Header dokumenter

Stortinget
Møte torsdag den 6. mars kl. 10 1997


Sak nr. 10

Referat

1.(166)
Innvandring og det flerkulturelle Norge ( St.meld.nr.17 (1996-1997) )

(Gå til neste sak)

       Presidenten: Saken foreslås sendt kommunalkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

       Carl I Hagen (Frp) : Jeg har store problemer med å forstå logikken i det forslaget til behandlingsmåte som presidenten nettopp refererte. St.meld.nr.17 er en sektorovergripende melding som berører en lang rekke forskjellige områder både i statsforvaltningen og i Stortinget, og det at man i tillegg til kommunalkomiteen har plukket ut én annen komite som skal få seg forelagt utkast til innstilling, er det jeg ikke kan slutte meg til. Jeg vil begrunne dette.

       Hvis man ser igjennom innholdsoversikten til St.meld.nr.17, ser man at hele kapittel 3 dreier seg om utenriksforhold, og det ville da være naturlig at det ble sendt til utenrikskomiteen for at den skulle kunne uttale seg om den delen.

       Når det gjelder kapitlene 4 og 5, dreier store deler av disse seg om justiskomiteens saksområde. Justiskomiteen har utlendingsloven og kontrollen med utlendinger og kriminalitet eventuelt i forbindelse med innvandrere, så justiskomiteen er i høyeste grad relevant hvis man først skal begynne å sende saken til andre komiteer.

       Når det gjelder kapittel 6, gjelder det arbeid og opplæring. Det er det som tydeligvis er imøtekommet i Presidentskapets innstilling, slik at akkurat den komiteen som har ansvaret for kapittel 6 - altså for ett kapittel, på lik linje med kapittel 3, som gjelder utenriks - skal få utkastet til uttalelse.

       Når det gjelder kapittel 7, er det flere punkter her som inngår i familie,- kultur- og administrasjonskomiteens saksområde, og når det gjelder en del punkter på slutten av kapitlet, fra 7.7 til 7.7.5, ligger de innenfor sosialkomiteens saksområde.

       Det er også en del under kapittel 8 som dreier seg om saksområder som ligger under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

       Nå er det jo også slik at de to komiteene som Presidentskapet her har valgt ut å sende denne saken til, som kjent ikke har noen representanter fra Fremskrittspartiet. Hvis man skulle være logisk og se på hvilke andre komiteer som ville være naturlige ut fra saksområdene, dreier det seg altså om utenriks, justis og sosial, hvor Fremskrittspartiet har representasjon, og hvor vi ville hatt mulighet til å skrive inn våre merknader i innstillingen. Så vidt jeg kan forstå, er dette et behendig grep fra Presidentskapets side for å sørge for at det ikke blir mulig for Fremskrittspartiet å kunne komme med noen merknader, da det ikke er noen grunn til å plukke ut akkurat én komite i tillegg til kommunal for å avgi uttalelse om utkastet til innstilling, når man ikke tar med de øvrige komiteer. Det er altså ingen logisk begrunnelse for dette i det hele tatt bortsett fra å gjøre det slik at den sak man vet Fremskrittspartiet er sterkt opptatt av, skal partiet ikke gis noen anledning til å skrive merknader om i innstillingen.

       Når det kommer en slik sektormelding, synes jeg det ville være helt naturlig at den ble behandlet av bare én komite, og at saken ikke sendes rundt omkring. Jeg tillater meg derfor å gjøre det som er det logiske i denne saken, å fremme forslag om at saken sendes til kommunalkomiteen, punktum, altså ikke noe videreformidling til én spesiell annen komite, men at det gjøres fornuftig og logisk i henhold til reglementet - altså: Saken sendes kommunalkomiteen til behandling.


[Neste innlegg av Carl I Hagen]

Presidenten: Da Presidentskapet i dag behandlet denne saken, var Presidentskapet fulltallig med unntak av Stortingets president Kirsti Kolle Grøndahl. Det var en enstemmig innstilling fra de tilstedeværende presidenter. Det som forelå, var et brev fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, hvor de anmodet om at de kunne behandle disse kapitlene i meldingen. Vi har tradisjon for at det er kommunalkomiteen som behandler disse spørsmålene. Men vi fant likevel i Presidentskapet at man kunne forelegge innstillingen for en annen komite før innstilling avgis, som også er i overensstemmelse med praksis som av og til følges i Stortinget. Vi ser jo at det er andre komiteer som også er berørt. Vi mener derfor det er riktig at kommunalkomiteen som vanlig har hovedansvaret for denne saken, men at vi i dette tilfellet kunne sende akkurat de spørsmålene som gjelder kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, til uttalelse der, før innstilling avgis.

