B.innst.S.nr.5 (1995-1996)
Innstilling fra kommunalkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finans- og tolldepartementet m.v.

IV. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de inntektskapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslag fra Regjeringen.

1. KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

1.1 Programområde 13 Innvandring, arbeidsmiljø og distriktsutbygging

Kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 156.456.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 151.277.000) hovedsakelig til dekning av lønns- og driftsutgifter og spesielle forsknings- og utredningsoppdrag for departementet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vurdere å fremme forslag om reduserte bevilgninger på kap. 500 postene 01 og 11, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at moderasjonslinjen også må gjelde for statlige utgifter. For fremtidige generasjonerer er det avgjørende viktig at verdiskapningen blir stimulert og at avsetningene på Pensjonsfondet blir tilstrekkelig til å dekke fremtidige trygdeutbetalinger. Disse medlemmer mener en slik politikk er solidaritet med fremtidens innbyggere. Forslaget vil da lyde:

Kap. 502 Valgutgifter

       Det foreslås bevilget kr 1.265.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 22.074.000). Utgiftene ble pådratt i 1995 i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalgene, men vil ikke kunne dekkes før i 1996.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 389.472.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 631.958.000). Kapitlet omfatter lønns- og driftsutgifter til Utlendingsdirektoratet, samt utgifter til mottaksapparat for asylsøkere og flyktninger.

       På post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak foreslås en bevilgning på kr 240.000.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 480.000.000). Bevilgningsforslaget er basert på at UDI gjennomsnittlig vil disponere 2.500 plasser i 1996. På grunn av den store usikkerheten som er knyttet til bevilgningen har Regjeringen funnet det budsjettmessig mest forsvarlig å innarbeide en viss margin.

       Komiteen viser til Stortingets behandling av flyktningpolitikken tidligere i år i forbindelse med St.meld. nr. 17 (1994-1995) jf. Innst.S.nr.180 (1994-1995).

       Komiteen har merket seg at det nå kommer langt færre asylsøkere og flyktninger hit til landet enn tidligere år. Dette har ført til en reduksjon i UDIs arbeidsoppgaver innenfor feltene mottak og bosetting som legitimerer en betydelig reduksjon i antall stillingshjemler ved direktoratet. Komiteen viser til at innsatsen for flyktninger allerede ble redusert med 190 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

       Uavhengig av hva årsakene til den reduserte tilstrømningen er, mener komiteen at de faktiske prognoser må legges til grunn for budsjetteringen. Komiteen ser likevel behov for at det opprettholdes en viss beredskap innenfor mottaksapparatet med tanke på at situasjonen kan endre seg. Den siste tids erfaringer har også vist hvor vanskelig satsing i nærområdene kan være og hvor raskt forholdene kan forandres som f.eks. på Sri Lanka.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at Norge bør ta imot et større antall kvoteflyktninger dersom UNHCR på grunn av en ekstraordinær flyktningsituasjon i ett eller flere områder skulle anmode Norge om det.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til opplysninger om at direktoratets arbeidsmengde totalt sett ikke vil endres vesentlig fra 1995 til 1996. Årsakene til dette er en økning innenfor andre deler av UDIs virksomhetsområde. Det nevnes en generell økning i andre utlendingssaker enn asylsaker, saker etter statsborgerskapslovgivningen, styrking av en generell utlendingskontroll, satsing på tilbakevending m.v. Flertallet viser videre til at Kommunal- og arbeidsdepartementet senere i brev til komiteen har foreslått å overføre tre toårshjemler og 3 mill. kroner i driftsutgifter fra Utlendingsdirektoratet til departementet i forbindelse med arbeidet med en ny stortingsmelding om innvandringspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser med undring at Regjeringen øker post 01 Lønn og godtgjørelser selv om antall asylsøkere og flyktninger er mer enn halvert fra i fjor. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt og vil foreslå reduksjoner på kapitlet.

       Forslaget vil da lyde:

       Disse medlemmer mener det er av stor interesse å få mer kunnskap om flyktninger og innvandrere.

       Kunnskap er nødvendig dersom vi skal lykkes i arbeidet med å integrere flyktninger og innvandrere i vårt samfunn. Økt kunnskap vil gi oss bedre grunnlag for forståelse og toleranse og vil være et gode for alle som har ansvar for politiske beslutninger. Disse medlemmer mener at mangel på viten og eksakt informasjon om flyktninger og innvandrere gir grobunn for intoleranse og feilaktige oppfatninger. Enkeltmennesker og grupperinger som ønsker å forsterke den fremmedfrykt som finnes i det norske samfunn, vil vite å utnytte nettopp denne mangel.

       Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet har bedt Regjeringen om så langt som mulig å legge frem tall for kostnader og verdiskapning knyttet til flyktninger og innvandrere som er kommet til Norge. I St.prp. nr. 1 for budsjetterminen 1996 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet anmoder Regjeringen Stortinget om å drøfte forslaget på nytt og viser til « nye opplysninger som her er fremlagt ». Disse opplysninger er Regjeringens negative tolkning av forskningsinstitusjoners svar og prosjektskisser til løsning av Stortingets forslag. I notat til aktuelle forskningsinstitusjoner av 7. juli d.å. skriver departementet under overskriften « Organisering av prosjektet » følgende:

       Disse medlemmer mener departementet har fått nettopp slike forslag, og at flere av forskningsinstitusjonene på denne bakgrunn sier seg i stand til å utføre oppdaget. Disse medlemmer mener at Regjeringens motvilje overfor stortingflertallets forslag har påvirket både tolkningen av de ulike forskningsinstitusjonenes prosjektskisser og viljen til å utføre flertallsvedtaket. Dette er etter disse medlemmers syn sterkt kritikkverdig.

       Disse medlemmer er kjent med at det senere fra en forskningsinstitusjon, ECON, er uttalt både evne og vilje til å uføre oppdraget. Regjeringens argumenter om at oppdraget ikke lar seg gjennomføre har ikke gyldighet. Disse medlemmer står fast på essensen i vedtaket fremsatt ved behandling av St.meld. nr. 17 (1994-1995). Disse medlemmer vil understreke at både kortsiktige og langsiktige kostnader og verdiskapninger må vurderes og beregnes. Disse medlemmer mener det er viktig at beregningene blir så sikre som mulig. Disse medlemmer har ikke noe imot at resultatet av arbeidet blir presentert i den meldingen statsministeren har bebudet om erfaringer med intergreringspolitikken m.m.

       Disse medlemmer fremmer følgelig forslaget:

       « Stortinget ber Regjeringen om at det innen rimelig tid så langt som mulig legges frem beregninger for kostnader og verdiskapning knyttet til flyktninger og innvandrere som er kommet til Norge. »

       Disse medlemmer mener det skaper store vanskeligheter for mange kommuner at bosatte flyktninger/asylsøkere ofte flytter, og da som regel til større byer, i særdeleshet til Oslo. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen, senest i forbindelse med fremleggelsen av « integreringsmeldingen », gi en oversikt over flyktningenes/asylsøkernes bosettingsmønster i Norge.

       Oversikten bør blant annet vise eventuelle flyttemønstre i forhold til utplassering, i hvilken grad flyktninger/asylsøkere blir boende i den opprinnelige bosettingskommunen, til hvilke kommunetype de flytter og etter hvor lang tid etc.

       Regjeringen anmodes om å utrede i hvilken grad flytting og flyttingshyppighet påvirker tilpasning og effektivitet i de ulike tilbud som er bygget opp i utplasseringskommunene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med fremleggelsen av « integreringsmeldingen », gi en oversikt over flyktningenes/asylsøkernes bosettingsmønster i Norge. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at partiene i vår stemte imot Regjeringens foreslåtte reduksjon i innsatsen for flyktninger med 190 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Disse partiene foreslo bl.a. en styrking av bevilgningen til mottak av flere overføringsflyktninger gjennom UNHCR.

       Disse medlemmer viser til følgende fellesmerknad fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.180 (1994-1995) der disse partiene understreker at Norge må ha en høy flyktningeberedskap:

       Disse medlemmer mener at norsk flyktningepolitikk er for restriktiv. Dette understrekes av at antallet asylsøkere til Norge i løpet av de første 8 månedene av 1995 var 932, det laveste antall siden 1985. Disse medlemmer viser til at Regjeringen fremhever en helhetlig flyktningepolitikk jf. St.prp. nr. 1 for Kommunal- og arbeidsdepartementet. Samtidig som det skal satses mer på forebygging, konfliktløsning, beskyttelse i nærområdet og tilbakevending, vil flyktninger fortsatt få beskyttelse i Norge. Disse medlemmer kan ikke se at internasjonal flyktninghjelp m.m. økes tilsvarende kuttet over kategori 13.20 Innvandring. Tvert imot er totalinnsatsen overfor flyktninger i og utenfor Norge redusert med 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Norge overfor UNHCR har sagt seg villig til å motta totalt 3.000 flyktninger i perioden 1995-97. Disse medlemmer mener det er behov for å øke kvotenivået i forhold til i dag. Dette bør skje uavhengig av ekstraordinære situasjoner og innsats i nærområdene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor det bør tas initiativ overfor UNHCR med sikte på at Norge sier seg villig til å motta en fleksibel kvote over 3 år på 9.000 personer. Dette medlem setter av 100 mill. kroner til dette formålet, og forutsetter at departementet kommer tilbake med evt. merbevilgningsbehov i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor UNHCR med sikte på å ta imot inntil 3.000 flyktninger i 1996 innenfor en fleksibel kvote over 3 år på 9.000 flyktninger. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå å sette av 10 mill. kroner utover den beredskap som allerede er innebygget i budsjettet til mottak av flere overføringsflyktninger gjennom UNHCR og forutsetter at en vil komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett til våren med ytterligere bevilgninger dersom behovet tilsier det.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er uenig i at u-hjelpsmidler overføres til flyktningearbeidet i Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til partienes respektive merknader i innstillingen til budsjett for Utenriksdepartementet.

       Disse medlemmer foreslår å redusere post 04 med til sammen 85 mill. kroner og vil derfor stemme imot forslag om at dette beløpet inntektsføres under kap. 3520 post 04.

Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

       Det foreslås bevilget kr 1.687.800.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 2.108.750.000).

       Kapitlet omfatter forskjellige tilskudds- og støtteordninger, hovedsakelig overfor kommunene. På post 60 Integreringstilskudd, kan overføres, foreslås en bevilgning på kr 1.626.000.000. Kommunene mottar et rammetilskudd ved bosetting av flyktninger. Utformingen av tilskuddsordningen innebærer at det administrative og økonomiske ansvaret for tiltak etter bosetting er samlet i kommunene. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til ulike integreringstiltak, administrasjon, sosialhjelp og barnevern i bosettingsåret og de fire neste årene. Tilskuddet er fordelt og utbetales over fem år.

       Komiteen har merket seg at det i Kommunaldepartementets budsjettforslag for 1996 er foretatt en reduksjon i bevilgningen til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere i forhold til inneværende års budsjett.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser at dette er en naturlig konsekvens av en lavere tilstrømming av flyktninger til Norge. Flertallet tar dette til etterretning, men vil samtidig vise til sine respektive partiers merknader i Innst.S.nr.180 (1994-1995) om dette tema.Komiteen mener hovedmålsettingen med bosettings- og integreringspolitikken må være at innvandrere skal ha samme muligheter, plikter og rettigheter som nordmenn. Komiteen ser i den forbindelse en offensiv integreringspolitikk som en helt nødvendig forutsetning. Kunnskaper om norsk språk, og tilknytning til arbeidslivet er etter komiteens vurdering helt avgjørende for at målet om likeverdighet skal kunne nås.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil legge vekt på behovet for norskopplæring som et viktig element for å kunne fungere i det norske samfunnet.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.180 (1994-1995) der det blir uttalt:

       Flertallet vil understreke dette og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette norskopplæring for alle flyktninger og asylsøkere som ledd i en selvhjelpstrategi så snart det lar seg gjøre etter ankomst til landet. »

       Komiteen har merket seg at departementet ikke ønsker å endre satsene for integreringstilskuddet til kommunene. Komiteen vil i den forbindelse be departementet vurdere dette nøyere i forbindelse med den varslede meldinga omkring integrering av flyktninger og innvandrere i det norske samfunn. Komiteen vil spesielt peke på viktigheten av tiltak som kan medføre at flyktninger og innvandrere blir boende i det området hvor de har sin førstebosetting. Komiteen støtter i den forbindelse departementets målsetting om å videreføre det kartleggingsarbeidet som er igangsatt når det gjelder kommunenes kostnader på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet vil overføre fordeling av bevilgning til landsdekkende organisasjoner som arbeider i tråd med overordnete innvandringspolitiske målsettinger til Utlendingsdirektoratet. Disse medlemmer er kjent med at Utlendingsdirektoratet siden opprettelsen i 1988 har hatt ansvaret for tildeling til opplysningstiltak og organisasjoner som ikke er landsdekkende.

       Disse medlemmer mener det ligger i sakenes natur at UDI og de ulike landsdekkende organisasjonene svært ofte er motparter i konkrete saker og prinsipielle spørsmål. Det er derfor en fordel at tildeling av midler til landsdekkende organisasjoner skjer etter vedtak i et organ som har et mer helhetlig ansvar.

       På dette grunnlag mener disse medlemmer at bevilgningsmyndighet til ulike organisasjoner og opplysningstiltak skal skje etter samme ansvarsdeling som i dag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser på kunnskapsformidling av flyktning- og innvandringspolitiske spørsmål som vært viktig. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at tilskuddet til de frivillige organisasjonene i budsjettproposisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at tilskuddet fra og med 1996 skal fordeles etter søknad fra den enkelte organisasjon med rapportering av virksomheten, regnskap og budsjetter. Flertallet mener dette er en ryddig tildelingsform og forutsetter at departementet har den endelige godkjenning av tildelingen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser på kunnskapsformidling av flyktning- og innvandringspolitiske spørsmål som særdeles viktig. Tilskudd til frivillige organisasjoner som driver arbeid for å bedre forståelsen mellom grupper med ulik bakgrunn bør derfor prioriteres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår på denne bakgrunn at post 73 Organisasjoner og opplysningsarbeid økes med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at post 73 økes med 1,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter subsidiært dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteen er opptatt av å legge til rette for at flyktninger kan vende tilbake når forholdene i hjemlandet er trygge. Dette skjer etter komiteens syn best ved at et vellykket opphold i Norge for dem med midlertidig oppholdstillatelse kombineres med individuell støtte og motivasjon til hjemreise. Komiteen ser på departementets prioritering av dette som både viktig og riktig, men vil allikevel peke på den ustabile situasjonen som er i mange av de land hvor hjemsendelse er aktuelt.

       Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1994-1995) om de økonomiske, politiske og juridiske sidene ved tilbakevending.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er meget viktig å legge til rette for en bedre samhandling og integrering mellom ulike nasjonaliteter. Storbyene har spesielle utfordringer på dette området, og spesielt gjelder dette for Oslo indre øst som har den største etniske bokonsentrasjon i landet. Disse medlemmer mener at det ikke gjøres nok for å lette integreringen, bedre samholdet og forebygge vold. Disse medlemmer viser til sitt forslag i forbindelse med kap. 553 ny post 77 med forslag om å bevilge 65 mill. kroner til forsøk og prosjektarbeid. Midlene tenkes først og fremst brukt i Oslo, indre øst, men gode ideer fra de andre storbyene må også kunne komme i betraktning ved tildeling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på nedgangen i antall asylsøkere og flyktninger og mener det gir grunnlag for større reduksjoner enn Regjeringen har foreslått. Disse medlemmer viser til at det er flertall for å øke repatrieringen av flyktninger og vil av den grunn øke post 72.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 530 Arbeidstilsynet

       Det foreslås bevilget kr 213.248.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 204.742.000).

       Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av arbeidsmiljøloven. Den foreslåtte rammeøkningen under Arbeidstilsynets budsjett for 1996 skal benyttes til en økning i den utadrettede tilsynsaktiviteten. Det er behov for å bedre etatens synlighet og nærvær i arbeidslivet, og rammeøkningen skal først og fremst finansiere 14 nye stillinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg den ekstra satsingen som nå foretas gjennom budsjettet for å heve antall kontroller av virksomhetene. Flertallet er enig i at troverdigheten til Arbeidstilsynet i stor grad avhenger om virksomhetene kan påregne å bli kontrollert.

       Flertallet ser med bekymring på at kontrollen av overtidsbruken avdekker et stort omfang av overtredelser av arbeidstidsbestemmelsene.

       Flertallet mener derfor at innsatsen på dette område må fortsette, og at Arbeidstilsynets virkemidler må tas mer i bruk, slik at de som bryter loven ikke kan se på dette som en økonomisk gevinst.

       Flertallet vil be departementet om å prioritere det arbeidet som er varslet i St.prp. nr. 1 mellom Kommunal- og arbeidsdepartementet og Justisdepartementet for å få bedre sanksjoner mot arbeidsmiljøkriminaliteten.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil også vise til den siste revisjonen av arbeidsmiljøloven og at Arbeidstilsynet i den forbindelse skal drive aktiv informasjon om de nye bestemmelsene.

       Dette flertallet viser til at det er Arbeidstilsynets oppgave å påse at virksomhetene følger opp internkontrollforskriftene som trådte i kraft 1. januar 1992. Disse skal bidra til at arbeidsmiljøet er forsvarlig og at lovverkets ulike krav og standarder blir ivaretatt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at den ekstra satsingen som nå er i Arbeidstilsynet må føre til en mer synliggjøring av tilsynets virksomhet. Flertallet er av den mening at dette vil ha stor betydning for å vise myndighetenes satsing på dette område.

       Flertallet vil peke på viktigheten av at Arbeidstilsynet har de samme rutiner i gjennomføring av sitt arbeid fra det ene distriktskontor til det andre. Dette flertallet vil peke på viktigheten av en samordning av virkemidlene slik at Arbeidstilsynet får mest mulig lik arbeidsorganisering over hele landet.

       Flertallet har ellers merket seg at Arbeidstilsynet jobber med en ny strategisk plan for etatens virksomhet. Flertallet mener at siktemålet med dette arbeidet må være å få en utadrettet organisasjon med vekt på kontroll og forenkling av administrative funksjoner.

       Til nå har bare ca 1/3 av bedriftene innført internkontroll. Det må fortsatt arbeides aktivt for at dette fullføres. Bl.a. kan det vurderes å sette kortere tidsfrister for å få dette til.

       I tillegg til å ha en årvåken kontroll med de virksomheter som allerede har innført internkontroll, bør tilsynet prioritere virksomheter som ikke følger myndighetens intensjoner som fastlagt gjennom lov og forskrifter.

       Flertallet mener at det er en klar sammenheng mellom dette og den satsingen som er varslet i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       Flertallet konstaterer at det også innen statlig drevet virksomhet finnes eksempler på uforholdsmessig stor bruk av overtid. Flertallet tar sterkt avstand fra dette og understreker at arbeidsmiljøloven selvfølgelig skal overholdes av alle. Heri påligger det statlige bedrifter et særskilt ansvar.

       Flertallet har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer tidligere har blitt nedstemt når de har lagt frem forslag som i sum ville ha avlastet Arbeidstilsynet. Disse medlemmer har merket seg at Stortingets flertall og Arbeiderpartiet i særdeleshet ikke viser vilje til nødvendige lovendringer, forenklinger og avbyråkratisering av næringslivets arbeidsvilkår. En stadig innskjerping av arbeidsmiljølovgivningen fører til anmeldelser og avstraffelse av arbeidsgivere som ønsker å styrke bedriften og skaffe sikre arbeidsplasser gjennom økt verdiskaping. Disse medlemmer har også merket seg at det er blitt gitt pålegg om kostbare investeringer i bedrifter som nok kan forsvares med arbeidsmiljølovgivningen i hånd, men endringer som ikke engang arbeidstakerne ønsker. Disse medlemmer mener tilliten til Arbeidstilsynet er avhengig av om tilsynet evner å bidra til forbedret arbeidsmiljø i samarbeid med bedriftene. Det er meget uheldig når tilsynet fremstår som en motstander av bedriften. Disse medlemmer vil fortsette sitt arbeid for å endre arbeidsmiljølovgivningen i en mer fornuftig og for samfunnet gagnlig retning. Slike endringer vil også gi Arbeidstilsynet bedre arbeidsmuligheter og vil høyst sannsynlig føre til bedre samarbeidsklima og derved gi bedre arbeidsmiljø som resultat.

