Referat
| 1. | (166)
Innvandring og det flerkulturelle Norge ( St.meld.nr.17 (1996-1997) ) |
(Gå til neste sak)
Presidenten: Saken foreslås sendt
kommunalkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
Carl I Hagen (Frp) : Jeg har store problemer med å forstå logikken i det forslaget til behandlingsmåte som presidenten nettopp refererte. St.meld.nr.17 er en sektorovergripende melding som berører en lang rekke forskjellige områder både i statsforvaltningen og i Stortinget, og det at man i tillegg til kommunalkomiteen har plukket ut én annen komite som skal få seg forelagt utkast til innstilling, er det jeg ikke kan slutte meg til. Jeg vil begrunne dette.
Hvis man ser igjennom innholdsoversikten til St.meld.nr.17, ser man at hele kapittel 3 dreier seg om utenriksforhold, og det ville da være naturlig at det ble sendt til utenrikskomiteen for at den skulle kunne uttale seg om den delen.
Når det gjelder kapitlene 4 og 5, dreier store deler av disse seg om justiskomiteens saksområde. Justiskomiteen har utlendingsloven og kontrollen med utlendinger og kriminalitet eventuelt i forbindelse med innvandrere, så justiskomiteen er i høyeste grad relevant hvis man først skal begynne å sende saken til andre komiteer.
Når det gjelder kapittel 6, gjelder det arbeid og opplæring. Det er det som tydeligvis er imøtekommet i Presidentskapets innstilling, slik at akkurat den komiteen som har ansvaret for kapittel 6 - altså for ett kapittel, på lik linje med kapittel 3, som gjelder utenriks - skal få utkastet til uttalelse.
Når det gjelder kapittel 7, er det flere punkter her som inngår i familie,- kultur- og administrasjonskomiteens saksområde, og når det gjelder en del punkter på slutten av kapitlet, fra 7.7 til 7.7.5, ligger de innenfor sosialkomiteens saksområde.
Det er også en del under kapittel 8 som dreier seg om saksområder som ligger under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
Nå er det jo også slik at de to komiteene som Presidentskapet her har valgt ut å sende denne saken til, som kjent ikke har noen representanter fra Fremskrittspartiet. Hvis man skulle være logisk og se på hvilke andre komiteer som ville være naturlige ut fra saksområdene, dreier det seg altså om utenriks, justis og sosial, hvor Fremskrittspartiet har representasjon, og hvor vi ville hatt mulighet til å skrive inn våre merknader i innstillingen. Så vidt jeg kan forstå, er dette et behendig grep fra Presidentskapets side for å sørge for at det ikke blir mulig for Fremskrittspartiet å kunne komme med noen merknader, da det ikke er noen grunn til å plukke ut akkurat én komite i tillegg til kommunal for å avgi uttalelse om utkastet til innstilling, når man ikke tar med de øvrige komiteer. Det er altså ingen logisk begrunnelse for dette i det hele tatt bortsett fra å gjøre det slik at den sak man vet Fremskrittspartiet er sterkt opptatt av, skal partiet ikke gis noen anledning til å skrive merknader om i innstillingen.
Når det kommer en slik sektormelding, synes jeg det ville være helt naturlig at den ble behandlet av bare én komite, og at saken ikke sendes rundt omkring. Jeg tillater meg derfor å gjøre det som er det logiske i denne saken, å fremme forslag om at saken sendes til kommunalkomiteen, punktum, altså ikke noe videreformidling til én spesiell annen komite, men at det gjøres fornuftig og logisk i henhold til reglementet - altså: Saken sendes kommunalkomiteen til behandling.