       Carl I Hagen (Frp) : Jeg er ikke kjent med at det er vanlig praksis at stortingskomiteer sender brev til Presidentskapet og ber om å få lov til å uttale seg om forskjellige innstillinger. Hvis Presidentskapet hadde den holdningen som her tydelig kommer frem, synes jeg i hvert fall det naturlige ville vært at man gjorde en henvendelse til de øvrige komiteer som man vet også har viktige interesseområder i meldingen, som presidenten også i sitt innlegg nå nettopp bekreftet, slik at andre komiteer også får et slags tilbud om å henge seg på denne uttalelsesmuligheten. Og når det er slik at Presidentskapet først står på sitt og fraviker det som er den ordinære praksis på disse områdene, og man skal være såkalt snillistisk og etterkomme et ønske, får man være konsekvent. Derfor tillater jeg meg å endre mitt forslag ved å føye til de øvrige komiteer, altså sosialkomiteen, utenrikskomiteen, justiskomiteen og familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, for da er man logisk. Å plukke ut én komite i tillegg til kommunalkomiteen er i hvert fall riv ruskende galt.


[Neste innlegg av Carl I Hagen]

Jan Petersen (H) Jeg ser jo åpenbart det poenget Hagen har, nemlig at han på sitt partis vegne ønsker å være med og legge foten på ballen her. Jeg synes det i og for seg er rimelig at saken sendes til en komite hvor også Fremskrittspartiet er med, men jeg synes ikke Stortinget nå skal sette seg ned for å finne ut av dette. Jeg vil anmode presidenten om å foreslå at saken tas tilbake, og så får man finne et opplegg for behandling som gjør at også Fremskrittspartiet får anledning til å få skriftlige merknader med i denne saken. Jeg er selvfølgelig uenig i mye av det Fremskrittspartiet gjør, men de må da få skikkelige arbeidsvilkår også i slike spørsmål.


Presidenten: Er det flere partier som ønsker å gi uttrykk for sitt syn her?

       Marit Nybakk (A) : Jeg vil anbefale Presidentskapets innstilling i denne saken. Det har følgende årsak: Den stortingsmeldingen om integrering som nå foreligger, inneholder ikke bare et bestemt kapittel om skole og opplæringspolitikk, men den har så vidt mange elementer som er knyttet til skole, til utdanning og til voksenopplæring, at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har gitt uttrykk for et ønske om å få denne saken til høring før den går til endelig innstilling fra kommunalkomiteen.

       Det er også en årsak til som jeg gjerne vil nevne. Da kirke-, utdannings- og forskningskomiteen behandlet stortingsmeldingen om retningslinjer for den nye grunnskolen, bad vi om å få en stortingsmelding om morsmålsopplæring og norskopplæring. Regjeringen kom da tilbake til oss og oppfordret oss om å godta at dette ble lagt inn i meldingen om integrering. Det sa kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ja til.

       På denne bakgrunn finner vi det riktig at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen får denne saken til høring før kommunalkomiteen avgir endelig innstilling.


Johan J Jakobsen (Sp) : Jeg vil for min del ikke være med på å introdusere en praksis som innebærer at en skal ta hensyn til og legge vekt på hvilke partier som er representert i de ulike komiteer når en skal fordele slike saker. Jeg vil på denne bakgrunn anbefale Senterpartiets gruppe å stemme for Presidentskapets anbefaling.


Dag Jostein Fjærvoll (KrF) : Det innlegget som Marit Nybakk hadde, kan jeg i hovedsak gi min tilslutning til når det gjelder bakgrunnen for saken.

       Jeg minner om at det som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har bedt om, er å få visse kapitler til behandling. Det har Presidentskapet ikke tilrådd. Det har bare tilrådd den vanlige ordningen, hvor man etter at innstillingen er klar, går til høring med innstillingen som sådan, og til de komiteer som er mest berørt. I dette tilfellet vurderte man det slik at den komiteen som var mest berørt, var kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, med den bakgrunn som Marit Nybakk allerede har gitt, og med henvisning til saker som tidligere er avgitt til Stortinget og behandlet her.