       Det er meget betenkelig at tilsynet er mer opptatt av å kontrollere og anmelde privat enn offentlig virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at tilsynet krever sertifikat 1, som er et yrkessertifikat for dykkere, også for redningsdykkere. I påvente av at det skal komme et nytt sertifikat innrettet mot redningsdykkere, har flere brannvesen søkt om dispensasjon fra regelverket. Dette er bare i mindre grad innvilget av Arbeidstilsynet. Disse medlemmer vil beklage at flere brannvesen på denne bakgrunn har lagt ned sin dykkerberedskap. Dette begrenser mulighetene for å redde mennesker som er i livsfare. Disse medlemmer vil på grunnlag av dette be tilsynet om å utferdige nødvendige dispensasjoner slik at beredskapen kan gjenopprettes. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med et nytt sertifikat for redningsdykkere må påskyndes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre finner ingen grunn til å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utferdige nødvendige midlertidige dispensasjoner for redningsdykking, slik at de brannvesen som Arbeidstilsynet har nektet øvelsesdykking og som derfor har lagt ned sin beredskap, kan gjenopprette denne. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at Arbeidstilsynets hovedstrategi fortsatt må være å bidra til innføring av internkontroll i arbeidslivet. Ordningen med internkontroll som ble innført fra 1992, bygger på prinsippet om at ledelsen i den enkelte virksomhet har hovedansvaret for å ivareta hensynet til de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

       Dette medlem konstaterer at innføringen av internkontroll har gått svært sakte og at et flertall av norske virksomheter ennå ikke har innført systemer for internkontroll. I særlig grad gjelder dette virksomheter med få ansatte. Dette medlem vil spesielt understreke betydningen av at offentlige virksomheter går foran og viser eksempler ved innføring av internkontroll.

       Dette medlem er imidlertid usikker på om økt statlig kontroll og utstrakt bruk av sanksjoner er et egnet virkemiddel til å fremskynde innføringen av internkontroll. En slik satsing synes å bryte med selve prinsippet med internkontroll.

       Dette medlem viser til at ordningen med internkontroll er under evaluering og at denne ventes avsluttet i 1995. Arbeidstilsynet skal dessuten utarbeide ny strategisk plan for etatens virksomhet i 1996.

       Dette medlem vil avvente resultatet av nevnte evaluering før det tar stilling til en utvidelse av etaten. Det vil være svært viktig å avklare årsakene til at innføringen av internkontroll har vært vanskelig. Eventuelle endringer i bemanningen bør derfor først vurderes i forbindelse med målsettingen i ny strategiplan og legges inn i neste statsbudsjett. En betydelig økning i antall stillinger uavhengig av plan og effektivisering vil lett føre til økt byråkratisering uten at de tilsiktede gevinster oppnås.

       Dette medlem mener en viktig side av tilsynets virksomhet er å søke å begrense overtidsbruken, men kan imidlertid ikke se at utviklingen på dette området er dramatisk. De fleste bedrifter og virksomheter ser ut til å oppfylle arbeidsmiljølovens krav.

       Dette medlem er kjent med at det innenfor enkelte bransjer tidvis kan være vanskelig å overholde 200-timers regelen på grunn av mangel på faglig arbeidskraft. Det er derfor viktig at det legges vekt på samarbeid mellom Arbeidstilsynet og de aktuelle virksomheter for å unngå unødige konfrontasjoner som bidrar til å svekke tilliten til Arbeidstilsynet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       Det foreslås bevilget kr 59.720.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 44.521.000).

       Instituttets arbeidsoppgaver er først og fremst knyttet til forebygging av sykdom ved å belyse og forstå årsaksfaktorer til sykdommer og plager. Rammeøkningen under dette kapitlet for 1996 skyldes hovedsakelig engangsinvesteringer til inventar og utstyr til nybygg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at økningen i instituttets budsjett for 1996 i det alt vesentlige skyldes engangsinvesteringer til inventar og utstyr i forbindelse med nybyggingen som skal skje i 1996. For øvrig foreslås det 2 nye stillingshjemler, en økning fra 100,5 faste stillinger til 102,5. I tillegg har instituttet 10 tidsbegrensede stillingshjemler.

       Med bakgrunn i den informasjon Stortinget har fått om prioriterte oppgaver for 1995, og den rapportering som foreligger i proposisjonen, ber flertallet om at prosjektet for vurdering av eventuelle helseeffekter/senfølger for elektromontører som blir utsatt for strømgjennomgang, samt prosjektet som skal utprøve alternative diagnostiske metoder for tidlig påvisning av vibrasjonsskader blir igangsatt.

       Flertallet har merket seg at det er lagt større vekt på informasjonsarbeid i 1995, først og fremst gjennom nyhetsbrevet « Arbeid og helse ».

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vurdere å fremme forslag om reduserte bevilgninger til kap. 531 postene 01 og 11 og vil komme tilbake til dette i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener Statens arbeidsmiljøinstitutt kan gjennomføre sine oppgaver innenfor noe reduserte rammer ved hjelp av strengere prioriteringer.

       Disse medlemmer foreslår kapitlet redusert med kr 5.000.000 og fremmer følgende forslag:

Kap. 532 Produktregisteret

       Det foreslås bevilget kr 10.005.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 7.781.000).

       Produktregisteret er statens sentrale register over kjemiske stoffer og produkter til bruk i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, med de utvidelser og samordninger som myndighetene til enhver tid bestemmer. Den foreslåtte rammeøkningen skyldes hovedsakelig kostnader ved å utføre nye oppgaver på bakgrunn av EØS-avtalen, samt engangsutgifter i forbindelse med flytting til nye lokaler.

       Komiteen viser til at nye og endrede forskrifter som en følge av EØS-avtalen medfører nye og endrede oppgaver for Produktregisteret. Komiteen vil presisere Produktregisterets betydning i arbeidet med helse, sikkerhet og miljø. Komiteen vil på denne bakgrunn understreke at departementet må komme tilbake med forslag til økt bevilgning for etaten, hvis dette viktige arbeidet ikke kan følges opp innen de foreslåtte rammer.

       Komiteen viser til at Produktregistret i henhold til St.prp. nr. 1 for Kommunal- og arbeidsdepartementet skal bidra til informasjon til andre som har oppgaver innen helse-, miljø- og sikkerhetssektoren.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det ifølge Norges Naturvernforbund i dag er over 60 produkter på det norske markedet som er dokumentert å inneholde hormonforstyrrende kjemikalier.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil bemerke følgende:

       Norge har et av Europas beste systemer for registrering av og informasjon om helsefarlige kjemikalier.

       Produsenter og importører er forpliktet til å inngi fullstendige opplysninger, dvs. 100 % sammensetningsopplysninger, til Produktregisteret om innholdet i merkepliktige stoffer og produkter.

       Disse medlemmer viser til at Produktregisteret er etablert til bruk for arbeidsmiljø-, helse- og miljømyndighetenes kontroll med helsefarlige stoffer og produkter. Det har hele tiden vært en forutsetning at disse produktopplysningene, som inneholder bedriftshemmeligheter, bare skal være tilgjengelig for myndighetene, og under meget strenge sikkerhetsforanstaltninger. Således ble det ved etableringen av Produktregisteret i 1981 i St.prp. nr. 1 (1981-1982) uttalt følgende:

       Disse medlemmer mener at det ikke kan være aktuelt å åpne for offentliggjøring av fortrolige produktopplysninger som produsenter/importører har inngitt til Produktregisteret. Dersom fortrolige opplysninger i Produktregisteret gjøres offentlig, ville grunnlaget for hele dette strenge og avanserte innmeldingssystemet ødelegges.

       Disse medlemmer mener at Produktregisteret skal brukes slik at omsettelige produkter skal gi mest mulige produktopplysninger til kjøper. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig at Regjeringen foretar en grundig vurdering av hvordan dette målet kan oppnås uten å komme i konflikt med de intensjoner som ligger til grunn for Produktregisteret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker betydningen av åpenhet når det gjelder informasjon om innholdet av miljøgifter o.l. i ulike produkter.

       Flertallet vil peke på at Statens Forurensningstilsyn, SFT, Statens Næringsmiddeltilsyn, SNT, og Statens Landbrukstilsyn, STIL, er tildelt viktige kontrollfunksjoner.

       Flertallet understreker at resultatet av prøvetaking og kontrollarbeid må være tilgjengelig for allmennheten og anser at slik informasjon kan gis på en måte som ikke er i strid med adgang til hemmelighold av interne bedrifts- og produksjonsopplysninger.

       Flertallet vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at resultater av prøvetaking og kontrollarbeid av innholdet av miljøgifter o.l. i ulike produkter blir tilgjengelig for allmennheten uten at dette kommer i strid med lov om produktkontroll. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at de økte kostnadene for 1996 under dette kapittel i sin helhet er en direkte følge av EØS-avtalen, og kunne vært unngått om vi fortsatt hadde basert vår EU-tilknytning på frihandelsavtalen som ga oss mulighet til en langt strengere grensekontroll og derved bedre beskyttelse av helse, miljø og sikkerhet.

       Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 533 Direktoratet for brann og eksplosjonsvern

       Det foreslås bevilget kr 56.194.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 58.837.000).

       Forebyggende brann- og eksplosjonsvern er det overordnede virkemiddel i direktoratets samlede virksomhet. Gjennom tiltak som fremmer og forbedrer forebyggende virksomhet, skal direktoratet bidra til at ulykkesomfanget som følge av branner og eksplosjoner reduseres, og at risiko forbundet med landtransport av farlig gods holdes på et akseptabelt nivå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til St.meld. nr. 12 (1995-1996) Om brann- og ulykkesalarmering, og vil komme tilbake til saken i sammenheng med behandlingen av denne.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil vise til at Stortinget 24. oktober 1994 gjorde fylgjande vedtak:

       Desse medlemene er kjend med at departementet i brev av 22. desember 1994 til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har gitt retningslinjer som inneheld kriterier i strid med Stortinget sitt vedtak. Departementet si oppmoding til DBE om å helst godkjenne ordningar som DBE oppfatta som forsvarlege i staden for å etterkome Stortinget sitt vedtak er eitt slikt eksempel.

       Desse medlemene vil vise til at DBE har i rundskriv til kommunane reist krav om kjøp av teknisk utstyr som ikkje fungerer og er blitt kasta ut. Slike kravspesifikasjonar har påført kommunar som alt har godkjent varslingsutstyr etter godkjent brannordning unødige investeringar.

       Desse medlemene er kjend med at 63 kommunar har bedt om å få ny handsaming og tildelt varslingsnummer 110 til 29 lokale sentralar. Ingen av desse har fått svar på sin søknad, men har blitt gjort kjend med at departementet hausten 1995 vil legge fram ei melding for Stortinget om brann og ulykkesalarmering. Dette på grunn av auka bruk av mobiltelefon.

       Desse medlemene viser til at St.meld. nr. 12 (1995-1996) no er oversendt Stortinget til handsaming og at meldinga på fleire område legg opp til å nøytralisere Stortinget sitt vedtak av 24. november 1994 og framstiller det som lite forsvarleg både økonomisk og tryggleiksmessig.

       Desse medlemene reknar med at komiteen gjennom høyringar og handsaming av meldinga får rikt høve til å drøfte hovudproblemet som auka bruk av mobiltelefon gjev, og føreset at Stortinget sitt vedtak av 24. november 1994 ligg fast.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen mv.

       Det foreslås bevilget kr 8.108.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 7.781.000).

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet

       Det foreslås bevilget kr 19.721.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 19.913.000).

       Arbeidsforskningsinstituttet skal gjennom forskning produsere systematisk kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse. Instituttet er spesielt opptatt av organisasjons- og ledelsesformer som styrker evnen til læring, medvirkning og omstilling i offentlige og private virksomheter og skaper betingelser for bedre arbeidsmiljø.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vurdere å fremme forslag til reduserte bevilgninger til kap. 535 postene 01 og 11 og vil komme tilbake til dette i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår kapitlet redusert med kr 3.000.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak

       Det foreslås bevilget kr 15.887.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 14.148.000).

       Kapitlet omfatter tilskuddsordninger og midler til arbeidsmiljø- og sikkerhetsforskning, samt opplæringstiltak på området.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet

       Det foreslås bevilget kr 46.943.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 47.308.000).

       Produkt- og Elektrisitetstilsynets overordnede mål er å bidra til sikker anvendelse av elektrisitet, og til å sikre produkter og tjenester. Det har også som tilsynsmyndighet for Barne- og familiedepartementet, et ansvar for å følge opp Regjeringens politikk innen området forbrukersikkerhet.

       Komiteen har merket seg at den nye organisasjonsstrukturen er et virkemiddel for å styrke innsatsen over etatens ansvarsområde ved klargjøring av målene og en mer effektiv ressursutnyttelse.

       På bakgrunn av den økte internasjonalisering som finner sted mener komiteen det må legges vekt på standardisering og tiltak som kan bidra til bedre produktsikring.

       Komiteen er kjent med Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen til å delta i det europeiske informasjonssystemet om farlige produkter (RAPEX), og mener dette vil bidra til bedret forbrukersikkerhet med hensyn til produkt- og tjenesterelaterte ulykker.

       Komiteen vil peke på at en innen helsesektoren får stadig mer komplisert elektromedisinsk utstyr, og vil understreke behovet for at personalets kompetanse forbedres både for å skape økt sikkerhet ved bruk av utstyret, og for å få en bedre utnyttelse av det.

       Komiteen understreke at den utadrettede tilsynsvirksomheten må opprettholdes samtidig som omleggingen i bedriftene til internkontroll påskyndes.

       Komiteen viser til den pågående revisjon av « Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk ». Komiteen vil understreke at hensynet til helse og sikkerhet skal legges til grunn ved utarbeidelse og anvendelse av en slik forskrift slik det er slått fast i arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven.

       I henhold til tidligere vedtatt organisasjonsstruktur slutter komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, seg til forslaget om opprettelse av en avdelingsdirektørstilling, slik at en får fire likestilte avdelinger.

       Flertallet har ingen øvrige merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 3537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet

       Produkt- og Elektrisitetstilsynets inntekter er foreslått til kr 45.445 (B.innst.S.nr.III med kr 44.298.000).

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité

       Det foreslås bevilget kr 2.423.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 2.300.000).

       Tilskuddet er en grunnbevilgning til Norsk Elektroteknisk Komité (NEK). NEK er den norske medlemsorganisasjonen i International Electrotechnical Commission (IEC) og Comité Europeen de Normalisation Electronique (CENELEC), og har ansvaret for å administrere og koordinere den norske deltakelsen i de internasjonale standardiseringsprogrammene på elektroteknisk område.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 540 Sametinget

       Det foreslås bevilget kr 78.260.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 74.619.000).

       Kapitlet gjelder tiltak for den samiske befolkningen som ikke går inn under andre kapitler i statsbudsjettet. I tillegg til driftsutgifter skal bevilgningen dekke bevilgningen til Samisk næringsråd, Samisk kulturråd, Samisk språkråd og andre samiske formål, blant annet støtte til samiske organisasjoner, samisk husflid, tiltak for samiske barns oppvekstvilkår og utdanningsstipend til samisk ungdom.

       Komiteen viser til at det i budsjettet for 1996 legges opp til en økning på 4,9 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1995. Denne økning inkluderer en overføring av 2 stillinger ved Samisk kulturminneråd fra Miljøverndepartementets budsjett. Komiteen har merket seg Sametingets brev av 17. oktober 1995 hvor det bes om en omdisponering på kr 332.000 fra post 53 til posten 01 og 11 med henholdsvis kr 282.000 og kr 50.000. Med bakgrunn i at Kommunal- og Arbeidsdepartementet 1. januar 1993 overførte disponeringen av kap. 540 til Sametinget, forstår komiteen dette budsjettkapittel slik at Sametinget selv kan foreta den beskrevne budsjettmessige omdisponering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at prosjektet med særskilte ordninger for næringskombinasjonsutøvere går over til en fast ordning innenfor samisk utviklingsfonds virksomhet. Dette medlem vil foreslå at post 51 økes med 1,5 mill. kroner for å komme opp på 1994-nivå. Dette medlem vil videre foreslå at det settes av 700.000 kroner til stillinger knyttet til samisk kulturminnevern og samisk språkråd.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til den spesielle situasjonen for det samiske bladet Nuorttanaste som ble etablert i 1898. Bladet har i nær 100 år vært et viktig talerør for den samiske befolkning i tro og kristenliv, samt en verdifull formidler av samisk kultur-, historie- og opplysningsstoff.

       Disse medlemmer vil understreke at Nuorttanaste står i en særstilling som en kristen samisk 14-daglig publikasjon uten spesiell nyhetsprofil. Bladet har derved problemer med å bli definert som tilhørende dagspressen og derigjennom få nyte godt av offentlig pressestøtte.

       Disse medlemmer viser til at styret for Den samiske bok- og avisutgiverforening, SÁLAS, tilrår at det etableres en særordning som kan trygge den økonomiske situasjonen for Nuorttanaste og gi bladet nødvendige utviklingsmuligheter.

       Disse medlemmer foreslår at Samisk kulturråd overtar ansvaret for fremtidig drifttsstøtte til bladet Nuorttanaste og at bevilgningen til Samisk kulturråd økes med 250.000 kroner, øremerket driftstilskudd til Nuorttanaste.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

       Det foreslås bevilget kr 1.213.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 755.000).

       Kapitlet omfatter midler som Kommunal- og arbeidsdepartementet disponerer til tilskudd til samiske formål, i samsvar med departementets egne prioriteringer.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at den foreslåtte økning først og fremst skal gå til å styrke de politiske gruppenes arbeidsmuligheter i Sametinget. Flertallet har merket seg at det ikke foreslås bevilget noe beløp på dette kapittels post 90 Stiftelser. Dette gjelder bl.a. bevilgning til Àrran - lulesamisk senter. Flertallet viser til B.innst.S.nr.2 fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen hvor flertallet foreslår at Àrran - lulesamisk senter - tilføres ekstrabevilgning på 1 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett, kap. 328 post 79.

Kap. 550 Lokal næringsutvikling

       Det foreslås bevilget kr 94.100.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 105.000.000) under post 70 Kommunale næringsfond.

       Departementet viser til at målet med bevilgningen er å styrke kommunenes muligheter til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter. Departementet forutsetter at kommunene medvirker og engasjerer seg aktivt, fortrinnsvis i samarbeid med private aktører. Det er kommuner innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene som kan få tildelt midler til kommunale næringsfond. Kommuner med store kraftfond får ikke påfylling av kommunale næringsfond. Fra 1996 vil kommuner med omstillingsstatus kunne få midler til kommunalt næringsfond.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at departementet legger opp til at bevilgningen til kommunale næringsfond skal reduseres fra 105 mill. kroner til 94,1 mill. kroner samtidig som også kommuner med omstillingsstatus skal kunne få midler til kommunale næringsfond fra 1996. Flertallet har merket seg at det fortsatt er søknadene med aller lavest kapitalbehov som skal gis støtte, og at det er denne kategori søknader som vil bli rammet av årets endringsforslag.

       Flertallet har registrert at i tillegg til de bevilgningene som tilføres kommunene fra kommunale næringsfond yter kommunene betydelige midler gjennom egne tilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at kommunale næringsfond har stor betydning når det gjelder å bidra til bedriftsetableringer og omstillingstiltak i lokale næringsliv.

       Ut fra en samlet vurdering av de totale bevilgninger til regional- og distriktspolitikken har disse medlemmer funnet det riktig å prioritere økningene til regional næringsutvikling i fylker og kommuner. Noe som etter disse medlemmers mening gir de beste resultater for det totale næringsliv i regionene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at så og si alle kommuner med rett til å få midler til kommunale næringsfond har utarbeidet strategisk næringsplan, og at det blir innlevert årsrapport fra alle disse.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at oppsummeringen av denne rapportering for 1994 viser at disse midlene har meget god effekt for å fremme sysselsettingsskapende prosjekter. Disse medlemmer har særlig merket seg at kommunene tilfører betydelige beløp av egne midler og at den samlede verdi av de medfinansierte prosjekter dette år var 1583 mill. kroner. Disse medlemmer slutter seg til departementets oppfatning om de kommunale næringsfonds betydning for å sikre eksisterende arbeidsplasser og å skape nye.

       Disse medlemmer vil vise til at bevilgningene til kommunale næringsfond ble sterkt redusert fra 1994 til 1995. På bakgrunn av at disse bevilgningene er rettet mot de aller minste etablerere og bedrifter, mener disse medlemmer det ikke er saklig grunn til å redusere disse bevilgningene. Disse medlemmer mener det ikke er dokumentert at disse kommunenes økonomi er forbedret på en slik måte at det ikke trengs så mye statlige midler til dette formål. Videre kan det ikke være rett å legge opp til en vurdering av denne budsjettpost ut fra diskusjonen om hensiktsmessigheten av øremerkede bevilgninger. En bevilgning som er rettet mot et utvalg av kommuner, må nødvendigvis øremerkes.