Presidenten: Da Presidentskapet i dag behandlet denne saken, var
Presidentskapet fulltallig med unntak av Stortingets president Kirsti Kolle
Grøndahl. Det var en enstemmig innstilling fra de tilstedeværende
presidenter. Det som forelå, var et brev fra kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen, hvor de anmodet om at de kunne behandle disse kapitlene
i meldingen. Vi har tradisjon for at det er kommunalkomiteen som behandler
disse spørsmålene. Men vi fant likevel i Presidentskapet at man kunne
forelegge innstillingen for en annen komite før innstilling avgis, som også
er i overensstemmelse med praksis som av og til følges i Stortinget. Vi ser
jo at det er andre komiteer som også er berørt. Vi mener derfor det er
riktig at kommunalkomiteen som vanlig har hovedansvaret for denne saken, men
at vi i dette tilfellet kunne sende akkurat de spørsmålene som gjelder
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, til uttalelse der, før
innstilling avgis. Carl I Hagen (Frp) : Jeg er ikke kjent
med at det er vanlig praksis at stortingskomiteer sender brev til
Presidentskapet og ber om å få lov til å uttale seg om forskjellige
innstillinger. Hvis Presidentskapet hadde den holdningen som her tydelig
kommer frem, synes jeg i hvert fall det naturlige ville vært at man gjorde
en henvendelse til de øvrige komiteer som man vet også har viktige
interesseområder i meldingen, som presidenten også i sitt innlegg nå nettopp
bekreftet, slik at andre komiteer også får et slags tilbud om å henge seg på
denne uttalelsesmuligheten. Og når det er slik at Presidentskapet først
står på sitt og fraviker det som er den ordinære praksis på disse områdene,
og man skal være såkalt snillistisk og etterkomme et ønske, får man være
konsekvent. Derfor tillater jeg meg å endre mitt forslag ved å føye til de
øvrige komiteer, altså sosialkomiteen, utenrikskomiteen, justiskomiteen og
familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, for da er man logisk. Å
plukke ut én komite i tillegg til kommunalkomiteen er i hvert fall riv
ruskende galt.
Jan Petersen (H) Jeg ser jo åpenbart det poenget Hagen har, nemlig at han
på sitt partis vegne ønsker å være med og legge foten på ballen her. Jeg
synes det i og for seg er rimelig at saken sendes til en komite hvor også
Fremskrittspartiet er med, men jeg synes ikke Stortinget nå skal sette seg
ned for å finne ut av dette. Jeg vil anmode presidenten om å foreslå at
saken tas tilbake, og så får man finne et opplegg for behandling som gjør at
også Fremskrittspartiet får anledning til å få skriftlige merknader med i
denne saken. Jeg er selvfølgelig uenig i mye av det Fremskrittspartiet
gjør, men de må da få skikkelige arbeidsvilkår også i slike spørsmål.
Presidenten: Er det flere partier som ønsker å gi uttrykk for sitt syn her? Marit Nybakk (A) : Jeg vil anbefale
Presidentskapets innstilling i denne saken. Det har følgende årsak: Den
stortingsmeldingen om integrering som nå foreligger, inneholder ikke bare et
bestemt kapittel om skole og opplæringspolitikk, men den har så vidt mange
elementer som er knyttet til skole, til utdanning og til voksenopplæring, at
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har gitt uttrykk for et ønske om å
få denne saken til høring før den går til endelig innstilling fra
kommunalkomiteen.
Det er også en årsak til som jeg
gjerne vil nevne. Da kirke-, utdannings- og forskningskomiteen behandlet
stortingsmeldingen om retningslinjer for den nye grunnskolen, bad vi om å få
en stortingsmelding om morsmålsopplæring og norskopplæring. Regjeringen kom
da tilbake til oss og oppfordret oss om å godta at dette ble lagt inn i
meldingen om integrering. Det sa kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
ja til.
På denne bakgrunn finner vi det riktig
at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen får denne saken til høring før
kommunalkomiteen avgir endelig innstilling.
Johan J Jakobsen (Sp) : Jeg vil for min del ikke være med på å introdusere
en praksis som innebærer at en skal ta hensyn til og legge vekt på hvilke
partier som er representert i de ulike komiteer når en skal fordele slike
saker. Jeg vil på denne bakgrunn anbefale Senterpartiets gruppe å stemme
for Presidentskapets anbefaling.
Dag Jostein Fjærvoll (KrF) : Det innlegget som Marit Nybakk hadde, kan jeg i
hovedsak gi min tilslutning til når det gjelder bakgrunnen for saken.
Jeg minner om at det som kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen har bedt om, er å få visse kapitler til
behandling. Det har Presidentskapet ikke tilrådd. Det har bare tilrådd den
vanlige ordningen, hvor man etter at innstillingen er klar, går til høring
med innstillingen som sådan, og til de komiteer som er mest berørt. I dette
tilfellet vurderte man det slik at den komiteen som var mest berørt, var
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, med den bakgrunn som Marit Nybakk
allerede har gitt, og med henvisning til saker som tidligere er avgitt til
Stortinget og behandlet her.