       Jeg vil tilrå Kristelig Folkepartis gruppe å stemme for den tilrådinga Presidentskapet har kommet med. Jeg vil mene at de kommentarer og innsigelser Carl I Hagen har kommet med, er vurdert, slik at det ikke er en ny situasjon. Også det partiet vil, i likhet med andre partier, ha mulighet til å gi sitt syn til kjenne på vanlig partimessig måte.


Magnar Sortåsløkken (SV) : Veldig kort: Jeg slutter meg i all hovedsak til det som er blitt sagt bl.a av Fjærvoll, og også det som ble sagt fra arbeiderpartirepresentanten her i sted.

       Så bare en kommentar som går på det Høyres leder Jan Petersen sa i sin argumentasjon i forhold til kommentarene fra Carl I Hagen. Det er klart det går an å ha sympati for det, men hvis man skal følge dette helt ut, må jo det bety at da må alle saker sendes via den komiteen som f.eks. Sponheim fra Venstre sitter i, som er eneste representant for det partiet, eller den komiteen Folkvord fra RV sitter i, som er eneste representant for sitt parti, hvis alle partier skulle ha en sjanse til å få med sine kommentarer i en innstilling fra en komite. Så det går ikke an å følge det fullt ut uansett.

       Jeg vil derfor bare be om at SVs representanter støtter det som nå er forslag til innstilling fra Presidentskapet.


Presidenten: Har presidenten oppfattet representantene Hagen og Petersen riktig når de foreslår saken utsatt og sendt tilbake til Presidentskapet? - Det nikkes.

       Da foreslår presidenten at vi først lar votere over hvorvidt saken skal sendes tilbake til Presidentskapet,

       eller om den skal behandles her og nå. Hvis den blir sendt tilbake, er det greit, hvis den blir vedtatt behandlet her, står vi tilbake med forslaget fra Presidentskapet og forslaget fra Carl I Hagen.

       Presidenten foreslår at det først voteres over hvorvidt saken skal behandles her og nå, eller sendes tilbake til Presidentskapet. Presidenten foreslår at saken skal behandles her.

Votering:
Presidentens forslag bifaltes med 71 mot 19 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.05.54)

       Presidenten: Dermed skal saken ferdigbehandles her i dag.

       Det foreligger to forslag. Nå er ikke presidenten i stand til å huske alle de komiteer som representanten Hagen mente skulle behandle dette, så kunne hr. Hagen gjenta de komiteer som skulle tilstilles denne meldingen?

       Carl I Hagen (Frp) : Det var justiskomiteen, sosialkomiteen, utenrikskomiteen, familie-, kultur- og administrasjonskomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.


Presidenten: Forslaget fra representanten Hagen går på at meldingen sendes kommunalkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for de nevnte komiteer.

       Presidentskapets forslag er at meldingen sendes kommunalkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

Votering:
Ved alternativ votering mellom Presidentskapets forslag og forslaget fra Carl I Hagen bifaltes Presidentskapets forslag med 85 mot 4 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.07.06)


Videre ble referert:

2.(167) Framlegg frå stortingsrepresentant Børre Rønningen om å be Regjeringa snarast å legge fram ei sak om tiltaksgarantien og dagpengar for langtidsledige som har gått ut dagpengeperioden pr. 1. januar 1997 ( Dok.nr.8:53 (1996-1997))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
3.(168) Forslag fra stortingsrepresentantene Reidar Johansen og Lisbeth Holand om strengere krav til registrering og kontroll av eierskap til skip i norske farvann ( Dok.nr.8:51 (1996-1997))
4.(169) Forslag frå stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Børre Rønningen og Erling Folkvord om at det britiske selskapet Rio Tinto Zink (RTZ) som i 1989 kjøpte halvparten av aksjane i Norzink A/S, blir underlagt konsesjonsbehandling for å få eigarskapet til Oddabedrifta inn i lovlege former ( Dok.nr.8:54 (1996-1997))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes næringskomiteen.
5.(170) Forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å be Regjeringen fremme forslag til Stortinget om at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie ( Dok.nr.8:52 (1996-1997))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.



Møtet hevet kl. 20.10.


[OVERSIKT]

Sist oppdatert 24. juli 2001 av Stortingets administrasjon