       Disse medlemmer mener bevilgningene på dette kapittel må økes betydelig og at all resultatrapportering om effekten av disse og andre støtteordninger til næringsutvikling begrunner en langt større bevilgning. Disse medlemmer vil gå imot at nye kommuner får midler til næringsfond uten at bevilgningene gis en reell økning.

       Disse medlemmer viser til at departementets omtale av kommunale næringsfond, der de uttaler:

       Disse medlemmer mener derfor at forslaget om ytterligere reduksjon i overføringene til kommunale næringsfond mangler begrunnelse.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke budsjettposten Kommunale næringsfond med 150 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til helheten i Høyres alternative budsjett der forslagene tar sikte på å bedre de økonomiske rammevilkår fremfor en prioritering av selektive støttetiltak. Forslagene om nedsettelse av skatter og avgifter og en rekke andre positive tiltak, for eksempel økte investeringer i vegbygging, vil styrke næringslivet og dermed gi bedre grunnlag for vekst og bosetting.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1994-1995) der disse medlemmer skrev følgende:

       Disse medlemmer foreslår ut fra disse begrunnelser kapitlet redusert med kr 94.100.000 og vil derfor stemme imot bevilgninger på dette kapittel.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene over budsjettposten Kommunale næringsfond med 25 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

       Det foreslås bevilget kr 424.455.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 364.455.000).

       Hovedmålene med virkemidlene under dette kapitlet er å bidra til at fylkeskommunale myndigheter kan legge til rette for næringsutvikling og nyskaping tilpasset regionenes særegne forutsetninger. Dette skal oppnås ved satsing mot etablerere ved tilrettelegging gjennom programsatsinger og ved det grenseregionale samarbeidsprogrammet INTERREG.

       Komiteen har merket seg at programvirksomheten for Landsdelsutvalget er utvidet slik at Nord-Trøndelag fylkeskommune nå er tatt opp som fullverdig medlem av utvalget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at departementets forslag innebærer en redusert bevilgning til post 51, men at bevilgningen til ny post 57 bidrar til en betydelig økning i bevilgningene til dette kapittel.

Post 51 Regionale programmer for næringsutvikling

       Flertallet har merket seg at bygging av nye vannverk samt opprusting av kommunesentra har blitt de dominerende støtteformål i kategorien fysisk infrastruktur. Flertallet mener det fortsatt er av stor betydning å kunne gi støtte til kommunenes tilrettelegging av næringsareal.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det innenfor Regjeringens budsjettforslag gis rom for dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil komme tilbake med sin vurdering av bl.a. krav til støtteberettigede prosjekter under denne budsjettpost i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:05 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er særlig viktig at det gis betydelig statsstøtte til kommuner som er aktive med å legge til rette næringsarealer. Særlig i utkantkommuner er det viktig at kommunene gis mulighet til å spille en aktiv rolle. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen til denne post økes med 30 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Post 55 Etablererstipend

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at departementet foreslår å opprettholde det nominelle nivå på post 52 Etablererstipend. Flertallet mener det er mange positive sider ved denne ordningen som er kommet fram ved evalueringen av stipendene for årene 1989 og 1990, og at det ikke er noen grunn for å vurdere en redusert satsing eller annen innretning av denne støtteordning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener evalueringen viser så gode resultater at det må satses større midler på denne ordningen. Det er ingen grunn til å frykte at utnyttingen av midlene blir dårligere om opptil f.eks 40 % av søknadene ( i stedet for 22 % i 1994) kunne innvilges.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at bevilgningene økes med 30 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å øke bevilgningene over post 55 Etablererstipend med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Post 57 Tilskudd til INTERREG

       Komiteen mener det er positivt at det settes av egne midler til å utvikle videre det regionalpolitiske samarbeidet med våre naboland med sikte på å sikre og styrke bosetting og næringsliv i grenseregionene. Komiteen vil særlig understreke betydningen av at de lokale myndigheter trekkes med i planlegging og prioritering av de praktiske tiltak, og at den lokale medvirkning også understrekes ved at det forutsettes en viss lokal medfinansiering. Komiteen mener at en slik modell vil sikre at en betydelig andel av midlene vil bli innrettet mot tiltak med direkte sysselsettingsvirkning med utgangspunkt i de lokale forhold. Et eksempel på tiltak som komiteen i denne forbindelse vil peke på, er behovet for å gjøre vannveiene langs grensen tilgjengelig for turisme. Ikke minst gjelder dette Haldenvassdraget i Akershus og Østfold hvor det er utarbeidet planer for tilrettelegging for turisme og en ferdig utarbeidet plan for overføring av båter mellom Dalslands Kanal og Haldenvassdraget. Dette vil være en betydelig infrastrukturstyrking i grenseregionen. Komiteen vil også fremheve arbeidet med rehabilitering av Sootkanalen i Hedmark og Akershus. Komiteen går ut fra at de fylkeskommuner som deltar i INTERREG-programmet i nært samarbeid med departementet vil kunne tilpasse sine planer blant de tiltak som kan påbegynnes i 1996.

       Komiteen har merket seg at de øremerkede midler til INTERREG i beskjeden grad har gått på bekostning av den øvrige regionale satsing på dette budsjettkapittel. Komiteen mener at dette prinsipp må føres videre ut fra de særlige utfordringer og mulighetene som finnes i grenseområdene bl.a. som resultat av EU-avstemningen i de nordiske land, samt det faktum at de samlede utfordringer for å opprettholde bosetting og verdiskaping i hele landet er meget store.

       Komiteen vurderer INTERREG samarbeidet slik at regioner med sjøgrenser mellom nasjonene ikke er omfattet av programmene. Komiteen ber derfor om at Regjeringen aktivt arbeider for at også disse regionene kan innlemmes i INTERREGsamarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres generelle merknader, til Høyres alternative budsjettforslag og til merknaden under kap. 550. Disse medlemmer mener det er viktig å utløse de skapende krefter i distriktene. Dette vil gi ny vekst, større verdiskapning og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer understreker at selektive tiltak ikke må fortrenge muligheten for å gi distriktene generelle forbedringer i rammevilkårene. Det er på sikt slike forbedringer som vil gi de beste og mest varige resultater. Disse medlemmer vil peke på Høyres nedsettelse av næringslivets skatte- og avgiftsbyrde, på partiets arbeid for å løse opp negative innstramminger i lovgivning og reguleringer og på forslagene om overavskrivning slik at innsats i forsknings- og utviklingsarbeidet vil bli billigere. De kutt disse medlemmer foreslår under kapitlets forskjellige poster, kommer næringslivet og distriktene til gode gjennom Høyres forslag om betydelige forbedringer i de generelle rammevilkårene og Høyres målrettede arbeid for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer vil understreke at post 57 Tilskudd til INTERREG, ikke blir berørt av foreslåtte reduksjoner. Arbeidet for å forhindre konkurranseulemper for norsk næringsliv i de grenseregionale områder er svært viktig, og norske tiltak er nødvendig for å utjevne de fordeler Sverige og Finland har ved sitt medlemskap i EU.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

       Det foreslås bevilget kr 301.851.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 277.529.000).

       Statlig regionalpolitisk innsats over dette kapitlet er særskilt rettet inn mot å øke evnen til omstilling og nyskaping i små og mellomstore bedrifter. Tiltakene skal bidra til å utløse utviklingspotensialet i bedrifter, institusjoner innen forskning og utdanning og lokalsamfunn gjennom konkrete tidsavgrensede tiltak på program- og prosjektnivå på bakgrunn av nasjonale strategier. Gjennom programmer skal en også bidra til at viktige nasjonalt prioriterte oppgaver kan gjennomføres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at Regjeringen har foreslått en økning på 24 mill. kroner som skyldes en ekstra satsing på 35 mill. kroner til omstilling og nyskaping i Grenland og Østfold. Flertallet har merket seg at denne satsing vil skje delvis på bekostning av programsatsinger for øvrig som er særlig rettet mot å øke evnen til omstilling og nyskaping i små og mellomstore bedrifter. Flertallet vil anføre at det fortsatt er vanskelig å vurdere effekten av de tiltak og program som er i gang med støtte fra post 53 Nasjonale program for regional utvikling.

       Flertallet ber departementet om å arbeide aktivt med å bedre resultatrapporteringen fra bedrifter som deltar og får offentlig støtte til forsknings- og utviklingsarbeid.

Post 55 SIVA

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at den sterke vekst i sysselsettingen ved SIVAs egne anlegg og i samarbeidende selskaper fortsetter. Dette har skjedd uten øket økonomisk engasjement fra Staten i SIVA.

       Flertallet har merket seg at det er foretatt en bred evaluering av SIVAs virksomhet i perioden 1989-94, og at konklusjonene i hovedsak er positive samtidig som det er påpekt at det fortsatt finnes et potensial for å forbedre SIVA som et redskap for å nå overordnede samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske mål. Flertallet har videre merket seg at evalueringen konkluderer med at det i dagens situasjon neppe er effektiviseringsgevinster å hente ved å legge SIVAs virksomhet inn under det øvrige virkemiddelapparatet. Flertallet vil understreke betydningen av at SIVA så snart som mulig får bekreftet sin uavhengige rolle som statsforetak direkte underlagt Kommunaldepartementet.

       Flertallet vil understreke at arbeidet med å utvikle sterke eiermiljøer i regionene, skjer ut fra langsiktige mål og i nært samarbeide med de eksisterende, lokale kapitalbaser.

       Flertallet vil peke på betydningen av SIVAs arbeid gjennom nye egenkapitalselskap og styrking av eksisterende. Særlig synes pionerarbeidet med å etablere såkalte såkornselskap i ulike regioner å være viktig for å støtte og få i gang de små etablerere.

       Flertallet har merket seg at departementet vil komme tilbake i Salderingsproposisjonen for 1996 med en vurdering av SIVAs fullmakter for låneopptak. Flertallet vil i den forbindelse vise til at SIVA fremhevet behovet for økt egenkapital ved kommunalkomiteens besøk hos SIVA i vår. Flertallet er kjent med at Regjeringen foreslår å øke SIVAs egenkapital, jf. St.prp. nr. 12 (1995-1996). Flertallet vil anta at SIVAs engasjement i større prosjekt som for eksempel Elkems etablering på Lista og lignende positive tiltak på denne måten vil bli styrket. Dersom en ytterligere styrking av egenkapitalen viser seg nødvendig går flertallet ut fra at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken.

Omstilling Østfold/Grenland

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener det er svært positivt at det markeres med bevilgning i budsjettet at de nå skal satses mer enn før på å gjenreise industrisysselsettingen i landets to tyngste industriområder. Flertallet mener det er viktig at vi bygger videre på det som er utviklet til å bli nasjonens sterke sider når vi skal sette inn økt statlig innsats for å få bukt med ledighetsproblemene. Denne strategi må etter flertallets mening også følges i andre geografiske områder der industrimiljøet eller andre næringslivsmiljøer er blitt særlig sterke og dominerende. Flertallet erkjenner at det vil trenges en kostbar statlig satsing i de to utpekte områdene over en lang rekke år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på den ensidighet som fram til i dag har særpreget en del av landets tradisjonelle industriområder. Stabilitet og trygghet knyttet til en eller flere hjørnesteinsbedrifter har i mange tilfeller ført til for liten utvikling av nye arbeidsplasser knyttet til ny teknologi. Dette har ført til at det i dag er en altfor høy arbeidsledighet i en del av de områder hvor tradisjonell tungindustri før har sysselsatt en svært stor del av den yrkesaktive befolkning. Disse medlemmer mener allikevel at en del av de store tap av arbeidsplasser som har funnet sted i industrien i Østfold og Grenland kunne vært unngått ved en mer aktiv bruk av politiske styringsredskaper, f.eks. konsesjonslovgivningen når det gjaldt utflagging og nedlegging av Viking Askim.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener utfordringene nå er så store at det trengs en sterkere økonomisk satsing enn det Regjeringen legger opp til, og gjentar sitt tidligere forslag om 30 mill. kroner årlig til hver av områdene. Disse medlemmer vil understreke at en slik bevilgning primært skal brukes for å premiere de som skaper nye arbeidsplasser, og at det må unngås å gi statlig støtte som ensidig medfører at arbeidsplasser og bedrifter bli rasjonalisert bort, jf. den store støttepakke via SND til næringsmiddelindustrien i 1994.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under kap. 550 og 551 og til Høyres alternative budsjett for bl.a. små og mellomstore bedrifter.

       Høyre har en annen politikk for å fremme næringsliv og næringsutvikling enn Regjeringen og Arbeiderpartiet. Disse medlemmer mener at mange av problemene Østfold sliter med, har sin årsak i for svak utbygging av kommunikasjonslinjene og stor handelslekkasje. Disse medlemmer viser derfor til Høyres satsing utover Regjeringens budsjett på E-18, på forslagene om nedsettelse av avgiftene på lokkevarer og autodiesel og til Høyres generelle skattepolitikk. Satsingen på E-18 og Høyres politikk for små og mellomstore bedrifter vil også være bedre for Grenlandsområdet enn Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil med grunnlag i dette fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil be departementet prioritere regioner/fylker med særlig høy arbeidsledighet. Telemark og Østfold er fylker som lenge har hatt strukturelle problemer knyttet til modernisering, omlegginger og nedlegginger av industri. Det er viktig at departementet gjennom virkemiddelbruk så som tiltakskjeden i arbeidsmarkedspolitikken, oppbygging av infrastruktur, prioritering av omstillingsmidler og midler gjennom SND m.m. stimulerer til etablering av nye arbeidsplasser. Disse medlemmer vil vise til at det innenfor virksomheter som f.eks. telesektoren, toll- og avgift skjer flytting fra Telemark. Disse medlemmer vil be om at slike omlegginger og rasjonaliseringer blir bedre samordnet for å sikre de målene og den satsing Regjeringen selv legger opp til.

Kap. 553 Forsøk

       Det foreslås bevilget kr 80.000.000 (B.innst.S.nr.III kr 206.400.000).

       Bevilgningen gjelder post 63 Tilskudd til dekning av tap under frikommuneforsøk (B.innst.S.nr.III kr 90.000.000). Før 1995 er avsluttet vil det ikke være mulig å gi et nøyaktig anslag over bevilgningsbehovet på denne posten. Men Nord-Trøndelag og Finnmarks engasjementsmasser for risikolån og garantier har sunket vesentlig de siste årene som følge av innfrielser og tap. I tillegg er trolig de mest tapsutsatte årene tilbakelagt.

       Bevilgningen under dette kapitel til tilskudd til etterbruksfond i forbindelse med OL på Lillehammer er falt bort.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.208 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene. Her foreslo Senterpartiet at Oslo indre øst ble et eget tiltaksområde, fordi grundige levekårsundersøkelser dokumenterer en opphopning av dårlige levekår i de tre bydelene som utgjør Oslo indre øst.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslo å bevilge 300 millioner kroner til Oslo indre øst hvert år over en 5-års periode. I tillegg at det ble bevilget 100 millioner pr. år i 5 år til bolig og bomiljøtiltak i de andre storbyene Trondheim, Bergen og Stavanger.

       Når det gjelder ekstrabevilgningene til Oslo indre øst, viser disse medlemmer til at Senterpartiets satsing fordeles over flere departements budsjett. Bl.a. foreslås det bevilget 20 mill. kroner til patruljerende politi, 25 mill. kroner til åpne barnehager, 25 mill. kroner for å styrke tospråklig undervisning i skolen samt øke kapasiteten på norskkurs for voksne innvandrere, særlig kvinner. Senterpartiet foreslår 2 mill. kroner til opprettelse av lokal næringsetat, 1 mill. kroner til planlegging av Middelaldermuseum og en styrking av bevilgningene til bolig- og bomiljø på 100 mill. kroner. Disse 100 mill. kronene kommer i tillegg til den styrking som Regjeringen allerede har lagt inn på 138 mill. kroner.

       I tillegg til disse bevilgningene mener disse medlemmer det er meget viktig å legge til rette for en bedre samhandling og integrering mellom ulike nasjonaliteter. Storbyene har spesielle utfordringer på dette området, og spesielt gjelder dette for Oslo indre øst som har den største etniske bokonsentrasjonen i landet. Derfor vil disse medlemmer foreslå å avsette 65 mill. kroner til å gjennomføre forsøk og prosjektarbeid spesielt med sikte på å bedre samholdet, lette integreringen og forebygge kriminalitet og vold.

       Prosjektmidlene kan stilles til disposisjon for f.eks. skoler som kan benytte midler for å hindre at skoletrøtte og mistilpassede elever dropper ut, til frivillige organisasjoner som idrettslag, bydelsutvalg og privatpersoner med ideer til interessante prosjekt eller til politiet til bruk for spesielle kampanjer.

       Disse medlemmer mener at midlene først og fremst skal brukes i Oslo indre øst, men at gode prosjekt fra de andre storbyene også må kunne komme i betraktning ved tildeling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 561 Kommunale sysselsettingstiltak

       Det foreslås ingen bevilgninger under dette kapitlet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen er forbedret og at ordningen med kommunale sysselsettingstiltak dermed avvikles som tidligere forutsatt. Disse medlemmer vil allikevel påpeke at det fortsatt er mange uløste oppgaver i kommunesektoren bl.a. når det gjelder helse, omsorg, inneklima, ENØK-tiltak, tiltak innen vann og avløpssektoren og vedlikehold.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets budsjettforslag for 1996 om økte frie bevilgninger til kommuner og fylker med henholdsvis 500 og 300 mill. kroner. Bortfallet av 250 mill. kroner til kommunale sysselsettingstiltak kompenseres på langt nær ved Regjeringens forslag om å øke de frie midlene til kommunesektoren med omlag 180 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for å øke de frie midlene til kommunesektoren utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår at ordningen med tilskudd til kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold skal utgå. Dette medlem er ikke enig i det spesielt fordi mange vedlikeholdsoppgaver står uløste i kommuner og fylker. Dette medlem vil særlig peke på undersøkelser som viser at det er svært dårlig inneklima i skoler og barnehager. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold økes med 200 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

1.2 Programkategori 13.70 - overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Generelt

       Komiteen viser til at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er et system for fordeling av statlig overføring med den målsetning å gi kommuner og fylkeskommuner mest mulig likt utgangspunkt for å yte service overfor innbyggerne. Inntektssystemet er også nært knyttet til de kommunale skatteinntektene.

       Komiteen har merket seg at i 1995 er i alt ca 70 % av kommunesektorens inntektsgrunnlag påvirket av fordelingskriteriene i inntektssystemet. Inntektssystemet skal jevne ut både utgifts- og inntektsforskjeller kommunene imellom.

       Komiteen viser til at inntektssystemet gjennomgås nå på nytt av et faglig utvalg ledet av professor Jørn Rattsø. Utvalget skal legge fram forslag til endringer i inntektssystemet ved årsskiftet 1995-96.

       Komiteen viser til at det i utvalgets mandat pkt. 5 er inntatt følgende:

       Dette er en delinnstilling der de konkrete forslag som utvalget mener det er praktisk mulig å utrede og gjennomføre fra 1. januar 1997 vil være med.

       Komiteen viser til de forskjellige synspunkt som er kommet fram over tid mht. den såkalte « Agder-modellen », og går ut fra at også disse vil bli tatt med i Rattsø-utvalgets vurderinger.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en del av endringene i inntektssystemet i forbindelse med arbeidet med kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det stadig avdekkes svakheter ved det nåværende systemet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den nevnte gjennomgangen blir omfattende og grundig. Det er også behov for en omfattende høringsrunde i kommuner og fylker.

       Komiteen viser til sin behandling av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene, jf. Innst.S.nr.208 (1994-1995), der søkelyset settes på den økonomiske situasjonen for enkelte av våre storbyer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser videre til at flere av de større byene rapporterer om at de befinner seg i en svært alvorlig økonomisk situasjon som følge av at inntektsveksten over tid ikke har holdt tritt med de økte utgifter på områder som oppvekst og omsorg. Særlig prekær er situasjonen i Kristiansand, Trondheim og Bergen.

