den såkalte morsmålsundervisningen må her endres. Det vises i denne sammenheng til Unni Wikans bok « Mot en ny norsk underklasse ».

       Disse medlemmer mener det er grunnleggende viktig at den politikk som føres på dette området oppnår en bedre forståelse i de brede lag av befolkningen. Bare under denne forutsetning kan man unngå et motsetningsforhold mellom nordmenn og de som søker opphold her.

       Disse medlemmer mener at man også på dette området må føre en streng kontroll - strengere enn i dag - med statens utgifter. Dels vil det kunne være fornuftig å bruke en større andel av innsatsmidlene i de land som skaper flyktningstrømmer. Dels må man medvirke til at tilskuddsordningene til dem som søker opphold i Norge ikke når et omfang som i seg selv vil kunne være grunnlag for å skape et motsetningsforhold mellom flyktninger/innvandrere og nordmenn. I tillegg til dette mener disse medlemmer at det bør være alminnelig at flyktninger og asylsøkere i større grad enn i dag vender hjem til sitt fedreland når de ikke lenger er truet av noen farer der. Spesielt er dette viktig for fattige land som har store behov for å få hjem igjen flyktninger med utdannelse og kompetanse.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de fellesmerknadene vi står sammen med andre partier om i innstillingen og finner bare grunn til kort å redegjøre for noen av de viktigste elementene i Kristelig Folkepartis alternative budsjettopplegg overfor kommunesektoren.

       Dette medlem ser økonomisk utjevning og forutsigbare rammebetingelser som hovedmålsettinger for Stortingets arbeid med kommuneøkonomien. Kristelig Folkeparti har tidligere støttet en aktiv bruk av skattøret for å oppnå en utjevning mellom kommuner med ulikt skattegrunnlag. Partiet har imidlertid ut fra en totalvurdering gått imot å sette ned de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 1996.

       Dette medlem mener det nå er nødvendig å vente på behandlingen av Rattsø-utvalgets innstilling for å få en grundig gjennomgang av hele fordelingsvirkningen i inntakssystemet, inklusive bruken av skattøret.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en påplussing på skjønnsrammen med 400 mill. kroner for å kompensere for den lavere veksten i kommunenes frie inntekter. Kommuner og fylkeskommuner med særlig lave inntekter og/eller ekstra store utgifter bør i første rekke tilgodeses med skjønnsmidler. Dette medlem mener fortsatt det er nødvendig å opprettholde et høyt nivå på skjønnsmidlene for å bøte på utilsiktede virkninger av inntektssystemet.

       Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått betydelig økte bevilgninger til sykehusbehandling, psykiatri, grunnskolereform, grendeskoler, kalking/kloakkrensing, barnehager, kommunal kontantstøtteordning m.v. Det vises til partiets merknader og forslag i de respektive komiteers budsjettinnstillinger. Pga. store uløste oppgaver innen disse feltene finner dette medlem det påkrevet å tilføre kommunesektoren økte tilskudd utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem går inn for en rekke virkemidler for å få flere i arbeid. Spesielt må virkemidlene rettes mot langtidsledige og unge ledige, og dette medlem viser bl.a. til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om tiltak for unge under utdannelse, samt forslaget om å redusere arbeidsgiveravgiften med 3 % for unge under 25 år.

       Dette medlem vil også peke på nødvendigheten av å beholde dynamikken i det kommunale inntektssystemet når det gjelder å stimulere kommunene til næringspolitisk satsing. I denne sammenheng spiller også den kommunale og fylkeskommunale skattøren en viktig rolle.

       Når Regjeringen foreslår å nedsette skattøren for tredje år på rad mener dette medlem man går for langt i retning av å frata kommunene den motivering som ligger i inntektssystemet til å investere i nye arbeidsplasser. Kristelig Folkeparti mener kommunene i større grad må få beholde de inntekter de selv er med på å skape.

       Dette medlem mener det er viktig å støtte kommunale og fylkeskommunale virkemiddelordninger som beviselig bidrar til opprettelse av mange nye arbeidsplasser. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgninger til Kommunale næringsfond og Etablererstipend. Det vises til forslag annet sted i innstillingen.

       Dette medlem vil i forbindelse med salderingen av budsjettet vurdere eventuelle kutt i postene 01 og 11.