Velkommen til Stortinget

Link til innhold
 
  Hovedside
  Saker og publikasjoner
  Spørsmål
  Møter og referater
  Komiteer og høringer
  Representantene
  Presidentskapet
  Partigruppene
  Internasjonal virksomhet
  Om Stortinget
  Stortingets administrasjon
  English


Hør   Søk   A til Å   Lyd og bilde   Publikasjoner   Kontakt og besøk   Lenker

Stortings-ABC

FORKLARING PÅ ENKELTE ORD OG BEGREPER

budsjettbehandling: arbeidet med statsbudsjettet. Dette er Stortingets viktigste oppgave ved siden av lovgivning og kontroll med regjeringen og forvaltningen.
Se også budsjettarbeidet.
fraksjon: et parti eller en gruppe i et parti som inntar et særstandpunkt i en komité e.l. Ofte snakker en om en flertallsfraksjon og mindretallsfraksjon.
grunnlovsflertall: for å forandre Grunnloven kreves det 2/3 flertall, og dessuten må 2/3 av representantene være til stede.
grupper: Stortingets 169 representanter slutter seg sammen i partigrupper, hver partigruppe tilsvarer det politiske parti de er valgt til å representere.
Se også partigrupper og gruppesekretariater.
"innpisker": i stortingssjargongen navnet på den eller de som i hver partigruppe har ansvaret for utbytting av representanter, som av ulike grunner må være kortvarig borte fra Stortinget. Slik opprettholdes det politiske styrkeforholdet ved voteringer.
innstilling: når en komité har drøftet en sak, avgis en skriftlig innstilling som gir uttrykk for komiteens syn, og forslag til vedtak. Innst. S.= Innstilling til Stortinget. Innst. O.= Innstilling til Odelstinget.
interpellasjon: mest omfattende form for spørsmål til regjeringen eller en statsråd. Det er anledning til debatt.
Se også spørsmål og interpellasjoner.
kabinettsspørsmål: når en regjering stiller kabinettsspørsmål på en sak, betyr det at den vil gå av dersom stortingsvedtaket går imot regjeringen.
koalisjon: forbund eller nært samarbeid f.eks. mellom politiske partier for å danne regjering. Koalisjonsregjering: består av representanter fra to eller flere partier.
komité: fast utvalg der det viktigste arbeidet i Stortinget foregår. Nesten alle saker som skal opp i Stortinget og Odelstinget, behandles først av en komité. Møtene der er ikke offentlige. Alle stortingsrepresentantene sitter i én av disse 13 faste fagkomiteene:

1. Arbeids- og sosialkomiteen
2. Energi- og miljøkomiteen
3. Familie- og kulturkomiteen
4. Finanskomiteen
5. Forsvarskomiteen
6. Helse- og omsorgskomiteen
7. Justiskomiteen
8. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
9. Kommunal- og forvaltningskomiteen
10. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
11. Næringskomiteen
12. Transport- og kommunikasjonskomiteen
13. Utenrikskomiteen

Stortingets president og visepresident kan fritas for å være medlem av noen av Stortingets faste komiteer. Det er under arbeidet i komiteene og i partigruppene at de fleste sakene i realiteten avgjøres.
Se også Stortingets faste komiteer.