       Flertallet mener også det nå er samme grunn for Regjeringen til å se nærmere på disse byenes vanskelige økonomiske situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at en samlet kommunalkomité i Innst.S.nr.208 (1994-1995) anmodet Regjeringen om at Trondheim fikk beholde de ekstraordinære skjønnsmidlene også for 1996, og at situasjonen for Kristiansands vedkommende blir særskilt vurdert.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.208 (1994-1995) der komiteen anmodet om ekstraordinær oppmerksomhet og økonomisk bistand til enkelte av storbyene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 Om levekår og boforhold i storbyene, jf. Innst.S.nr.208 (1994-1995), hvor disse medlemmer foreslo en tiltakspakke til Oslo indre øst på 300 mill. kroner og en styrking på 100 mill. kroner til byfornyelses- og bomiljøtiltak i Bergen, Trondheim og Stavanger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til komiteens uttalelser om storbyenes økonomiske stilling i storbymeldingen, jf. Innst.S.nr.208 (1994-1995). Disse medlemmer vil vise til at de reduksjoner av skattørene som flertallet har foretatt de siste tre årene, har redusert storbyenes inntekter. Dette setter dem i en svært vanskelig situasjon. Disse medlemmer har påpekt dette gjentatte ganger uten at flertallet har villet endre sin holdning. Disse medlemmer viser videre til sitt forslag om å omfordele 300 mill. kroner av Nord-Norge tilskuddet på ca 1.600 mill. kroner til de 100 fattigste kommunene. Disse forslagene fra Høyre vil gi storbyene og de fattigste kommunene ellers mer av de statlige overføringene, slik at de vil være bedre rustet i arbeidet med å gi innbyggerne service og tjenester.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det i 1996 er foreslått små endringer i inntektssystemet i forhold til inneværende år.

       Flertallet har merket at rammetilskuddet til Nord-Norge gis med samme kronebeløp pr. innbygger som i 1995.

       Flertallet viser til at overgangsordningen ikke blir endret i 1996. Det betyr fortsatt 20 % vekt på faste kriterier og 80 % vekt på justert tilskudd for 1995.

       Flertallet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1994-1995) hvor komiteen uttaler:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 og Innst.S.nr.216 (1994-1995), til sine alternativer til statsbudsjettet for 1996 og B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor disse medlemmer foreslo en vesentlig sterkere inntektsvekst i kommunesektoren enn Regjeringen. Disse medlemmer mener at en større del av fellesskapets midler bør komme kommunesektoren til del og vil foreslå en vesentlig økning både i de frie og de øremerkede midlene.

Skattøre

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at for å unngå for stor nedgang i rammetilskuddene og sikre en akseptabel fordeling kommunene imellom, foreslår Regjeringen å redusere de kommunale og fylkeskommunale skattørene med henholdsvis 0,5 og 1,25 prosentenhet.

       De kommunale og fylkeskommunale skattørene, satser 1995 og forslag til satser 1996(95):

       Fellesskatten vil bli justert tilsvarende med motsatt fortegn, slik at reduksjonene i de kommunale og fylkeskommunale skattørene ikke får noen virkning for skattyterne, men bare for fordeling av skatt mellom skattekreditorene (staten, kommuner og fylkeskommuner).

       Flertallet har merket seg Regjeringens begrunnelse om at endringene i skattørene vil sikre en mest mulig lik vekst i rammeoverføringene og i skatteinntektene til kommunesektoren. Hvordan kommunesektorens samlede inntekter sammensettes er av stor betydning for hvordan inntektene fordeles mellom kommunene. Ujevn vekst når det gjelder skatteinntekter og rammeoverføringer kan, særlig på kort sikt, gi store omfordelingsvirkninger.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.216 (1994-1995) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg « at Regjeringen tar sikte på å unngå at veksten i rammeoverføringene i for stor grad avviker fra veksten i skatter i 1996. Flertallet slutter seg til denne vurderingen. »

       Flertallet har merket seg at Regjeringens opplegg med redusert skattøre innebærer at kommunene får en vekst i skatter på 3,1 % og en vekst gjennom inntektssystemet på 2,9 %. Dersom skattøren ikke reduseres vil kommunene få en vekst i skatter på 5,8 %, mens overføringene gjennom inntektssystemet vil bli på minus 3,1 %. Tallene for fylkeskommunene vil bli henholdsvis 2,0 % skattevekst og 3,3 % vekst på rammene med Regjeringens opplegg, mens uendret skattøre vil bety en vekst på 5,9 % på skatt og minus 0,4 % på rammene.

       Flertallet har merket seg at ved å redusere skattøret for 1996 omfordeles 2,1 mrd. kroner. Flertallet viser til at denne omfordelingen får best effekt gjennom de objektive kriterier som ligger til grunn for rammeoverføringene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme imot Regjeringens forslag om å redusere skattøren fordi dette på en særlig uheldig måte øker kommunenes avhengighet av staten, og reduserer kommunenes incitament til å tilrettelegge forholdene for et næringsliv som i neste omgang kan gi kommunene skatteinntekter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine egne generelle fraksjonsmerknader, og til Høyres merknad i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer ønsker prinsipalt å øke skattøret til 13,5 % for kommunene og 7,5 % for fylkeskommunene, men stemte av hensyn til de forberedelser som kommunene allerede har gjort i henhold til kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 for å beholde dagens skattøre på henholdsvis 12,25 og 7,0 % for kommuner respektive fylkeskommuner, og henholdsvis 5,5 % og 4,0 % for etterskuddspliktige.

       Disse medlemmer ønsker å beholde samme fylkeskommunale skattøre for 1996 som for 1995. Disse medlemmer har i sine generelle merknader redegjort for at reduksjon av skatteøren bidrar til mindre rettferdig fordeling av velferden i kommune-Norge. Skjevfordelingen og urimeligheten vil imidlertid bli kraftig forverret når veksten i skatteinntektene igjen begynner å synke. Særlig for skatteavhengige kommuner vil situasjonen da bli dramatisk. Disse medlemmer forutsetter derfor at redusert vekst i skatteinntektene må innebære at skatteøreprosenten straks settes opp. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at skattøren burde vært 13,5 % for kommunene og 7,5 pst for fylkeskommunene. Disse medlemmer mener likevel en slik økning bør skje etter at den er betimelig varslet i kommuneøkonomiproposisjonen, og vil derfor i denne sammenheng bare stemme mot Regjeringens forslag til reduksjon av skattøren. Disse medlemmer er for øvrig sterkt uenig i Regjeringens nye linje med å fastsette skattøren først i statsbudsjettet. Etter disse medlemmers syn vitner dette om manglende respekt for kommunenes planleggingsbehov.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde de kommunale og fylkeskommunale skattørene på samme nivå som i 1995. Dette innebærer at skattørene for forskuddspliktige på kommune og fylke blir på hhv. 12,25 % og 7 %, og for etterskuddspliktige hhv. 5,5 % og 4 %. Dette gir kommunesektoren totalt 2,1 mrd. kroner. Dette medlem vil påpeke at den innstrammingen som følger av Regjeringens forslag vil ramme en del større kommuner svært hardt. Det vises spesielt til den prekære situasjonen som vil oppstå innen eldreomsorgen i mange storbyer, f.eks. Bergen.

       For å demme opp uheldige fordelingsvirkninger mellom kommuner foreslår dette medlem i tillegg en økning på 200 mill. kroner over utgiftsutjevnende tilskudd og en økning i skjønnsmidlene med 500 kroner.

       Dette medlem mener at inntektssystemet totalt sett gir for dårlig fordeling mellom rike og fattige kommuner. Utjevning av forskjeller i inntekter mellom kommuner må etter dette medlems oppfatning være hovedmålsettingen med den gjennomgangen av inntektssystemet som vil foregå våren 1996.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har gått imot justering av skattøret inntil man får Rattsø-utvalgets utredning til behandling. En nedsetting av skattøret flere år på rad vil ha som konsekvens at skattenes andel av kommunenes inntektsbilde synker. Dette medlem har spesielt merket seg det lave nivået på etterskuddsskatten til fylkeskommunene.

       Dette medlem mener det også er viktig å understreke at kommuner og fylkeskommuner gis incentiver gjennom inntektssystemet til å legge til rette for næringsutvikling og høy sysselsetting.

       Dette medlem vil derfor stemme for uendret skattøre, og at den samlede skatt holdes uendret. For å rette opp eksisterende skjevheter i forhold til pålagte oppgaver foreslås ekstra skjønnsmidler med 400 mill. kroner.

Rammeoverføringer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at rammeoverføringene gjennom inntektssystemet er anslått å øke nominelt med 3,1 % fra 1995-96. Flertallet vil framheve at økningen i rammeoverføringene, gjennom de objektive kriteriene som ligger til grunn for fordelingen, kommer spesielt de skattesvake kommunene til gode. Flertallet vil i denne sammenhengen peke på viktigheten av at endringene som følge av Rattsø-utvalgets innstilling skal kunne skje fortløpende, slik at det kan åpnes for eventuelle forbedringer allerede under arbeidet med kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 som behandles i juni 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen legger opp til en reell økning i de frie inntektene på 0,15 % eller 180 mill. kroner fra 1995 til 1996. Dette er en noe svakere vekst enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen, men etter disse medlemmers mening er dette en nødvendig reduksjon for å gi rom for de målrettede øremerkede tilskuddene.

       Disse medlemmer registrerer at det er misnøye med at volumet på de frie inntekter, som gir kommunene handlingsrom, er for lite. Disse medlemmer er enig i dette. Forholdet mellom rammeoverføringer og frie inntekter er likevel vanskelig for disse medlemmer å gripe inn i gjennom behandlingen av dette budsjettet. Rammeoverføringene gir i dag den nødvendige politiske styring for prioritering av svake og utsatte grupper. Det et disse medlemmers håp at Rattsø-utvalget kan finne løsninger som bedre imøtekommer ønsket om en vekst i de frie inntektene og dermed øke lokaldemokratiets handlingsfrihet.

       Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig forsterket innsats på sykehus- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til sin merknad i Innst.S.nr.216 (1994-1995) hvor disse medlemmer understreker nødvendigheten av en større oppmerksomhet omkring psykiatriske tjenester i kommunene. I samråd med Regjeringen foreslår disse medlemmer en ytterligere forsterkning på 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive partiers merknader i sosialkomiteens innstilling til St.prp. nr. 1 for budsjettterminen 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine generelle fraksjonsmerknader hvor hovedtrekkene i Senterpartiets opplegg for kommuneøkonomien blir presentert. Senterpartiets forslag innebærer en økning i kommunenes frie midler med 500 mill. kroner og fylkeskommunene med 300 mill. kroner. Senterpartiet følger også opp sin tiltakspakke til Oslo indre øst på 300 mill. kroner og løftet om å bevilge 100 mill. kroner til byfornyelse og bomiljøtiltak i Trondheim, Bergen og Stavanger. I tillegg styrker Senterpartiet en rekke budsjettposter som har med kommunesektoren å gjøre. Det gjelder følgende ekstrabevilgninger:

       300 mill. kroner til psykiatrien i kommuner og fylker

       100 mill. kroner til regionsykehus og opplæring av helsepersonell

       150 mill. kroner til kommunale næringsfond

       50 mill. kroner til grunnlagsinvesteringer

       30 mill. kroner til etableringsstipend

       20 mill. kroner til næringsutvikling i Grenland og Østfold

       250 mill. kroner til kommunale vannmiljø- og avløpsvedtak

       200 mill. kroner til tilskudd til fylkesveger og Aksjon skolevei

       350 mill. kroner til SND og fylkeskommunene

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på bakgrunn av sitt forslag om å opprettholde et høyere skattøre enn Regjeringen, redusere de statlige rammeoverføringer tilsvarende. Dette betyr at Høyres ramme for kommuneøkonomien er den samme som Regjeringens, men at innretningen medfører en mer rettferdig fordeling av økonomiske ressurser kommunene imellom.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget anmoder Regjeringen om å fremme for Stortinget en ny utgiftsutjevningsnøkkel for kommunene og en ny utgiftsutjevningsnøkkel for fylkeskommunene. Målet for begge de nye utgiftsutjevningsnøklene skal være å sikre at de fattigste fylkeskommuner og kommuner - de med lavest disponibel inntekt pr. innbygger - skal få øket sin disponible inntekt, mot at de rikeste kommuner og fylkeskommuner - de med de høyeste disponible inntekter pr. innbygger - får sin inntekt redusert. Det forutsettes at dette forslag isolert skal være nøytralt hva angår kommune-Norges planlagte utvikling.

       Stortinget anmoder om at forslaget fremmes senest i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet konstaterer at den økonomiske situasjonen oppleves som svært vanskelig i de fleste norske kommuner. Dette gjelder kommuner i alle deler av landet og av alle typer både når det gjelder folketall og beliggenhet. De data som Stortinget får fra departementet og fra annet hold, gir på ingen måte sikker beskjed om hvem som har det verst.

       Disse medlemmer anser det som en hovedsak å bedre kommunesektorens økonomi, og ønsker primært å tilføre ekstra midler som frie inntekter som fordeles mellom kommunene ut fra objektive kriterier innenfor inntektssystemet. Imidlertid har dette vært umulig å få til ved de siste års budsjettbehandling i Stortinget. Disse medlemmer konstaterer at det er nødvendig å stemme for forslag som enten er øremerket eller på annet vis detaljstyres fra Stortinget for å få øket budsjettrammene til kommunene. Ved denne anledning finner vi ut fra dette å bidra til at forslag om å øke bevilgningene til 100 primærkommuner med 300 mill. kroner får flertall, jf. listen i Høyres merknad nedenunder.

       Disse medlemmer vil vise til en påpeking i B.innst.S.nr.5 (1994-1995) fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

       Disse medlemmer mener de utpekte kommuner i hovedsak kan sies å tilhøre den kommunegruppe som her ble nevnt, og mener 300 mill. kroner vil komme svært godt med her. Disse medlemmer registrerer at det i denne omgang ikke er flertall for å tilføre kommunesektoren ekstra midler ut fra mer objektive kriterier.

       Disse medlemmer understreker at denne ekstra satsing på noen utvalgte kommuner ikke skal skje på bekostning av andre kommuner, f.eks. ved å kutte i Nord-Norge tilskuddet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det som et strakstiltak overfor de kommuner som har den reelt sett strammeste økonomiske situasjon vil Høyre foreslå en ekstrabevilgning på 300 mill. kroner til de 100 « fattigste kommunene » uttrykt ved de kommuner som har den laveste disponible frie inntekt pr. innbygger. Disse medlemmer kjenner til at dette parameteret ikke er et fullstendig uttrykk for kommunenes realøkonomiske situasjon, men disse medlemmer mener likevel disse 100 kommunene med stor treffsikkerhet kan karakteriseres som « tapere » i dagens statlige overføringssystem. Disse medlemmer foreslår at de 300 mill. kroner fordeles med et likt kronebeløp, ca 158 kroner, pr. innbygger til nedenstående kommuner (tabell).

       Disse medlemmer viser til merknaden foran og vil fremme forslag i samsvar med dette under kap. 3570.

       Disse medlemmer er ikke ukjent med at det også er behov for en mer rettferdig fordeling mellom landets fylker, men er kommet til at behovet er mest presserende i primærkommunene. Forslaget innebærer at eksempelvis Enebakk kommune vil motta 1,28 mill. kroner ekstra i 1996, mens Kristiansand vil motta drøyt 10 mill. kroner mer.

       Disse medlemmer viser til at de ekstraordinære tiltakene overfor Nord-Norge har virket efter hensikten i den forstand at den offentlige velferd gjennomgående er på et meget høyt nivå i denne landsdelen. Disse medlemmer mener dette faktum er gledelig. Samtidig er den offentlige velferd svært bekymringsfull i andre deler av landet. Disse medlemmer mener derfor man i større grad må legge vekt på aktuelle behov snarere enn geografi og kommunestørrelse. Disse medlemmer vil likevel sterkt understreke at hovedproblemet med dagens inntektssystem er det gjeldende inntektssystemet. Det er Regjeringens langvarige uvilje mot å fremme forslag til et mer rettferdig inntektssystem som gjør det nødvendig med tiltak av den type som her foreslås.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader vedrørende kap. 3570 med forslag til styrking av skjønnsposten for å bedre økonomien til de fattigste kommunene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen bes komme tilbake i salderingen med en økning av skjønnsposten på 300 mill. kroner til styrking av økonomien i de fattigste kommunene. »

       Dette medlem viser til sin generelle merknad under punkt 3.2 der hovedtrekkene i Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommuneøkonomien blir presentert.

       Dette medlem foreslår å øke utgiftsutjevnende tilskudd for kommuner og fylker med 300 mill. kroner. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti går inn for en betydelig innsats overfor helse, psykiatri, eldreomsorg og skole. Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti bevilgninger til kommunesektoren på 5,2 mrd. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1995-1996) har foreslått å styrke rammen for skjønnsmidlene til kommunesektoren med 400 mill. kroner for å rette opp åpenbare skjevheter innen det nåværende inntektssystemet.

       Dette medlem vil fastholde at i påvente av den nye gjennomgangen av inntektssystemet, ville en utvidet skjønnsramme som fordeles etter nærmere vurdering av fylkesmennene være mer treffsikker. På bakgrunn av at dette forslaget ikke oppnår flertall, vil Kristelig Folkeparti subsidiært støtte Høyres forslag om en ekstrabevilgning på 300 mill. kroner til kommuner med liten andel frie inntekter. Dette medlem vil understreke at det er enkelte større kommuner som kommer dårlig ut og som ikke omfattes av Høyres forslag. Dette medlem går imot å finansiere disse ekstramidlene ved reduksjon av Nord-Norgestilskuddet og viser for øvrig til behandlingen av salderingsproposisjonen når det gjelder inndekningen av de ulike forslagene.

Øremerkede tilskudd

       Komiteen har merket seg at veksten i øremerkede tilskudd er anslått nominelt til 6,1 % Komiteen viser til at veksten i øremerkede tilskudd skyldes bl.a. økte statlige overføringer for tilskuddene til tiltak for eldre, grunnskolereformen, psykiatrisk behandling og oppfølging av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at disse overføringene er nødvendig å øremerke for å nå de mål som komiteen også tidligere har gitt sin tilslutning til.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i St.prp. nr. 50 (1994-1995) ble påvist at det er kommuner med et høyt inntektsnivå som i størst grad utnytter ordningene med øremerkede tilskudd. Dette kan ha sammenheng med at mange av de øremerkede tilskuddene krever en kommunal medfinansiering eller egenandel. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av øremerkede midler. Oversikten bør vise hvor stor andel av de øremerkede midlene som krever kommunal egenandel, hvor stor denne er og hvilke tilskudd som forutsetter kommunal egenandel.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for det enkelte år synliggjøre behovet for kommunale egenandeler knyttet til de øremerkede tilskudd. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på bare 180 mill. kroner. Siden tidligere øremerkede tilskudd på 46 mill. kroner er overført til rammene, blir den virkelige veksten redusert tilsvarende. Dette beløpet mener Regjeringen skal sette kommunene i stand til å imøtekomme behovet for bl.a. 10.000 flere elevplasser i skolen, 16.000 nye barnehageplasser og 2.700 flere eldre over 80 år.

       Inntil gjennomgangen av inntektssystemet er avsluttet og forbedringer foretatt, bør ikke øremerkede tilskudd legges inn i utgiftsutjevnende tilskudd og fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. Derfor vil disse medlemmer foreslå at bevilgningene til grendeskoler og leirskoler fortsetter som øremerkede tilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke det uheldige i en framstilling av kommunesektorens totale inntektsnivå som gunstig, når disse tallene baserer seg på makroanalyser og gjennomsnittstall, mens tall nedbrutt på den enkelte kommune og det enkelte fylke viser store variasjoner. Disse medlemmer vil understreke at til tross for vekst i skatteinntektene var det 241 kommuner som i 1994 hadde lavere inntektsvekst enn prisstigningen, og at den sentralisering av bosettingsmønsteret som finner sted øker presset på tilflytningskommunenes tjenestetilbud.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke betydningen av at en vesentlig del av inntektsveksten i kommunesektoren kommer som frie midler. Disse medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens vridning i retning av at en så stor andel av overføringene til kommunene er øremerket og at store deler av de frie inntektene også er bundet opp til lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer mener hensynet til et aktivt lokalt folkestyre med ansvar for og muligheter til å finne lokale løsninger i hovedsak må gå foran sentrale myndigheters ønsker om å prioritere lokale innsatsområder, standarden på disse, og likhet i tjenester. Det må være mulighet for ulike prioriteringer og ulike løsninger lokalt, bygd på minstekrav som alle kommunene får økonomiske rammer til å oppfylle.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at øremerkede midler er nødvendig i saker eller situasjoner der det er behov for nasjonale løft, jf. Handlingsplan for psykiatri, tiltak for eldre, grunnskolereformen m.m. Videre er det behov for å øremerke midler for å nå målsetninger om tilbud eller tjenester som bør fordeles til alle eller innenfor en gruppe, men som ikke er lovpålagt. Dette dreier seg f.eks. om øremerkede midler for å følge opp målsetningen om at alle elever skal få mulighet til et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. I tillegg er det i enkelte situasjoner nødvendig med enkelte øremerkinger for å rette opp skjevheter i inntektssystemet, jf. grendeskoler.