Jeg vil tilrå Kristelig Folkepartis
gruppe å stemme for den tilrådinga Presidentskapet har kommet med. Jeg vil
mene at de kommentarer og innsigelser Carl I Hagen har kommet med, er
vurdert, slik at det ikke er en ny situasjon. Også det partiet vil, i
likhet med andre partier, ha mulighet til å gi sitt syn til kjenne på vanlig
partimessig måte.
Magnar Sortåsløkken (SV) : Veldig kort: Jeg slutter meg i all hovedsak til
det som er blitt sagt bl.a av Fjærvoll, og også det som ble sagt fra
arbeiderpartirepresentanten her i sted.
Så bare en kommentar som går på det
Høyres leder Jan Petersen sa i sin argumentasjon i forhold til kommentarene
fra Carl I Hagen. Det er klart det går an å ha sympati for det, men hvis
man skal følge dette helt ut, må jo det bety at da må alle saker sendes via
den komiteen som f.eks. Sponheim fra Venstre sitter i, som er eneste
representant for det partiet, eller den komiteen Folkvord fra RV sitter i,
som er eneste representant for sitt parti, hvis alle partier skulle ha en
sjanse til å få med sine kommentarer i en innstilling fra en komite. Så det
går ikke an å følge det fullt ut uansett.
Jeg vil derfor bare be om at SVs
representanter støtter det som nå er forslag til innstilling fra
Presidentskapet.
Presidenten: Har presidenten oppfattet representantene Hagen og Petersen
riktig når de foreslår saken utsatt og sendt tilbake til Presidentskapet? -
Det nikkes.
Da foreslår presidenten at vi først
lar votere over hvorvidt saken skal sendes tilbake til Presidentskapet,
eller om den skal behandles her og nå.
Hvis den blir sendt tilbake, er det greit, hvis den blir vedtatt behandlet
her, står vi tilbake med forslaget fra Presidentskapet og forslaget fra Carl
I Hagen.
Presidenten foreslår at det først
voteres over hvorvidt saken skal behandles her og nå, eller sendes tilbake
til Presidentskapet. Presidenten foreslår at saken skal behandles her.
(Voteringsutskrift kl.
20.05.54) Presidenten: Dermed skal saken
ferdigbehandles her i dag.
Det foreligger to forslag. Nå er ikke
presidenten i stand til å huske alle de komiteer som representanten Hagen
mente skulle behandle dette, så kunne hr. Hagen gjenta de komiteer som
skulle tilstilles denne meldingen? Carl I Hagen (Frp) : Det var
justiskomiteen, sosialkomiteen, utenrikskomiteen, familie-, kultur- og
administrasjonskomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Presidenten: Forslaget fra representanten Hagen går på at meldingen sendes
kommunalkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for de nevnte
komiteer.
Presidentskapets forslag er at
meldingen sendes kommunalkomiteen, som forelegger sitt utkast til
innstilling for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse før
innstilling avgis. (Voteringsutskrift kl.
20.07.06) Videre ble referert:
[Neste innlegg av Carl I Hagen]
Presidentens forslag bifaltes med 71 mot 19 stemmer.
Ved alternativ votering mellom Presidentskapets forslag og
forslaget fra Carl I Hagen bifaltes Presidentskapets forslag med 85 mot 4
stemmer.
| 2. | (167)
Framlegg frå stortingsrepresentant Børre Rønningen om å be Regjeringa snarast
å legge fram ei sak om tiltaksgarantien og dagpengar for langtidsledige som har
gått ut dagpengeperioden pr. 1. januar 1997 (
Dok.nr.8:53
(1996-1997)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. |
| 3. | (168) Forslag fra stortingsrepresentantene Reidar Johansen og Lisbeth Holand om strengere krav til registrering og kontroll av eierskap til skip i norske farvann ( Dok.nr.8:51 (1996-1997)) |
| 4. | (169)
Forslag frå stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Børre Rønningen og
Erling Folkvord om at det britiske selskapet Rio Tinto Zink (RTZ) som i 1989
kjøpte halvparten av aksjane i Norzink A/S, blir underlagt konsesjonsbehandling
for å få eigarskapet til Oddabedrifta inn i lovlege former (
Dok.nr.8:54
(1996-1997)) Enst.: Nr. 3 og 4 sendes næringskomiteen. |
| 5. | (170)
Forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å be Regjeringen fremme forslag
til Stortinget om at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve egenbetaling
for hjemmesykepleie (
Dok.nr.8:52
(1996-1997)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. |