konstituering: (organisering) Stortinget skal ifølge Grunnloven tre sammen første hverdag i oktober og dermed starter Stortingets arbeidsperiode. I valgår skal Stortinget først godkjenne de fullmakter representantene har med seg fra fylkesvalgstyrene. Fullmaktskomiteen bruker ca. en uke på behandlingen. Når dette er gjort, velges det presidenter og sekretærer til Stortinget. Deretter velges de 42 medlemmene av Lagtinget. Når Stortinget har fått melding om at både Lagtinget og Odelstinget (de øvrige 127) har valgt sine presidenter og sekretærer, erklærer presidenten Stortinget for lovlig konstituert. Øvrige år i perioden trer Stortinget sammen og konstituerer seg på samme dag.
Se også Grunnloven.
konstitusjon: forfatning, rettsordning som danner grunnlaget for statsstyret i et land. Grunnloven er en viktig del av vår forfatning, men også rettsregler som er resultat av praksis gjennom lengre tid (sedvanerett). Det parlamentariske system er et eksempel på konstitusjonell sedvanerett.
Se også Grunnloven.
"lobbyisme": uttrykk for politisk aktivitet utenom de vanlige kanalene, forsøk på personlig påvirkning ved direkte samtaler med representantene, "forhandle" med politikerne "bak kulissene". Dette kalles også "korridorpolitikk".
Se også lobbyisme.
Lagtinget: en fjerdedel av stortingsrepresentantene (42) velges til Lagtinget. Minst 3 dager etter at et lovforslag har vært behandlet i Odelstinget, kommer det opp i Lagtinget til debatt og avstemming. Lagtinget har sine møter i Lagtingssalen og blir ledet av Lagtingspresidenten.
mandat: myndighet, fullmakt, oppdrag, verv, blir ofte brukt om de plassene som skal fordeles mellom partiene ved f.eks. stortingsvalg.
Se også stortingsvalg.
mindretallsregjering: regjering der det parti eller de partier som danner regjeringen, ikke har flertall i nasjonalforsamlingen (Stortinget).
mistillitsforslag: forslag som fremmes for Stortinget. Dersom det blir vedtatt, innebærer det et mistillitsvotum, en uttalelse der stortingsflertallet uttrykker mistillit til regjeringen som dermed tvinges til å gå av (jfr. parlamentarisme).
Odelstinget: tre fjerdedeler av representantene (127) er medlemmer av Odelstinget. Odelstinget behandler først alle lovforslag og oversender sin beslutning til Lagtinget. Odelstinget har sine møter i stortingssalen og blir ledet av odelstingspresidenten.
odelstingsproposisjon: (Ot.prp.) lovforslag som kommer fra regjeringen og blir oversendt Odelstinget til behandling.
opposisjon: betegnelse for de grupper eller partier som ikke sitter med regjeringsmakten, og som står i motsetning til regjeringen.
parlamentarisme: styreform som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen), og innebærer at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Stortinget kan gi uttrykk for mistillit til regjeringen, og dermed tvinge den til å gå av. Stortingsflertallet avgjør hvem som skal ha regjeringsmakten. Det betyr ikke at en regjering alltid må ha flertallet bak seg, men den kan ikke fortsette å styre med flertallet imot seg.
plenum: Stortinget i samlet møte.
presedens: avgjørelse som blir mønster for senere avgjørelser av lignende art.
presidentskapet: når Stortinget konstituerer (organiserer) seg, velger Stortinget og de to avdelingene (Odelsting og Lagting) hver sin president og visepresident. Til sammen utgjør disse seks personene Stortingets presidentskap. De tilrettelegger Stortingets virksomhet. Presidentene leder møtene hver sin måned. I deres fravær ledes møtene av en varapresident eller en settepresident.
referendum: folkeavstemning.
saksordfører: fagkomiteen velger en saksordfører for hver sak som den får til behandling. Ordføreren skal legge saken fram i komiteen, utforme innstillingen og redegjøre for saken i Stortinget eller Odelstinget.
sanksjon: Kongen i statsråd stadfester (godkjenner) med sin underskrift lovvedtak som Stortinget har gjort.
spørretime: møte der representantene kan stille spørsmål til statsrådene. Nesten hver onsdag er det muntlig spørretime der statsrådene ikke har betenkningstid og må svare spontant.
Vanligvis møter to til tre statsråder til den muntlige spørretimen. Annenhver uke er det også en ordinær spørretime. Da er spørsmålene innlevert av representantene senest fredagen uken før, og statsråden får tid til å forberede seg.
Se også spørsmål og interpellasjoner.
statsråd: medlem av regjeringen. Statsrådene møter i Stortinget når det behandles saker fra deres departement. Alle kongelige proposisjoner skal overbringes av en statsråd. Ordet brukes også om regjeringsmøte under ledelse av kongen (et statsråd).
stortingsmelding: (St. meld.) ofte en orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike sider ved statlig virksomhet (f.eks.årsmeldinger fra statlige bedrifter og etater, meldinger om vår deltakelse i ulike former for internasjonalt samarbeid) eller om planer som regjeringen vil sette i verk, og som den ønsker å få drøftet i Stortinget. Dersom regjeringen ønsker å trekke tilbake en proposisjon, skal det skje i form av en melding.
stortingsproposisjon: (St.prp.) forslag fra regjeringen om saker Stortinget skal ta stilling til. St. prp. inneholder ofte forslag om å bruke statens penger til bestemte formål eller et forslag om å skaffe staten penger på bestemte måter. St. prp. kan også være forslag til en avtale som binder staten til å handle på en bestemt måte selv om det ikke får økonomiske følger. Proposisjonen inneholder alltid et ferdig formulert vedtak som Stortinget kan votere (stemme) over.
talerrekkefølge: Stortingets forretningsorden gir regler for hvordan debattene skal ordnes - talernes rekkefølge, taletid, fordeling av tid mellom partigruppene m.v. De minste partigruppene får forholdsvis lengre taletid enn de største.
Se også Stortingets forretningsorden.
trontalen: leses opp av Kongen ved Stortingets høytidelige åpning, og inneholder regjeringens programerklæring for kommende år. Trontalen blir debattert i Stortinget.
votering: avstemning.


Sist oppdatert 01.10.2005


Utskriftsvennlig versjon