       Ut fra et perspektiv om styrking av lokaldemokratiet er det et mål at antallet øremerkinger reduseres. Dette forutsetter at det spesielt innenfor helse, sosial og utdanning fastsettes minstekrav eller nasjonale standarder, f.eks. minstestander i eldreomsorgen. Det forutsettes videre at minstestandarder eller krav følges med tilstrekkelige midler til at kommunesektoren kan følge dette opp, slik at tjenestetilbudet blir likeverdig, men ikke likt.

       Dette medlem vil påpeke at dette også innebærer endringer i dagens inntektssystem, slik at inntektene mellom kommunene blir bedre fordelt.

Gebyrinntekter

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kommunenes gebyrinntekter er anslått å øke nominelt med 4,8 % fra 1995 til 1996 og vil i denne sammenheng peke på at denne veksten gjenspeiler en reell volumvekst på ca 2 %. De kommunale avgiftene er begrenset til å dekke faktiske kostnader.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, advarer mot Regjeringens praksis med å forutsette at kommunale avgifter skal stige klart mer enn prisstigningen. En slik politikk medfører automatisk ett av to: Enten at kommunenes økonomi svekkes, eller at familienes økonomi forringes. Flertallet mener at Regjeringens budsjettpraksis er uheldig, og vil anmode Regjeringen om ikke å forutsette vekst i kommunenes avgiftsinntekter ut over prisstigningen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1995-1996) der Sosialistisk Venstreparti foreslår at det blir foretatt en total gjennomgang av det skjulte skattesystem som avgifter, gebyrer og egenandeler representerer.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjennomgang av retningslinjene for de kommunale avgiftene for å få et mer ensartet beregningsgrunnlag som kan føre til mest mulig like priser for like tjenester. »

Skjønnstilskuddet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke den egentlige hensikt med skjønnsdelen i inntektssystemet. Skjønnsdelen skal etter flertallets oppfatning vurderes nøye fra år til år. Flertallet mener at dagens skjønnstildeling fremdeles baserer seg på tradisjonelle tilskudd. Kommuner og fylkeskommuner med uforutsette problemer og spesielt lave totale midler pr. innbygger bør tilgodesees spesielt. Flertallet er kjent med de vansker enkelte fylkeskommuner og kommuner i de såkalte bynære områder sliter med, og ber departementet spesielt se på situasjonen til disse ved tildeling av skjønnsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at en utvikling mot mer sentralisering og økt press på tilflyttingskommunenes tjenestetilbud ikke fanges opp av inntektssystemet raskt nok. Dette skaper store vansker for disse kommunene. Disse medlemmer ber om at kommuner med slike demografiske utfordringer i forhold til tjenestetilbud tilgodeses spesielt når det gjelder skjønnstildelingen for senere år.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å øke skjønnsmidlene med 500 mill. kroner, som primært bør fordeles til fattige kommuner, og fremmer forslag om dette.

Egenandeler/hjemmetjenester

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at en stor del av de som har hjemmetjenester, har svært lav inntekt. Flertallet har videre merket seg at stadig flere brukere med svak økonomi betaler for hjemmetjenestene. Flertallet er bekymret for utviklingen av egenbetalingen for hjemmetjenester.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (1994-1995), fra sosialkomiteen, hvor flertallet uttaler:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det er nødvendig å sikre skjerming av de med svak økonomi og ber Regjeringen i forbindelse med revisjon av inntektsystemet sørge for at slike bestemmelser blir inntatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre mener det er riktig at kommunene har frihet til selv å avgjøre egenandeler. En del kommuner har etter Stortingets vedtak om å gi kommunene anledning til det, igjen innført egenandel for lavinntektsgrupper ved disse tjenester ut fra en samlet vurdering for å kunne sikre det totale tilbudet. Stortinget bør derfor ikke gripe inn og på nytt endre reglene. Disse medlemmer har tillit til at de med svak betalingsevne blir skjermet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går i mot egenandeler på hjemmesykepleie. Det vises bl.a. til merknader i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) der det påvises at egenandeler på hjemmesykepleie er en skatt på sykdom. Dette medlem viser til forslag under kap. 571 der det blir lagt inn 70 mill. kroner for å kompensere for kommunenes tapte inntekter ved å avslutte ordningen med egenbetaling for hjemmesykepleie.

Kompensasjon for nye oppgaver

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil fortsatt og på nytt advare sterkt mot å pålegge kommunene nye oppgaver uten at disse fullt ut blir kompensert. Flertallet viser her til vedtak i Stortinget om å opprette et uavhengig beregningsutvalg. Flertallet vil bemerke at det ennå er for tidlig å ta endelig stilling til om dette utvalget fungerer etter hensikten.

Merverdiavgift

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at dagens momssystem innebærer at privat næringsliv diskrimineres grovt fremdeles på mange områder der hvor de har konkurranseflater mot kommunale virksomheter. Stortinget har flere ganger diskutert denne problemstilling, men Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har hittil ikke vært innstilt på å bidra til et rettferdig og konkurransenøytralt momssystem. Disse medlemmer vil igjen anmode Regjeringen om å fremme for Stortinget et forslag som tar sikte på å innføre like momsregler på alle områder hvor kommunale virksomheter og privat næringsliv konkurrerer med hverandre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag som tar sikte på å innføre like momsregler på de områder hvor kommunale virksomheter og privat næringsliv konkurrerer med hverandre. »

       Disse medlemmer er uenig i den begrensning Regjeringen har lagt på adgangen til å innføre anbud i samferdselssektoren ved å utstede forskrifter som effektivt forhindrer en rettferdig konkurranse.

Anbud i offentlig sektor

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at norske samferdselssubsidier årlig utgjør over 8 mrd. kroner og at en vesentlig del av dette bevilges som overføringer til fylkeskommunene. Når Regjeringen delvis har tatt Høyres kritikk til følge ved å forutsette en innsparing på 140 mill. kroner som følge av besparelser ved fri konkurranse i 1995 og 54 mill. kroner i 1996 er dette en altfor begrenset målsetting. Disse medlemmer anslår innsparingspotensialet til å være minst 10-20 % av det samlede subsidiebeløp. Regjeringen selv anslår innsparingspotensialet til 20 % Disse medlemmer vil derfor gå inn for at anbudsforskriftene for samferdselsdrift endres slik at det blir en reell fri konkurranse innenfor alle samferdselsområder. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at fylkene vil spare minst 300 mill. kroner i 1995 uten at tilbudet til publikum forringes. Dette gir sterkt øket økonomisk handlefrihet for fylkeskommunen. Disse medlemmer mener for øvrig at det ikke er ansvarlig bruk av skattebetalernes penger å bevirke at monopoler innen samferdselssektoren opprettholdes. Slike monopoler vil gjennomgående bety dyrere og dårligere tjenester til forbrukerne.

       Disse medlemmer vil for øvrig anmode Regjeringen om at lover, forskrifter og annet regelverk innrettes med sikte på å stimulere til bruk av anbud innenfor hele den offentlige sektor. Disse medlemmer peker på at slike tiltak vil bidra til å forbedre utnyttelsen av offentlige midler.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innrette lover, forskrifter og annet regelverk med sikte på å stimulere til bruk av anbud innenfor hele den offentlige sektor. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er ikke enig med Regjeringen i at det i fylkeskommunenes inntektsoverføringer legges til grunn at de skal spare 54 mill. kroner ved bruk av anbud i kollektivtrafikken, og viser til sine merknader og forslag under kap. 572.

Produksjon og omsetning av elektrisk kraft

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til de store verdiene som er knyttet til produksjon og omsetning av elektrisk kraft. Det er snakk om substansverdier opp i mot 200 mrd. kroner. Den nye energiloven har initiert nye og friere produksjons- og omsetningsformer, uten at offentlig sektor har klart nok lov- og regelverk på området. Disse medlemmer har merket seg at det er store interesser fra næringslivskonsern om å komme ytterligere inn på kraftsektoren. Det er varslet salg av og utleie av nett- og produksjonsselskap. Det er i denne sammenheng også grunn til å merke seg at det planlegges salg av kommunale vannverk. Disse medlemmer vil be om at det blir utarbeidet nærmere retningslinjer for kommuner og fylker både knyttet til framtidig organisasjonsform og regulering av salg og utleie.

Kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner.

       Det foreslås bevilget kr 17.625.000.000 (B.innst.S.nr.III kr 17.411.000.000).

       I det forenklede inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er de tidligere sektortilskuddene erstattet med ett utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene og ett utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene. I proposisjonene er det redegjort nærmere for kriteriene i kostnadsnøkkelen for beregning av utgiftsbehov. Alle kommuner pålegges en lik egenfinansieringsandel målt i kr pr. innbygger ved tjenesteyting. Differansen mellom det beregnede utgiftsbehovet og egenfinansieringsandelen gis i utgiftsutjevnende tilskudd.

       Komiteen viser til justering av tilskudd for 1995 og rammene for 1996.

       Komiteen viser til at det øremerkede tilskuddet på 24 mill. kroner til opphold på leirskoler legges inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet. Komiteen ser fram til den kritiske gjennomgang av bruken av øremerkede midler som Rattsø-utvalget vil komme med. Komiteen er i prinsippet for en mindre bruk av øremerking gjennom de statlige budsjetter og viser i den forbindelse til de forskjellige partiers merknader til Innst.S.nr.216 (1994-1995). Komiteen vil likevel peke på at innlemmelse av leirskolene kan føre til utrygghet for et fortsatt tilbud. Komiteen er gjort oppmerksom på at kommunene kan komme til å nedprioritere leirskolene hvis øremerkede midler faller vekk. Komiteen viser til at kommunene har inngått avtaler med leirskolene, samt inntektssystemets overgangsordninger. Komiteen viser for øvrig til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

       Komiteen mener at en i dette tilfellet bør avvente Rattsø-utvalgets innstilling og ikke innlemme det øremerkede tilskuddet under behandlingen av statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet har gått imot nedsetting av det kommunale skattøret. Dette er imidlertid allerede fastsatt i flertallsinnstillingen fra finanskomiteen og derved også rammen.

       Dette medlem har derfor ingen andre merknader og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og fremmer følgende forslag:

       « De øremerkede tilskudd til grendeskoler på 20 mill. kroner opprettholdes til den bebudede gjennomgang av inntektssystemet er foretatt. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å beholde de kommunale skattørene på 1995-nivå. Dette betyr 1.350 mill. kroner til kommunene. For å kompensere en ytterligere skjevfordeling foreslår dette medlem at skjønnstilskuddet økes med 500 mill. kroner. Dette medlem forslår videre at utgiftsutjevnende tilskudd for kommunene økes med 200 mill. kroner.

       Dette medlem støtter ikke forslag om at det øremerkede tilskuddet til leirskoler på 24 mill. kroner skal gå inn i rammetilskuddet. Dette fordi en frykter at målsetningen om at alle klasser i grunnskolen skal ha ett leirskoleopphold vil bli svekket. Det vises til merknader og forslag i B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

       Dette medlem støtter heller ikke forslag om at det øremerkede tilskuddet til grendeskoler på 20 mill. kroner skal inngå i rammetilskuddet. Etter at Stortinget ved flere anledninger har uttrykt bekymring for virkningene av den såkalte Agdermodellen og at det har blitt vist til at kriteriene til grunnskolesektoren skal gjennomgås av Rattsø-utvalget, er det uansvarlig å fjerne det øremerkede tilskuddet. Det vises til merknader og forslag i B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

       Dette medlem vil foreslå at kommuner som ikke krever egenandeler på hjemmesykepleie og hjemmehjelp får kompensasjon for det. Dette innebærer et bevilgningsbehov på 70 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i B.innst.S.nr.11 (1995-1996).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 572 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr 14.867.000.000 (B.innst.S.nr.III kr 14.870.485.000).

       Komiteen viser til justeringer av tilskudd til fylkeskommunene for 1995 og rammene for 1996.

       Komiteen har merket seg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet har gått imot nedsetting av det fylkeskommunale skattøret. Dette er imidlertid allerede fastsatt i flertallsinnstillingen fra finanskomiteen og derved også rammen.

       Dette medlem har derfor ingen andre merknader og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine generelle merknader under programkategori 13.70. Disse medlemmer vil understreke behovet for å styrke kommunesektorens økonomi, slik at den settes i bedre stand til å gi de tjenestetilbud den er satt til å ivareta overfor innbyggerne. For fylkeskommunene gjelder dette særlig oppfølging av Reform-94 med lærlingeplasser, styrking av helse og omsorg ved å redusere sykehuskøene og øke utdanningen av helsepersonell og legespesialister. Disse medlemmer viser i tillegg til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1994-1995) hvor disse medlemmer ønsket å bevare fylkeskommunens valgmulighet når det gjelder anbudsordningen på lokal rutetransport. Disse medlemmer går imot forslaget om å forutsette en innsparing på 54 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de ulike fagbudsjettene som angår fylkeskommunene.

       Disse medlemmer ser på lærlingetilskuddet som en viktig motivasjon for bedriftene til å ta imot lærlinger. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at lærlingetilskuddet ikke er prisjustert i årets budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor å forhøye lærlingetilskuddet på kr 53.000 med 2 %. Dette samlet vil utgjøre 18 mill. kroner og dekkes over rammeoverføringen til fylkeskommunen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Lærlingetilskuddet for 1996 økes med 2 %. »

       Disse medlemmer viser til at det under behandlingen av budsjettet i andre komiteer, viser seg å bli flertall i Stortinget for en øremerket påplussing til pasientbehandling på 260 mill. kroner dersom Senterpartiet støtter forslaget. Disse medlemmer vil derfor redusere sitt opprinnelige forslag om økning på kap. 572 tilsvarende. I overføringen legges inn 18 mill. kroner for å dekke økningen i lærlingetilskuddet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å beholde skattørene for fylkeskommunene på 1995-nivå. Dette innebærer et påslag på 750 mill. kroner til fylkene. Dette medlem vil foreslå at utgiftsutjevnende tilskudd økes med 100 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at departementet legger til grunn en innsparing på 54 mill. kroner for innføring av anbud i lokal rutetrafikk. Dette medlem viser til at Stortinget forutsatte at innføring av anbud skal være basert på frivillighet og ikke tvang.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 3570 Overføringer fra Skattefordelingsfondet

       Det foreslås overført kr 32.200.000.000 i inntekter fra Skattefordelingsfondet til dette kapitlet (B.innst.S.nr.III kr 27.070.000).

       Det inntektsutjevnende tilskuddet og skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner finansieres over Skattefordelingsfondet. Dette gjelder også rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge.

       Anslag viser at Skattefordelingsfondet vil ha en inntekt i 1996 på 43.455 mill. kroner. For forskuddspliktige skatteytere er satsen for fellesskattene foreslått økt fra 8,75 % i 1995 til 9,25 % i 1996. For andre skatteytere er satsen økt fra 18,5 % i 1995 til 19,75 % i 1996. Bakgrunnen for disse endringene er tilsvarende endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene med motsatt fortegn, og får ingen virkninger for skattyterne.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.1 der Høyres forslag til skatteopplegg og kommunalt skattøre ikke har fått flertall. Videre vil disse medlemmer peke på at det i Høyres fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I er pekt på at Høyres skatteopplegg ikke vil svekke kommunenes økonomi. Med et flertall for Høyres opplegg for skatt og kommunalt skattøre ville disse medlemmer ha fremmet forslag langs disse linjene:

       Disse medlemmer viser til merknader der Høyre går inn for å omfordele fra kommuner med gjennomgående sterk økonomisk stilling til kommuner med svak økonomisk stilling. Disse medlemmer vil med den begrunnelse som er gitt i disse merknader fremme følgende forslag til omdisponeringer under programområde 13.70, som et enhetlig forslag under skattefordelingsfondet:

       Disse medlemmer understreker at forutsetningene for forslaget er at utgiftene dekkes slik disse medlemmer foreslår.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil øke det skjønnsmessige tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med hhv. 500 mill. kroner og 400 mill. kroner. Disse midlene skal fordeles til kommuner og fylker som har særlig lav inntekt pr. innbygger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       «Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet får fullmakt til å fordele av inntektene til skattefordelingsfondet kr 500.000.000 til skjønnsmidler, i tillegg til den fullmakt som ble gitt ved Stortingets vedtak av 15. juni 1995 til å fordele kr 2.235.000.000 av Skattefordelingsfondets inntekter. »

       Dette medlem viser for øvrig til sitt forslag om å be Regjeringen komme tilbake i salderingen med et forslag om økning av skjønnsposten med 300 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet får fullmakt til å fordele av inntektene til skattefordelingsfondet kr 400.000.000 til skjønnsmidler, i tillegg til den fullmakt som ble gitt ved Stortingets vedtak av 15. juni til å fordele kr 2.235.000.000 av Skattefordelingsfondets inntekter. »

1.3 Programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

       Det foreslås bevilget kr 1.616.252.000 ( B.innst.S.nr.III 1995 kr 2.463.874.000), hvorav kr 1.280.000.000 i rentestøtte (B.innst.S.nr.III 1995 kr 2.104.000.000 ).

       I St.meld. nr. 34 (1994-1995) tilrås en omlegging av Husbankens subsidiesystem, slik at subsidiene til nye låntakere fra 1996 gis i form av kontanttilskudd istedenfor rentestøtte. Som kompensasjon for bortfallet av rentesubsidiene foreslås økning i tilskuddsbevilgningene under kap. 581.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at en bevisst satsing gjennom Husbanken har gjort at de fleste har hatt en reell mulighet til å skaffe seg egen bolig i et godt bomiljø. Flertallet vil derfor presisere at Husbanken skal opprettholdes og forbedres som det viktigste virkemiddel i boligpolitikken. Overføringer til boligformål gjennom Husbanken må minst opprettholdes på dagens nivå.

       Flertallet vil understreke at Husbanken skal være en bank for folk flest. Den skal tilby lav rente og gunstige lånevilkår til folk som vil skaffe seg bolig med alminnelig nøktern standard, uten å stille krav til inntekt og egenkapital. Samtidig må det prioriteres virkemidler rettet mot de som trenger ekstra støtte. Flertallet ser det også som vesentlig at Husbanken skal bidra til å holde boligbyggingen oppe på et høyt og stabilt nivå.

       Flertallet viser til at misligholdet i Husbanken er nedadgående og at boligprisene stiger. De bokførte tap i Husbanken i 1994 utgjorde 1,5 promille av Husbankens forvaltningskapital. I første halvdel av 1995 var det en økning i de bokførte tapene. Denne økningen skyldes imidlertid ikke stigende mislighold og økt tapsrisiko i 1995, men at misligholdte saker fra begynnelsen at 90-årene nå kommer til tapsavskrivning. Gjennomsnittlig tap utgjorde i 1994 ca kr 205.000, mot ca 295.000 året før. Flertallet viser til at fallet i gjennomsnittstapet avspeiler de stigende boligprisene og redusert rentetap.

       Flertallet har merket seg at Husbankens tap nå i større grad kommer fra større utbyggingssaker i befolkningssentra. Det skyldes den høye låneutmålingen på begynnelsen av 90-tallet som har ført til at pantesikkerheten i en del prosjekter ikke er tilstrekkelig. Flertallet mener det er en fordel at kjøper av utbyggerbolig skal godkjennes som låntaker og viser til omtalen av dette i budsjettproposisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene og Innst.S.nr.208 (1994-1995), hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, påpekte at det forsatt gjenstår noe opprydding etter den forrige byfornyelsen:

       Flertallet viser til Dok.nr.8:68 (1994-1995) og Innst.S.nr.36 (1995-1996). Flertallet registrerer at departementet så langt ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, slik at gjeldssaneringsordningen for byfornyede borettslag som ble omdannet til sameier, også skulle omfattes av gjeldssaneringsordningen. Flertallet forventer at departementet nå følger opp vedtaket både økonomisk og lovmessig. Etter de opplysninger flertallet har fått, vil Stortingets vedtak kun omfatte fire, maksimalt fem tidligere byfornyede borettslag i Oslo. Disse ble omdannet til sameier, men er i samme tvangssituasjon som gjeldsofrene i de byfornyede borettslagene. Etter flertalles mening gjelder dette Christies gt. 36, Markvn. 25, Torgbakkgt. 12, Jens Bjelkes gt. 41 og Steenstrups gt. 12/14. En gjeldssaneringsordning for disse sameiene vil utgjøre maksimalt ca 20 mill. kroner. Dette beløp er det dekning for innenfor Husbankens rammer på post 71.

       Når det gjelder andre grupper som har falt utenfor de ordninger som Stortinget vedtok i gjeldssaneringsordningen, og som flertallet ville komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:68 (1994-1995), må den såkalte 30 mill. kroners ordningen omfattes av disse. Dette skal kun gjelde for de virkelige byfornyelsesofrene som innen utgangen av mai 1995 hadde søkt Husbanken om gjeldssanering eller støtte fra 30 mill. kroners ordningen. Ifølge St.prp. nr. 1 (1995-1996) er det benyttet 18,5 mill. kroner av de bevilgede 30 mill. kroner. De resterende 11,5 mill. kroner benyttes til dette formålet, slik at det en gang for alle blir ryddet opp i den gamle byfornyelsen.

       Flertallet forutsetter at departementet følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget under behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og byfornyelse i storbyene fattet vedtak om gjeldssaneringsordning for utbedrete seksjonerte leiligheter i byfornyelsesområdene. Disse medlemmer har merket seg at det er to forutsetninger som må oppfylles før departementet og Husbanken kan gjennomføre tiltaket: Det kreves hjemmel i husbankloven til å ta tap på erholdelige fordringer og Stortinget må bevilge midler til tiltaket.

       Disse medlemmer har merket seg at det av finansinnstillingen ikke fremgår dekning i 1996 fra Stortingets flertall for å kunne oppfylle forutsetningene for dette vedtaket.

       Disse medlemmer viser til innholdet i brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 14. november 1995 sålydende:

       I Oslo er det i alt 424 utbedrede leiligheter fordelt på 58 sameier som har lån i Husbanken. Av dette er det 25 sameier, med i alt 293 leiligheter, som hadde kostnader på over 5.060 kroner pr. m². ved ferdigstilling. 185 leiligheter i 23 av disse sameiene har fortsatt Husbanklån. Kostnadene ved sanering av husbankgjelden ned til normen vil for disse beløpe seg til anslagsvis 50 mill. kroner.

       I Trondheim er det 30 sameier med i alt 293 leiligheter som er utbedret med husbanklån. 23 av disse sameiene med i alt 205 leiligheter hadde kostnader ved ferdigstilling på over 5.060 kroner pr. m². 201 leiligheter av disse har husbanklån. Kostnadene ved sanering av husbankgjelda ned til normen vil for disse beløpe seg til anslagsvis 26 mill. kroner.

       I Bergen er det 33 sameier med i alt 153 leiligheter som er utbedret med husbanklån. 15 sameier med i alt 70 seksjoner hadde kostnader ved ferdigstilling på over 5.060 kroner pr. m². Alle disse 70 har husbanklån. Kostnader ved sanering av husbankgjelda ned til normen vil beløpe seg til anslagsvis 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer finner på dette grunnlag saken for lite avklart til at komiteen nå tar standpunkt til hvordan ordningen utformes.

       Disse medlemmer er enig i forslaget om å samle dagens risikofond for personlige og ikke-personlige låntakere i ett fond, da gjeldsordning for borettslag i byfornyelsen nå er ferdigbehandlet. Disse medlemmer er også enig i at posten som gjelder tilskudd til gjeldsforhandlinger avvikles, da det nå er lite etterspørsel etter ordningen slik at dette formålet kan dekkes over Husbankens risikofond.

       Komiteen viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 34 (1994-1995) går inn for nye prinsipper for rentefastsetting i Husbanken, og en omlegging av Husbankens subsidieprofil. Dagens ordning med rentetrapp/underrente foreslås avviklet. I stedet foreslåes disse subsidiene gitt som direkte tilskudd til boligetablering, byfornyelse og boligkvalitet. Det legges opp til at Husbanken bør kunne tilby lån med både flytende og fast rente, på linje med andre kredittinstitusjoner. Omleggingen vil bli gjennomført for nye lån fra 1. januar 1996. For gamle lån tar Regjeringen sikte på at omleggingen skjer fra 1997. Det er delte meninger i komiteen om denne omleggingen og det vises i den forbindelse til de enkelte partiers fraksjonsmerknader.

       Komiteen har merket seg at den samlede avdragsinngangen var høyere enn låneutbetalingene i 1994. En viktig årsak til det var de ekstraordinære innbetalingene som utgjorde vel 11 mrd. kroner. For første halvår 1995 utgjorde ekstraordinære innbetalinger litt under 4 mrd. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at dette er en nedgang i forhold til 1994, men vil samtidig påpeke at neste års rentenivå på gamle husbanklån vil kunne påvirke kundenes behov for å refinansiere sine lån i private finansinstitusjoner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget om å endre Husbankens rente- og subsidieprofil. Flertallet vil understreke at Husbanken skal opprettholdes og forbedres som det viktigste virkemiddel i boligpolitikken. Flertallet mener at bortfallet av det relativt beskjedne subsidieelementet som ligger i rentetrappen ikke er avgjørende for å opprettholde Husbankens rolle i den sosiale boligbyggingen, og at en kontant utbetaling til førstegangsetablerende kan gi bedre sosial effekt. Etter flertallets mening er det langt viktigere at Husbanken kan tilby en rente under markedspris og at rammene for Husbankens oppføringslån og etableringslån blir holdt på et høyt nivå. Flertallet viser til at den foreslåtte omleggingen av systemet med rentefastsettelsen i Husbanken vil omfatte alle lån innvilget etter 1. januar 1996. Dersom en legger dagens rentenivå til grunn, jamfør St.prp. nr. 16 (1995-1996), vil de kundene som velger lån med flytende kortsiktig rente, få en rente på om lag 5,7 % inklusive en margin på 0,5 % neste år. Kunder som velger lån med 5 års rentebinding vil få en rente på 7,2 % inklusive en margin på 0,5 % Flertallet mener dette er et godt tilbud i forhold til hva en kan oppnå i det ordinære markedet, jf. St.prp. nr. 16 (1995-1996). Flertallet viser også til høringer og korrespondanse fra boligkooperasjonen vedrørende rentemargin og renteberegninger.Flertallet ser positivt på at rammen for etableringslån er foreslått øket med omlag 1 mrd. kroner for 1996. Dette er lån som blir gitt til toppfinansiering av nye eller brukte boliger og vil bl.a. kunne bli et godt tilbud til unge som skal skaffe seg bolig for første gang. Flertallet mener at målsettingen må være at alle unge som har behov for det må få tilbud om etableringslån og viser i den forbindelse til sine merknader i innstillingen til St.meld. nr. 34 (1994-1995).

       Flertallet viser til at den foreslåtte rammen for Husbankens oppføringslån i 1996 er foreslått redusert slik at det utgjør omlag 10.000 boliger. Dette innebærer at Husbanken kun kan finansiere om lag 45 % av anslått igangsetting av boliger neste år. Dette er en sterk nedskjæring i forhold til dagens nivå på ca 70 %.

       Flertallet viser til at Husbanken, som følge av den generelle lavkonjunkturen siden slutten av 80-tallet, har hatt en meget høy finansieringsandel i nybyggingen på 90-tallet. Husbanken har blitt brukt for å dempe nedgangen i boligbyggingen, for å holde kapasiteten i byggebransjen oppe og å holde prisene på boligmarkedet på et rimelig nivå. Flertallet viser til at uten stimulering av boligbyggingen gjennom Husbanken, særlig gjennom 1992 og 1993, kunne viktig kompetanse og kapasitet i stor grad gått tapt og gjort den positive utviklingen som har skjedd i 1994 vanskeligere.

       Flertallet er enig i at Husbankens andel av boligbyggingen nå kan reduseres. Den reduksjon det legges opp til kan imidlertid føre til stagnasjon og nedgang i nybyggingen. Flertallet mener at det i en overgangsperiode er nødvendig med fleksibilitet, men at Husbanken hele tiden er en hovedfaktor i spørsmålet om standard og derav den markedspris som blir gjeldende.

       Dersom det viser seg nødvendig for å opprettholde ønskelig aktivitet når det gjelder igangsetting av nye boliger vil flertallet be om at Husbanken gis anledning til å bruke inntil 60 % av rammen i første halvdel av 1996. Avhengig av den faktiske utvikling på boligmarkedet vil flertallet be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av utlånsrammene i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Flertallet viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til St.meld. nr. 34 (1994-1995).

       Når det gjelder renten på gamle husbanklån, viser flertallet til sine merknader i innstillingen til St.meld. nr. 34 (1994-1995), hvor det foreslås at de kundene som søker Husbanken om refinansiering av sine bestående lån opptatt før 1. januar 1996 skal gis anledning til nye rentevilkår med virkning fra 1. juli 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer viser også til behandlingen av St.meld. nr. 34 (1994-1995), hvor disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag til omlegging av Husbankens rente- og subsidieprofil.

       Disse medlemmer vil understreke den store betydning Husbanken har hatt i den sosiale boligreising både i by og i bygd. Husbanken har vært en forutsetning for at folk med god økonomi og grupper som har stilt svakt på boligmarkedet har kunnet bo side om side. Husbanken har således vært et meget viktig redskap for å utjevne forskjeller mellom folk. Forslagene til omlegging av Husbanken vil bety et dramatisk farvel med Husbanken som allmenn boligbank. Etter disse medlemmers syn betyr Regjeringens forslag at Husbanken blir redusert til å være en fattigbank, samtidig som statens engasjement i boligbyggingen reduseres kraftig. Disse medlemmer viser i den forbindelse til det framlagte forslag som reduserer utlånsrammen, samtidig som rentestøtten går ned med 824 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III for 1995.

       Disse medlemmer ønsker å lette situasjonen for barnefamilier, og ser nivået på husbankrenten som ett av flere virkemidler i så måte.

       Disse medlemmer mener at husbankrenten skal fastsettes politisk av Stortinget. Dermed beholder Regjeringen og Stortinget mulighet til å regulere folks boutgifter i perioder med høy markedsrente. I tillegg kan Husbanken på denne måten beholdes som et konjunkturpolitisk virkemiddel og bidra til å opprettholde boligproduksjonen når renten i de private bankene er høy. Å opprettholde en stabil boligproduksjon er viktig for å unngå store prisvariasjoner på bolig og for å kunne opprettholde en kvalifisert og stabil byggebransje.

       Disse medlemmer mener at Husbanken fortsatt må finansiere en vesentlig del av nyproduksjonen. Husbanken bør fortsatt benyttes som statens sentrale virkemiddel for å styre boligproduksjonen i samfunnsmessig ønsket retning når det gjelder boligstørrelse, boligkvalitet og utforming.

       Disse medlemmer vil understreke at totalresultatet av de omlegginger som foreslås i St.meld. nr. 34 kombinert med de meget begrensede midler som stilles til rådighet for den nye tilskuddsordningen og den sterke reduksjonen i Husbankens utlånsrammer som Regjeringen foreslår for 1996, vil være at privat boligfinansiering vil overta hoveddelen av markedet. Dermed er det de private aktørene som vil styre boligutviklingen framover. Både boligstørrelse og boligpriser vil sannsynligvis stige, og de tilskudd som Regjeringen ønsker å gi til utvalgte grupper som stiller svakt på boligmarkedet, vil bli spist opp av prisstigningen som følger av stor etterspørsel etter de minste og rimeligste boligene på markedet.

       Disse medlemmer viser til at også andre grupper i tillegg til førstegangsetablerere møter store utfordringer på boligmarkedet. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for boliger med livsløpsstandard, boliger tilrettelagt for funksjonshemmede og omsorgsboliger.

       Disse medlemmer er redde for at den foreslåtte omleggingen av Husbanken med de rammer som stilles til disposisjon, vil føre til at disse gruppene vil komme langt svakere ut enn tidligere.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for neste år innebærer at topprenten på Husbanklån innvilget før 1996 settes til 7,5 % Disse medlemmer mener at dette er uakseptabelt høyt i forhold til nivået på markedsrenten og virker meget urettferdig overfor de lånekundene i Husbanken som nå i flere år har betalt en uforholdsmessig høy rente i påvente av en lovet rentereduksjon.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Topprenten på både gamle og nye husbanklån settes til 6 % neste år. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.meld. nr. 1 Nasjonalbudsjettet 1996 (side 95) hvor Finans- og tolldepartementet skriver:

       Disse medlemmer slutter seg til en slik vurdering. Disse medlemmer mener Regjeringen burde tatt konsekvensene av vurderingen og foreslått Husbanken opprettholdt kun som en bank for spesielle grupper. Høyre har i B.innst.S.nr.I (1995-1996) foreslått senkede rammer for Husbankens oppførings- og etableringslån. Disse medlemmer mener Husbankens aktiviteter først og fremst skal rette seg mot grupper med lav inntekt og liten egenkapital. Dette vil for eksempel være ungdom i etableringsfasen, funksjonshemmede og flyktninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) der det uttales:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre påpeke at overgangen til mer markedsbaserte renter i Husbanken vil øke usikkerheten omkring framtidige renteforhold og dermed også øke den økonomiske usikkerheten knyttet til framtidige nyboligprosjekter. Isolert sett vil dette føre til mindre bygging enn hvis sikkerheten omkring framtidige renteforhold hadde vært større. De byggherrer som er minst i stand til å påta seg risiko, vil være de som reduserer byggingen mest. I dagens situasjon er det forholdsvis lave og stabile renteforhold, noe som naturligvis er med på å dempe effekten av det som er påpekt ovenfor. I situasjoner med mer ustabile renteforhold - og ikke minst i situasjoner hvor markedet forventer renteoppgang - vil dette trolig føre til et vesentlig fall i boligbyggingen.

       Disse medlemmer viser også til at de totale lånerammene for Husbanken blir foreslått kuttet betydelig i 1996, fra 10,5 mrd. kroner i 1995 til 9 mrd. kroner i 1996. Videre er det en kraftig vridning i fordelingen mellom oppføringslån og øvrige låneordninger. Mens oppføringslånerammene blir gjenstand for kutt i størrelsesorden 33 %, øker de øvrige låneordningene med 31 %

       Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingen til St.meld. nr. 34 (1994-1995) og behandlingen av salderingsproposisjonen for 1996.

Kap. 580 Bostøtte

       Det foreslås bevilget kr 720.000.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 720.000.000).

       Våren 1995 ble det bevilget 40 mill. kroner i tillegg til den ordinære bevilgningen, slik at total bevilgning for 1995 er på 760 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 51 (1994-1995) og Innst.S.nr.220 (1994-1995).

       Husbankens bostøtteordning skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe og bli boende i en god og nøktern bolig.

       Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget 720 mill. kroner til Husbankens bostøtteordning for 1996. Dette er en nedgang på 40 mill. kroner i forhold til bevilgningen for 1995. Ved å se Husbankens bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets bostøtteordning i sammenheng er den totale bostøtten for 1996 øket fra 1,354 mrd. kroner til 1,374 mrd. kroner, altså en total økning på 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at en så beskjeden økning betyr at bostøttens totale sum ikke er prisjustert, noe som betyr en reell nedgang i bostøtten.

       Disse medlemmer vil understreke det bekymringsfulle i denne utviklingen, når det i forhold til 1994 rapporteres om økning i antall husstander som mottar bostøtte og at boutgiftene i prosent av inntekt øker.

       Disse medlemmer vil etterlyse en begrunnelse for hvordan de totale, faktiske bostøttebevilgningene kan gå ned, samtidig som gjennomsnittlig boutgift pr. måned øker, antall husstander med innvilget bostøtte øker, og boutgiftene i % av inntekt både før og etter bostøtte øker.

       Disse medlemmer viser til den sterke økningen i antall gjeldssaneringssaker, noe som kan tyde på store problemer for en del husholdninger når det gjelder å klare sine forpliktelser knyttet til boutgifter. Disse medlemmer vil be departementet vurdere om en bedre og mer målrettet bostøtteordning kunne hjulpet en del av de husstandene som har måttet søke om gjeldssanering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil gjøre oppmerksom på at regelverket til bostøtten ikke er foreslått endret. Når inntektsnivået stiger blant bostøttemottagerne vil det som følge av uendret regelverk medføre at noen får redusert støtte eller faller ut av bostøtteordningen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser med bekymring på økningen i utbetalte midler pr. 1. termin 1995 sammenliknet med 1. termin 1994. Dersom denne tendensen holder seg ut året, vil det være fare for at bevilgningene for 1995 ikke vil være tilstrekkelige. Disse medlemmer vil be departementet følge utviklingen nøye og komme tilbake til Stortinget med tilleggsbevilgningsforslag i forbindelse med salderingen dersom den bekymringsfulle utviklingen fortsetter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regelverket for bostøtten ble endret i 1995, slik at også kommunale utleieboliger ble omfattet av ordningen. Derfor ble ordningen kompensert med 40 mill. kroner utover den ordinære bevilgingen. Med bakgrunn i betydelige husleieøkninger i kommunale utleieboliger er kuttet i budsjettet for 1996 uforsvarlig. Dette medlem vil også peke på at nye regler i Husbanken kan utløse behov for ytterligere etterspørsel etter bostøtte, særlig på grunn av bortfall av rentestøtte som kan få uventet sterk effekt. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen med 50 mill. kroner og forutser at Regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem er skeptisk til at ordningene med bostøtte innenfor Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett og Sosialdepartementets budsjett skal samordnes ytterligere. Dette fordi en gjennom en samordning frykter at ordningen uthules ytterligere, slik at intensjonene med bostøtten ikke oppfylles.

       Dette medlem vil forslå å øke bevilgningen til bostøtte med 50 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

       Det foreslås bevilget kr 826.400.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 379.200.000).

       Tilskudd til boligtiltak har som hovedmål å bidra til en god boligfordeling, botrygghet, og til bygging av gode boliger av god kvalitet i gode bomiljøer. Tilskuddene blir i hovedsak gitt direkte ved boligetablering eller boligbygging. Det gis også noe tilskudd til organisasjoner, informasjon, forskning og utvikling.

       Tilskuddsbevilgningene foreslås økt med 430 mill. kroner, tilsvarende nåverdien av subsidiene i rentetrappen, jf. omleggingen av Husbankens subsidiesystem.

       Komiteen viser til at St.meld. nr. 34 (1994-1995) Om Husbankens rente- og subsidieprofil ikke vil bli ferdigbehandlet i Stortinget før budsjettinnstillingen er avgitt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er en meget uheldig behandlingsmåte det med dette legges opp til fra Regjeringens side, siden forslagene fra meldingen legges inn i Regjeringens budsjettforslag uten at Stortinget har behandlet og vedtatt prinsippene som foreslås i meldingen. Siden Regjeringen i meldingen påpeker at omleggingen av Husbanken av administrative årsaker ikke kan skje før 1. januar 1996, burde det mest naturlige og logiske være at Husbanken ble videreført i sin nåværende form til Stortinget på en grundig måte hadde tatt stilling til de endringsforslag som foreligger. Disse medlemmer sier seg lei for en slik behandlingsmåte, og vil ta sterk avstand fra en praksis om at ikke vedtatte forslag innbakes i budsjettene før Stortinget har fått behandlet de mer prinsipielle sidene.

       Disse medlemmer har merket seg den omfattende omlegging det legges opp til for Husbanken fra Regjeringens side, og at denne omleggingen har helt konkrete følger når det gjelder dette kapittel og bevilgningene til bolig- og bomiljøtiltak.

       Komiteen viser til sine respektive partiers merknader om bolig og bomiljøtiltak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene og Innst.S.nr.208 (1994-1995) og til sine partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996).

       Komiteen viser til at det i forbindelse med St.meld. nr. 34 (1994-1995) legges opp til store endringer under dette kapittel, hvor de tidligere rentesubsidiene knyttet til Husbankens rentetrapp legges inn som et direkte kontanttilskudd til personer og prosjekter.

       Komiteen har merket seg at rentesubsidienes nåverdi er beregnet å være 430 mill. kroner. Disse midlene er fordelt på post 70 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet med 128 mill. kroner, post 82 Boligtilskudd med 300 mill. kroner og post 84 Bomiljø med 2 mill. kroner. Komiteen viser til at økningen på post 70 er i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene.

       Komiteen har merket seg at tilskudd til byfornyelse (post 70) utvides til også å omfatte påvirkning og stimulans til god boligkvalitet, samt byggeskikk. Komiteen slutter seg til dette, og viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 34 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at St.meld. nr. 34 (1994-1995) Om Husbankens rente- og subsidieprofil ikke blir ferdigbehandlet før etter at finansinnstillingen er avgitt. Meldingen ble lagt fram for Stortinget 12. mai 1995 og Regjeringen varslet i meldingen at den ville legge meldingens konklusjoner til grunn ved utarbeidelsen av stats- og nasjonalbudsjettet for 1996. Disse medlemmer slutter seg til forslagene fra Regjeringen under dette kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og sine merknader i Innst.S.nr.208 (1994-1995) og i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer følger opp sine løfter om å satse ekstra på byfornyelse og bomiljøtiltak i storbyene, samtidig som tiltak som Miljøbyen Gamle Oslo og Prosjekt Akerselva indre øst prioriteres. Disse medlemmer foreslår derfor at post 70 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet økes med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 34 (1994-1995) og vil derfor komme tilbake til forslag på de enkelte postene på kap. 581 i forbindelse med B.innst.S.nr.II (1995-1996).

Kap. 585 Selskapet for innvandrer- og flyktningboliger, avviklingskostnader

       Det foreslås bevilget kr 90.000.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 170.000.000).

       Bevilgningen gjelder avsetning til tapsfond som skal dekke tap ved salg av utleieboliger og innfrielse av garantier og tap på etableringslån.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 29 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.162 (1993-1994).

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 586 Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

       Det foreslås bevilget kr 367.000.000 (B.innst.S.nr.III kr 267.000.000).

       Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser utbetales fra Husbanken til kommunene.

       Komiteen mener det er viktig at eldre pleietrengende får nødvendig hjelp når behovet er der. Det gjelder både i form av hjemmetjenester og institusjonsplass. Fortsatt er det stor mangel på sykehjemsplasser i mange kommuner, og det er derfor viktig å stimulere til bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgshjemsplasser. Komiteen har merket seg at tilskuddsordningen også kan nyttes til å forbedre kvaliteten for eksisterende tilbud, og vil peke på det store behov det er for avlastingsplasser. Komiteen forutsetter at det legges opp til en fleksibel ordning som også ivaretar dette behov.

       Komiteen har merket seg at det fortsatt er stor interesse i kommunene for tilskuddsordningen til nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser. Det ser ut til at kommunene i første rekke satser på å bygge nye plasser, før de omgjør flersengsrom til enerom.

       Komiteen viser til at det fortsatt er rundt 16.000 eldre som bor på flersengsrom i sykehjem. Komiteen mener det er en viktig målsetting at pleietrengende som ønsker det skal få bo på enerom. Mange kommuner må derfor bygge nye plasser for å erstatte de som går tapt når flersengsrom bygges om til enerom.

       Komiteen ser det som positivt at tilskuddssatsene til bygging av omsorgsboliger og til omgjøring til ensengsrom nå fordobles til 60.000 kroner og at bevilgningen på kapitlet økes med 100 mill. kroner. Komiteen mener at mange kommuner nå kan sette fortgang i arbeidet med å gi alle enerom.

       Komiteen mener at oppstartingstilskudd som hovedregel skal gis til alle nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger som etableres. Dette er nødvendig for å stimulere kommunene til å bygge nytt samtidig med at de også bygger om flersengsrom til ensengsrom i eksisterende institusjoner.

       Komiteen forutsetter at tilskudd til netto nye plasser også går til plasser som må bygges til erstatning for plasser som går tapt når flersengsrom bygges om til enerom.

       Komiteen viser til at tilskuddsordningene også kan gis til private institusjonseiere, og til omsorgsboliger der de eldre selv kjøper andeler. Komiteen regner med at dette gjøres kjent på egnet måte.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti lenge har arbeidet for at det skal innføres minstestandarder for eldreomsorg for å sikre tilbudet til den enkelte eldre med omsorgsbehov. Dette medlem viser til at oppstartingstilskuddet til kommunene ikke har hatt ønsket effekt i forhold til nybygging. Dette medlem foreslår at det bevilges 360 mill. kroner mer enn det Regjeringen har lagt opp til.

       Dette medlem vil understreke viktigheten i fleksible løsninger på omsorgs- og serviceboliger, både gjennom etablering i kommunal regi, gjennom boligsamvirket og andre organisasjonsformer.

       Dette medlem er kjent med at beboere i omsorgs- og serviceboliger i kommunal regi har fått til dels kraftige husleieøkninger. Sammen med gebyrer og høye egenandeler kan dette føre til for stor økonomisk belastning på den enkelte eldre eller funksjonshemmede. Dette medlem vil peke på at der det blir utbetalt statlig støtte til bygging av omsorgs- og serviceleiligheter, bør det være maksimumsregler for husleie. Dette medlem vil be departementet utarbeide retningslinjer på dette området.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med et ekstra krafttak for å få bygd ut enerom til alle som ønsker det snarest mulig. Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen med 300 mill. kroner. Dette vil gi rom for ca 2.500 nye sykehjems-/omsorgshjemsplasser utover de 3.000 Regjeringen har lagt til grunn. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Videre viser dette medlem til partiets alternative budsjett og forslaget ved behandlingen av helsemeldingen om å lovfeste minstestandard i eldreomsorgen, jf. Innst.S.nr.165 (1994-1995).

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

       Det foreslås bevilget kr 13.988.000 (B.innst.S.nr.III kr 13.990.000).

       Statens bygningstekniske etat er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket og forvalter dette.

       Komiteen har merket seg at aktivitetsnivået i Statens bygningstekniske etat foreslås på samme nivå i 1996 som i 1995. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vurdere å fremme forslag om reduserte bevilgninger til kap. 587 postene 01 og 11 og vil komme tilbake til dette i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet.

1.4 Programområde 19 Arbeidsmarked

Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

       Det vert gjort framlegg om å løyve kr 1.541.854.000 ( B.innst.S.nr.III kr 1.500.429.000).

       Kapitlet omfattar ein samla arbeidsmarknadsetat med Arbeidsdirektoratet, fylkesarbeidskontor, arbeidskontor, arbeidslivstenesta, arbeidsrådgjevingskontor, Senter for yrkesretta attføring, kontrollenhet for dagpenger og servicesenteret i Mo i Rana.

       Ved sidan av reint formidlingsarbeid, informasjon og service, er oppgåvene elles knytte til ulike tiltaksordningar og ytingar.

       Komiteen har merka seg at arbeidmarknadsetaten har vore gjennom store omstillingar dei seinare år. Dette skuldast m.o.a. at ansvaret for yrkesretta attføring er overført til etaten og større omleggingar som følge av innføring av ny teknologi.

       Talet på stillingar er pr. 31. desember 1995 på 3.815 faste stillingsheimlar, 377 toårsheimlar og 4 fireårsheimlar. Komiteen registrerar at det ved utgangen av 1995 vil vere totalt 4.196 stillingar, mot 4.234 i 1994.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, merkar seg at 4 fireårsheimlar blir foreslått omgjort til faste stillingar og støtter det. Fleirtalet føreset vidare at dei 377 toårsheimlane videreføres i 1996.

       Fleirtalet vil serleg understreke at etaten i si interne prioritering må sørge for at fyrstelinetenesta, formidling og informasjon, vert styrka ressursmessig. Fleirtalet viser til Arbeidsdirektoratets undersøking frå mars 1995 blant 6.700 helt arbeidsledige. Undersøkinga viser at omlag halvparten av dei spurte er svært eller noe fornøyd med servicen på arbeidskontoret. Etter fleirtalet si meining har arbeidskontora ein viktig rolle i å bidra til at dei ledige behalder sin eigenverd i ledighetssituasjon, noko som er vesentleg for å styrke den enkeltes eigenaktivitet i jobbsøkarsituasjonen. Fleirtalet meiner dette kan betrast ved at etaten setter søkelyset på at denne funksjonen forbedres og tilførast fleire personressursar til funksjonane. Fleirtalet merkar seg at det blir gjort framlegg om å omdisponere 25 stillingar til styrka formidlingsinnsats og støttar det.

       Fleirtalet vil likevel understreke at ein forutsetning for at servicen på arbeidskontora skal betrast er at etaten får behalde dei 377 toårsheimlane i heile 1996.

       Fleirtalet vil understreke betydninga av at stillingsregisteret er oppdatert. Det er lite motiverande for arbeidssøkarar å få opplyst om ledige stillingar, som ved henvendelse viser seg å vere besatt.

       Fleirtalet er einig med departementet i at unge ledige og langtidsledige skal ha ein særleg prioritet i kommande budsjettår. I tillegg er det naudsynt å understreke at den høye ledigheten blant innvandrarar bør innebere ein sterk innsats.

       Fleirtalet vil understreke at fylkesarbeidskontora må ha eit nært samarbeid med oppfølgingstenesta i Reform 94 slik at ikkje ein marginal andel av ungdom i aldersgruppa 16-19 år fell totalt utanfor.

       Fleirtalet vil også understreke det viktige i å halde eit nært og godt samarbeid med naturlege samarbeidspartnarar i kommunane t.d. sosialkontor, tiltakskontor og næringsliv.

       Fleirtalet vil også understreke behovet for større fleksibilitet i samarbeid mellom arbeidskontor og andre etatar i statleg, kommunal og fylkeskommunal regi.

       Fleirtalet har med interesse merket seg samordningsforsøket i Oppland der fylkeskommunale og statlige virkemidler er rettet inn mot næringsutvikling, kvalifisering og opplæring.

       Fleirtalet har også merka seg at departementet legger til grunn at det overordna samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetaten og fylkeskommunen skal organiserast innenfor rammen av arbeidsmarkedsråd.

       Fleirtalet sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at en stor del av det arbeid som blir utført av arbeidsmarkedsetaten er nært knyttet opp mot virksomheten til trygdeetaten og sosialetaten. Disse medlemmer mener av den grunn at en nærmere samordning av disse etaters virksomhet vil være svært interessant, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en stortingsmelding omkring en nærmere samordning av arbeidsmarkedsetat, trygdeetat og sosialetat. Målet for denne samordningen bør være en bedret ressursutnyttelse, et høyere servicenivå overfor etatens kunder og en bedret kontroll av de utbetalinger som foretas gjennom disse tre etater. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle fraksjonsmerknader vedrørende Arbeidsmarkedet hvor det er beskrevet hvordan Høyres politikk ville ha åpnet flere porter for arbeidsledige bl.a. ved å konkurranseutsette den offentlige arbeidsformidling ved å tillate private å formidle arbeidskraft.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at en både i 1995 og 1996 forventer at sysselsettingsveksten vil bli om lag 46.000, og at industriinvesteringene er i god vekst. Dette medlem har imidlertid registrert at en likevel har liten nedgang i ledigheten, og at langtidsledigheten faktisk er økende.

       Dette medlem mener derfor det må satses aktivt på en rekke virkningsmidler spesielt rettet mot langtidsledige og unge ledige. Dette medlem ser det spesielt uheldig med den store gruppe ungdomsledige som ikke kommer inn i arbeidslivet, og derfor ikke får en yrkeserfaring som vil være med å gi dem grunnlag for en trygg etablering i arbeidslivet og i deres egen økonomiske situasjon.

       Dette medlem vil understreke betydningen av styrket fagutdannelse og teorigrunnlag for de unge, idet erfaringen viser at det er de som har svakest fagutdanning som lettest faller utenfor arbeidsmarkedet.

       Dette medlem viser derfor til forslag i partiets alternative budsjett om tiltak for unge under utdannelse, samt forslaget om å redusere arbeidsgiveravgiften med 3 % for unge under 25 år.

       Dette medlem vil videre peke på misforholdet mellom beskatning av arbeidskraft og kapital som gir en lavere vekst med hensyn til ny arbeidskraft, og mener derfor at en på sikt må arbeide for å få redusert arbeidsgiveravgiften for alle.

       Dette medlem viser til den betydelige strukturelle ledigheten en har på grunn av feiltilpasning mellom etterspørsel og ledige i markedet, og mener derfor at utdanningskapasiteten må bedres på områder hvor den fremtidige etterspørsel vil være stor.

Kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak

       Det foreslås bevilget kr 945.968.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 936.918.000).

       Kapitlet omfatter ordinære arbeidsmarkedstiltak. Disse inndeles i sysselsettingstiltak (KAJA), formidlingstiltak og opplæringstiltak (bl.a. AMO). Ressurser til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene blir også tilført over beredskapsplanen (kap. 2310, men blir regnskapsført under kap. 591).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen for 1996 foreslår et fortsatt høyt nivå under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Det overordnede målet for arbeidsmarkedspolitikken er å bidra til et effektivt fungerende arbeidsmarked.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at arbeidsmarkedstiltak kan bidra til å øke de arbeidslediges kvalifikasjoner for arbeid i sektorer med høy etterspørsel etter arbeidskraft.

       Flertallet mener at deltaking på arbeidsmarkedstiltak også vil bidra til å opprettholde tilknytningen til arbeidsmarkedet, og derved forhindre utstøting og passivisering.

       Flertallet ser behovet for fortsatt målrettet innsats overfor grupper som møter en særlig vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet. De som har vært uten ordinær jobb i lang tid, vil kunne ha store problemer med å få jobb i et stramt arbeidsmarked. For denne gruppen er det særlig viktig med kvalifiseringstiltak og arbeidstrening, slik at de bedre kan konkurrere på det ordinære arbeidsmarkedet.

       Flertallet mener at innsatsen overfor arbeidsledig ungdom og langtidsledige må være en særlig prioritert oppgave i arbeidsmarkedspolitikken. Arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsledige vil bli holdt på et høyt nivå.

       Flertallet er kjent med at det er ulike erfaringer med arbeidsmarkedstiltaket KAJA. Det er variasjoner i opplæringens organisering, type og kvalitet.

       Flertallet ser behov for å sikre formåls- og kostnadseffektive ordninger og mener det vil være behov for løpende evalueringer av arbeidsmarkedstiltakene. Og sier seg enig med departementet i at det vil være behov for å igangsette evaluering av enkelte arbeidsmarkedstiltak, blant annet KAJA og Jobbklubber.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil satse mer og annerledes enn det Regjeringen legger opp til for å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer mener det er nødvendig å satse på tiltak som har varig sysselsettingseffekt.

       Disse medlemmer ønsker å bruke kommunesektoren mer aktivt i sysselsettingsarbeidet og vil omfordele midler fra kortsiktige arbeidsmarkedstiltak til varige arbeidsplasser i kommunal sektor, hvor det i dag står mange uløste oppgaver innen helse, omsorg, kultur og miljø. Samtidig som viktige samfunnsoppgaver blir løst, har dette også en stor sysselsettingseffekt.

       Disse medlemmer ser det som viktig å opprettholde et nivå på arbeidsmarkedstiltakene som gjør det mulig å gi opplæring og arbeidstrening for arbeidsledige.

       Disse medlemmer vil allikevel peke på de problemer som er knyttet til arbeidsmarkedstiltakene, og som i vesentlig grad knytter seg til fortrengningseffekten i forhold til ordinær arbeidskraft, og til det faktum at vi i Norge nå har et todelt opplæringsopplegg hvor arbeidsmarkedsetaten og det ordinære skolevesenet på mange områder driver parallellundervisning.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at det i det offentlige er et gap mellom behovet for - og muligheter til - å løse prioriterte arbeidsoppgaver.

       Disse medlemmer finner det urovekkende at det i den del kommuner og fylkeskommuner i liten grad ansettes folk samtidig som det tas inn ansatte via arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer vil derfor henvise til Senterpartiets alternative budsjettforslag i B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor det foretas en omprioritering fra arbeidsmarkedstiltak til faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner.

       Disse medlemmer vil og vise til Senterpartiets generelle merknader og merknadene under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.5 (1994-1995) der komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, foreslo følgende i vedtakets VIII:

       Stortingets flertall sluttet seg til forslaget. Flertallet mener de nevnte organisasjoner gjør et meget godt arbeid og at de utgjør et verdifullt supplement utenom dem som er i arbeidsmarkedsetatens regi. Flertallet vil be om at det i statsbudsjettet avsettes 20 mill. kroner til ulike jobbskapingsprosjekter i regi av Revita og arbeidslediges organisasjoner og at departementet selv styrer disse midlene ut til nevnte organisasjoner. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet avsetter inntil 20 mill. kroner til ulike kurs og jobbskapingsprosjekter utenom de som er i arbeidsmarkedsetatens regi, herunder Revita og arbeidslediges organisasjoner, innenfor budsjettrammen under kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet avsetter inntil 20 mill. kroner til ulike kurs og jobbskapingsprosjekter innenfor budsjettrammen under kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak. »

       Komitens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til foreløpig innstilling fra finanskomiteen, B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for at det i 1996 innføres en forsøksordning med omsorgspermisjon for ansatte som har omsorg for barn under skolepliktig alder.

       Disse medlemmer viser til at komiteen har til behandling forslag fra stortingsrepresentantene Solveig Sollie og Lars Sponheim om å utvide ordningen « Vikarplass for arbeidsledige » til også å omfatte omsorgspermisjon ( Dok.nr.8:60 (1993-1994)). Disse medlemmer vil behandle dette parallelt med Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettforslag for 1996 og viser følgelig til dette.

       Disse medlemmer viser til at ordningen ikke skal være en rettighetsordning, men en ordning basert på en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Videre legger disse medlemmer til grunn at arbeidsgiveren i forståelse med Arbeidsformidlingen må ha adgang til å gi dispensasjon fra kravet til kompetanse for den arbeidsledige som skal vikariere i stillingen.

       Disse medlemmer forutsetter at ordningen skal inkludere så vel heltids- som deltidsansatte, og vil derfor foreslå at den månedlige utbetalingen settes til 65 % av lønnen, maksimalt kr 8.000.

       Videre mener disse medlemmer at godtgjøringen til arbeidsgiver bør bestå av et engangsbeløp på kr 6.000 til dekning av administrasjonskostnader og et månedlig beløp på kr 1.500. I tillegg kommer utgifter til sosiale utgifter som arbeidsgiveravgift, feriepenger og yrkesskadetrygd.

       Disse medlemmer viser til at dette skal være en prøveordning for 1996, og at den skal evalueres. Til gjennomføring av ordningen foreslås at inntil 100 mill. kroner øremerkes under kap. 591.

       Disse medlemmer mener det er viktig å gi utearbeidende foreldre med barn under skolepliktig alder mulighet til å velge mer tid til omsorg for egne barn. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en ordning med omsorgspermisjon for ansatte som har barn under skolepliktig alder, og som forutsettes å være en utvidelse av ordningen « Vikarplass for arbeidsledige ».

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:60 (1993-1994) og støtter ikke forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader foran om deling av arbeid. Dette medlem vil understreke at det er mange former for deling av arbeid, bl.a. generelle arbeidstidsforkortelser, etter- og videreutdanningsreform i arbeidslivet, forsøk med 6-timersdag m.m. Dette medlem vil påpeke at også en ordning med omsorgsvikariater kan være ett ledd i en strategi for deling av arbeid.

       Dette medlem mener at tre forutsetninger må være oppfylt for at en slik ordning skal være akseptabel:

       Dette medlem mener at disse forutsetningene kan oppfylles ved at kompensasjonen for den permitterte både ivaretar lavtlønnshensyn og delvis kompenserer for inntektsbortfall også for grupper med høyere lønn. Dette kan sikres ved at ingen grupper får lavere kompensasjon enn et fast kronebeløp, f.eks. tilsvarende dagpengerettighetene til gjennomsnittsarbeidstakeren. Arbeidstakere med høyere inntekter får i tillegg kompensert 80 % av dagpengegrunnlaget utover den faste satsen. Fordi det i dagpengerettighetene er satt inntektsgrenser, vil en slik ordning kunne fungere tilfredsstillende både når det gjelder inntektssikring, rettferdighet og økonomi.

       Ordninger hvor kompensasjonen kun gis i form av et fast kronebeløp vil kunne føre til at lavtlønnsgrupper i større grad benytter seg av ordningen enn andre yrkesgrupper. Kvinner er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Dette vil derfor kunne bidra til ytterligere stigmatisering av kvinner som arbeidskraft, noe som vil kunne forsinke og svekke likestillings- og likelønnsarbeidet. Dette medlem mener det er et mål at alle kvinner som ønsker skal ha reelle muligheter til arbeid og samme rettigheter og vilkår som menn. Tiltak for deling av arbeid må derfor sikre at alle yrkes- og inntektsgrupper har rimelige incentiver til å delta i ordningene, på en slik måte at begge kjønn velger å benytte ordningene. Dette medlem vil advare mot ordninger for deling av arbeid som ikke bidrar til økt almen oppslutning om ideen.

       Dette medlem viser videre til at en ordning som kun er knyttet til dagpengerettighetene, uten sikring av lavtlønte, på den annen side vil kunne gjøre det økonomisk uaktuelt for økonomisk ressurssvake familier å nyttiggjøre seg ordningen. I tillegg vil slike ordninger forsterke tendensen til at kun kvinner nyttiggjør seg av ordningene, da inntektsbortfallet for de fleste familier er mindre om kvinnens inntekt bortfaller. Det vises i den forbindelse til erfaringer fra Danmark der 90 % av de som inngår i ordningen er kvinner. Ut fra norsk likestillingsperspektiv vil en ordning lik den danske være svært uheldig. Dette medlem mener derfor kompensasjonen for lavtlønte ikke bør understige et fast kronebeløp, som bør kunne knyttes til gjennomsnittlig dagpengerettighet.

       Dette medlem mener det bør etableres en forsøksordning med omsorgsvikariater i tråd med ordningen « Vikarplass for arbeidsledige », som ivaretar likestillingsperspektivet og lavtlønnsgruppers muligheter til å delta og som er innrettet slik at den ikke bidrar til stigmatisering og utstøting av enkeltgrupper fra arbeidsmarkedet.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996 om en forsøksordning med omsorgsvikariater i tråd med ordningen « Vikarplass for arbeidsledige » der likestillingsperspektivet, lavtlønte gruppers mulighet til å delta, er ivaretatt. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil slå fast at høy sysselsetting og lav ledighet er en sentral politisk målsetting. Disse medlemmers kritikk av Regjeringens sysselsettingspolitikk er rettet mot den økonomiske politikken generelt og arbeidsmarkedspolitikken spesielt.

       Disse medlemmer mener Regjeringens feilgrep i arbeidsmarkedspolitikken hindrer en raskere reduksjon av ledigheten i den nåværende konjunkturoppgang og på sikt øker den strukturelle ledigheten. Disse medlemmer vil peke på at det viktigste bidraget politikk kan gi for å redusere ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. Disse medlemmer ser det som meget uheldig at Arbeiderpartiet har fått flertall i Stortinget for tiltak og lovendringer som reduserer arbeidsmarkedets tilpasningsdyktighet. Dette fører til en ledighet som er høyere enn nødvendig i dagens situasjon, en ledighet som er like høy som den var i 1991.

       Som et eksempel på uheldige vedtak kan nevnes innstrammingen i midlertidige ansettelser. Disse medlemmer vil vise til OECDs rapport om norsk økonomi for 1995, der det heter (s. 36):

       Disse medlemmer mener at dagens lovverk bidrar til en for høy strukturell ledighet. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at:

       Disse medlemmer vil fremholde at arbeidsmarkedspolitikk ofte er et spørsmål om avveiningen av interessene til dem som er i arbeid og dem som står i ledighetskøen. Regjeringen legger i praktisk politikk størst vekt på de sysselsattes interesser på bekostning av de lediges.

       Disse medlemmer mener Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk med en ensidig satsing på arbeidsmarkedstiltak er mislykket. Det er et faretegn for tiltakene når de fleste nye jobber blir besatt av arbeidstakere som ikke kommer fra tiltakene. I tillegg til den gjentatte kritikk som riksrevisjonen har rettet mot kostnadseffektiviteten og kostnadsstyringen i tiltakene, legger disse medlemmer atskillig større vekt enn Regjeringen på det argument som fremkommer i Nasjonalbudsjettet (s. 123):

       Disse medlemmer viser til Norges Banks budsjettbrev der det heter (s. 9):

       Disse medlemmer viser til at vi nå er i en situasjon der økonomien vokser sterkt for tredje år på rad og fremmer på denne bakgrunn forslag om en reduksjon av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 1,3 mrd. kroner. Jf. kap. 2310.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det i dagens situasjon med ledighet som har stabilisert seg på et for høyt nivå over lang tid, er det viktig at innretningen på tiltakene fanger opp de mest utsatte gruppene som eldre og unge langtidsledige. Dette medlem mener at det omfang Regjeringen legger opp til når det gjelder arbeidsmarkedstiltak er akseptabelt. Imidlertid etterlyser dette medlem en strategi rettet mot de mest utsatte gruppene.

       Dette medlem vil be departementet vurdere å forlenge perioden på KAJA-tiltakene fra 10-12 måneder til inntil 24 måneder basert på individuell prøving for ungdom i alderen 20 til 24 år. Det er et problem at enkelte unge ledige ikke får en langvarig kontakt med arbeidslivet. For mange karakteriseres situasjonen med at de går inn og ut av ulike arbeidssituasjoner og tiltak uten å bygge opp nødvendig kompetanse, yrkeserfaring og ikke minst tilhørighet. Dette medlem vil foreslå at regelverket for KAJA-tiltak endres slik at en får en glideskala fra 12 til 24 måneder, men der hovedtyngden fremdeles bør ligge på 12 måneder.

       Dette medlem ser det som formålstjenlig med et nærmere samarbeid mellom ulike fagorganisasjoner, næringsliv og arbeidsmarkedsetat for å bygge opp kompetanse i fag der det er knapphet på fagfolk, bl.a. kan dette gjelde murerfaget og jernbinding.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at formålet med KAJA-tiltakene først og fremst var å gi langtidsledige arbeidstrening og hindre dem i å bli utstøtt fra arbeidsmarkedet på grunn av lang ledighetsperiode. Disse medlemmer viser til at ordningen nå har fungert i 2 år og vil derfor be Regjeringen foreta en fullstendig evaluering av ordningen, for derved å vurdere fordeler og ulemper opp mot en eventuell omdisponering av midlene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en fullstendig evaluering av KAJA-tiltakene for derved å vurdere fordeler og ulemper opp mot en eventuell omdisponering av tilgjengelige midler. »

Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

       Det foreslås bevilget kr 2.396.387.000 (B.innst.S.nr.III kr 2.372.659.000).

       Målsettingen for tiltakene er å tilby yrkeshemmede nødvendig kompetanse og arbeidstrening slik at de kan få arbeid på ordinære vilkår. For enkelte vil målet være å tilby varig støttet sysselsetting slik at restarbeidsevnen realiseres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at arbeidslinja fortsatt skal være hovedstrategien i arbeidet rettet mot yrkeshemmede, at arbeidsmarkedstiltak skal settes inn tidlig for å unngå langvarig passivisering og at yrkeshemmede skal tilbys målrettede attføringsopplegg med sikte på innpassing av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv.

       Flertallet slutter opp om denne linja og ser det som viktig at hele det brede spekteret av tiltak både over kap. 592 og 2543 nyttes, supplert med kvalifiseringstiltak over kap. 591.

       Komiteen mener at tiltakene for yrkeshemmede skal ha et høyt nivå, og at tiltaksplasser med sikte på integrering i ordinært arbeidsliv må prioriteres.

       Komiteen ser det som positivt at arbeidsmarkedsetaten i stor grad lykkes i å forsterke sin innsats overfor yrkeshemmede, og at tre av fire yrkeshemmede i dag er i aktive tiltak.

       Komiteen er enig i at det er særlig viktig å søke å fremskaffe tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv og er positiv til departementets arbeid for å slå sammen og forenkle ulike typer av arbeidsforberedende trening. Komiteen har merket seg at Arbeid med bistand nå etableres som ordinært tiltak.

       Komiteen mener at arbeidsmarkedsbedriftene er et godt tilbud for yrkeshemmede arbeidstakere og er tilfreds med at utviklingen i bedriftene er positiv. Bedriftene jobber kontinuerlig med forbedring av attføringsprosessen, og med innføring av kvalitetskontroll for alle ledd i virksomheten - inntak, avklaring, attføring og formidling.

       Resultatet av attføringsprosessen for den enkelte yrkeshemmede er synliggjort på en bedre måte. Bedriftene jobber kontinuerlig for bedring og utvikling av attføringsprosessen gjennom opplæring og kvalifisering av både faste medarbeidere og yrkeshemmede.

       Komiteen er kjent med at 50 % av de som slutter i fase 2 blir formidlet til ordinære arbeidsplasser og skole/utdanning.

       Komiteen vil imidlertid påpeke at resultatet kan bli ytterligere forbedret dersom det kan åpnes noe for mer fleksible grenser for fase 2 som er maksimum 2 år i dag. Dette begrenser muligheten for å nå faglige mål som er lagt i den enkelte yrkeshemmedes attføringsplan.

       Komiteen mener at det må være attføringsplanens faglige innhold og mål som må søkes gjennomført.

       Komiteen ser det som viktig at yrkeshemmede stimuleres til å ta formell utdanning.

       Komiteen er kjent med at lærlinger kan være i arbeidsmarkedsbedriftene ut læreperioden.

       Komiteen vil be departementet å forlenge perioden for de som tar fagbrev etter § 20, dersom det er behov for det.

       Komiteen mener fortsatt at kvalifiseringen i fase 2 skal være så kort som mulig og normalt 2 år, men at forlengelse kan være aktuelt i spesielle tilfeller.

       Komiteen vil peke på at arbeidsformidlingen har en viktig oppgave i å sørge for at yrkeshemmede blir tilbudt et attføringsopplegg. Samtidig er det nødvendig at arbeidsformidlingen ser de ulike attføringstiltakene i sammenheng, slik at tilbudene treffer de yrkeshemmedes behov best mulig.

       Komiteen er kjent med at Arbeidsmarkedsbedriftene fikk et nytt støtte- og styringssystem i 1992. Tidligere ble disse bedriftene kalt « Vernede bedrifter ». De som har vært i AMB-bedriftene fra før 1993 var ansatt i bedriftene og hadde faste arbeidskontrakter.

       Etter omorganiseringen ble en del av de yrkeshemmede overført til midlertidige kontrakter i en ny fase 2, de såkalte konverterte.

       Komiteen er kjent med at det ikke er mange yrkeshemmede som har konvertert til fase 2. Det er opplyst at det nå kan dreie seg om et antall på ca 150 personer som vil gjenstå pr. 1. januar 1996.

       Komiteen mener at det må arbeides aktivt for at det skaffes arbeid til denne gruppen.

       Komiteen finner det imidlertid riktig å sikre disse fortsatt arbeid i bedriftene dersom de ikke kan skaffes ordinært arbeid, og mener at dersom dette viser seg å være umulig skal disse kunne fortsette i bedriftene. Dette vil gi de « konverterte » en anstendig avslutning på et langt yrkesaktivt liv. Det etablerte regelverk hva angår bl.a. kvoter for AMB-bedriftene skal ikke være til hinder for slike løsninger.

       Komiteen forstår det slik at dette ikke skal medføre økonomiske konsekvenser for bedriftene og kan dekkes innenfor de foreslåtte budsjettrammene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at målsetningene på tiltaksnivå for yrkeshemmede har variert, bl.a. gjennom styrking i budsjettet og kutt i Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved Regjeringens egne måltall sett i forhold til bevilgningsforslag. Dette medlem ber på denne bakgrunn Regjeringen komme tilbake med økning og ikke kutt i Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem mener det bør settes av 1 mill. kroner til sysselsettingsforsøk for funksjonshemmede i offentlig og privat regi og kr 500.000 til en informasjonskampanje rettet mot arbeidsgivere for å informere og motivere til å ansette folk med funksjonshemminger.

       Dette medlem foreslår på denne bakgrunn følgende:

       Dette medlem viser til at arbeidslinja har fått virke en tid. Med bakgrunn i at ledigheten i samme perioden har vært høy og dermed skapt problemer med å oppfylle intensjonene i arbeidslinja, er det tendenser til utstøting fra trygdeordninger og over på sosialtrygd. Dette fører til press på kommunene og den enkelte trygdemottaker.

       Dette medlem vil foreslå at det foretas en bred evaluering av erfaringene med arbeidslinja med vekt på enkeltpersoners behov for trygghet i trygdesituasjon, sysselsettingseffekt og eventuelle forskyvninger av kostnader fra stat til kommune.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en evaluering av arbeidslinja for yrkeshemmede. »

2 FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

       Det foreslås bevilget kr 3.375.750.000 mot kr 3.824.400.000 i 1995.

       Midlene står som motpost til overskridelser på Kommunal- og arbeidsdepartementets kapitler til arbeidsmarkedstiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om opprettelse av en forsøksordning med omsorgsvikariat. Finansieringen av dette tiltaket forutsettes dekket inn under kap. 591 med 100 mill. kroner, jf. disse medlemmers merknader i Innst.S.nr.35 (1994-1995) vedrørende Dok.nr.8:60 (1993-1994).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet kan disponere inntil 100 mill. kroner til en forsøksordning med omsorgspermisjon innenfor budsjettrammen under kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det må satses sterkere på å løse prioriterte samfunnsoppgaver enn hva tilfellet er i dag. Det finnes i dag en rekke uløste oppgaver innenfor både offentlig og privat sektor. Disse medlemmer ønsker å omprioritere midler slik at det kan bli et bedre samsvar mellom hvilke behov som finnes, og hva som faktisk blir gjort.

       Disse medlemmer vil samtidig vise til innspill som har kommet fra bl.a. Kommunenes sentralforbund og NTL avd. Oslo og omegn (Arbeidsmarkedsetaten) omkring bruken av arbeidsmarkedstiltak. Disse organisasjonene bekrefter behovet for en omprioritering av midler, fra tiltaksplasser til faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer mener det òg er grunn til å merke seg den kritikken som er kommet fra Riksrevisjonen omkring Arbeidsmarkedsetatens kursvirksomhet.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets merknader i innstilling til Nasjonal- og statsbudsjett for 1996.

       Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til dette kapittel med 700 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til kap. 591 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til partiets alternative budsjett, hvor partiet satser på tiltak som en mener har mer varig sysselsettingseffekt enn Regjeringens forslag legger opp til.

       Dette medlem ønsker bl.a. å bruke kommunesektoren mer aktivt i sysselsettingen ved økte rammer for kommunene og de kommunale næringsfond, idet en mener dette vil gi høyere tiltaksnivå i kommunene.

       Videre vil dette medlem peke på de mange uløste oppgaver som er i kommunene innen helse og omsorg for eldre og syke, og den betydelige økte satsingen partiet går inn for på disse områder i sitt alternative budsjett. Dette medlem mener dette vil gi varige arbeidsplasser i den kommunale sektor og samtidig medvirke til å løse viktige samfunnsoppgaver.

       Med bakgrunn i denne omprioritering går dette medlem inn for å redusere arbeidsmarkedstiltakene med 500 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

3 FOLKETRYGDEN

Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn

       Det foreslås bevilget kr 60.000.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 80.000.000).

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995, ble bevilgningen redusert med 20 mill. kroner til 60 mill. kroner. Avsetningen skal i sin helhet finansieres av produktavgiften.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 2541 Dagpenger

       Det foreslås bevilget kr 10.000.000.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 10.770.000.000).

       Dagpengebevilgningen for 1995 er på 10.200 mill. kroner etter vedtak om reduksjon av bevilgningen på 570 mill. kroner, jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995). Nedsettelsen må først og fremst ses i sammenheng med en gunstigere utvikling på arbeidsmarkedet enn forutsatt. Anslaget for 1996 forutsetter fortsatt noe bedring i arbeidsledighetssituasjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det foreslås avsatt 10 mrd. kroner til dagpenger i 1996. Dette er en reduksjon i forhold til forslaget for 1995 på 700 mill. kroner. Dette har sammenheng med den reduksjon i arbeidsledighet som har funnet sted det siste året. Flertallet tar til etterretning at Regjeringen også for 1996 mener at det vil bli en vekst i sysselsettingen og anslår denne veksten til å bli på om lag 30.000 personer.

       Flertallet mener at Regjeringens forslag til budsjettet angående dagpenger er på et nødvendig nivå ut i fra den forventete arbeidsledighet. Flertallet støtter med denne bakgrunn Regjeringens forslag og har ellers ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag til statsbudsjett hvor det legges opp til en høyere sysselsetting enn hva Regjeringen gjør i sitt budsjettforslag.

       Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at folk kommer i arbeid, og at passiv utbetaling av dagpenger etter disse medlemmers mening ikke fører til at ledige hender får arbeid. Disse medlemmer mener derfor det er grunn til å forvente et lavere behov for dagpenger i 1996 enn det Regjeringen legger opp til.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen til dette kapittel med 500 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de gunstige konjunkturer og til den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet. Dette tilsier at muligheten for en sterkere reduksjon i antall ledige er til stede. Det er nå viktig at det ikke opprettholdes ordninger i innretning og volum som vil forhindre en optimal reduksjon av ledigheten. Disse medlemmer vil peke på at det i enkelte næringer er mangel på arbeidskraft og at det også synes som om tilbudene i arbeidsmarkedet ikke blir fullt utnyttet. Disse medlemmer mener dagpengeordningen slik den nå fungerer, kan være en medvirkende årsak. I dag kan arbeidsledige maksimalt falle inn under ordningen i 3 ½ år. Disse medlemmer mener derfor i likhet med signaler som er kommet bl.a. fra kommunalministeren at dagpengeordningen bør strammes noe til. Dette kan gjøres i en kombinasjon av en noe redusert periode for dagpengeutbetaling, at perioder på tiltak regnes med i dagpengeperioden og at dagpengene i avsluttende deler av perioden blir nedkortet. Disse medlemmer viser videre til side 118 i Nasjonalbudsjettet der det blant annet står:

       Disse medlemmer legger også vekt på at forskningsresultater fra SNF viser at det er en stigning i sannsynligheten for å finne jobb når første dagpengeperiode utløper.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       Det vert gjort framlegg om å løyve kr 350.000.000 (B.innst.S.nr.III 1995 kr 350.000.000) som er ei overslagsløyving.

       Løyvinga dekkjer lovbundne utgifter for staten i samhøve med lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       Utbetalingane over lønsgarantiordninga har gått ned med ca 28 % frå 1993 til 1994 med ei samla utbetaling på ca 385 mill. kroner i 1993 og ca 242 mill. kroner i 1994. Utbetalingane i 1995 viser ein ytterlegare nedgang i utbetalingane.

       Komiteen viser til at nedgangen i insolvenssaker har direkte samanheng med dei regelendringar som blei gjort i lønnsgarantiordninga med verknad fra 1. juli 1992. Komiteen merkar seg at løyvingsframlegget vil bli løpande vurdert og vil be Regjeringa om å vurdere ei eventuell evaluering av regelendringane i samband med statsbudsjettet for 1997.

Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

       Det foreslås bevilget kr 4.310.000.000 (B.innst.S.nr.III kr 4.310.000.000).

       Dette er en overslagsbevilgning. Ansvaret for ytelser til yrkesrettet attføring ble overført fra trygdemyndighetene til arbeidsmarkedsmyndighetene slik at det totale ansvar for yrkesrettet attføring er samlet hos arbeidsmarkedsmyndighetene. Trygdemyndighetene skal fortsatt ha ansvar for den medisinske attføring.

       Komiteen er kjent med at målet for yrkesmessig attføring er å gjøre helsemessig utsatte arbeidssøkere og arbeidstakere i stand til å få arbeid på ordinære vilkår. Det er viktig for den enkelte å utvikle arbeidsevnen slik at vedkommende kan ha arbeid i kombinasjon med trygdeytelser. Attføring baseres på opplæring, arbeidstrening og rådgivning. Personer som mottar støtte over kap. 2543, kan også delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak over kap. 591 og spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede over kap. 592.

       Komiteen mener å kunne registrere at samarbeidet mellom trygdekontor, sosialkontor og arbeidskontor fortsatt ikke fungerer som forventet av Stortinget.

       Komiteen vil derfor understreke behovet for individuell og fleksibel behandling av de som mottar attføringspenger, og vil påpeke behovet for en bedre samordning mellom trygdekontor og arbeidskontor og bedre rutinene slik at flere som trenger et tilbud om attføring unngår lang ventetid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet nå vurderer muligheten for å utforme nye beregningsregler for rehabiliteringspenger, attføringspenger og enkelte attføringsstønader for å komme fram til en enklere ordning som samtidig markerer at disse ytelsene er korttidsytelser. Dette er nødvendig fordi beregningssystemet i dag er svært komplisert.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært skeptisk til de omlegginger i attføringssystemet som departementet antyder. Dette medlem mener derimot at det er behov for ei skikkelig evaluering av arbeidslinja før en går videre med regelendringer og begrensningsregler.

       Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.