 Situasjonen
for studentene ved de palestinske universitetene gjøres
stadig vanskeligere, og statlig vold og overgrep mot studenter
er ikke uvanlig, ifølge Bård Kårtveit,
hovedfagsstudent i sosialantropologi og medarbeider i NORDPAS
(Norwegian Organization for Research and Development in Palestine
and the Arab Society).
Å studere under okkupasjon
Forestill deg at Høyden er full av bevæpnede
politi. Hver gang du nærmer deg Universitetet blir du
stoppet av politimenn som kan slå og sparke deg, arrestere
deg uten forklaring eller skyte deg i bena dersom de ikke
liker deg. Ville du gått på forelesning?
Dette har lenge vært situasjonen for palestinske studenter,
og det siste året har forholdene blitt stadig verre.
Trass i frykt for en opptrapping av konflikten, og en stadig
forverring av levekårene i de okkuperte områdene,
prøver de fleste palestinere å leve så
normalt som mulig. Dette gjelder også studenter og ansatte
ved palestinske universiteter. På Vestbredden og i Gaza
finnes det 12 universiteter og høyskoler, og de blir
alle rammet hardt av den israelske okkupasjonen.
Spesielt utsatt er Birzeit Universitet som ligger midt på
Vestbredden, 3 mil nord for Jerusalem. Dette universitetet
har en viktig posisjon i området, og det har sterke
bånd til universiteter over hele verden, også
Universitetet i Bergen. En stor del av områdets politiske
og intellektuelle elite er knyttet til universitetet, studentene
her er blant de mest politisk aktive, og det antas at morgendagens
ledere er å finne blant disse studentene. Universitetet
blir derfor fulgt med argusøyne av både israelske
og palestinske myndigheter.
Utdanning er blant de rettigheter som først blir rammet
av uro i området. Under den første Intifadaen
fra slutten av 80- tallet ble barneskoler stengt i to til
fire år av israelske myndigheter. Birzeit Universitet
ble holdt stengt mellom 1988 og 1992, og måtte i fire
år undervise studentene i skjul. Gjennom hele 90-tallet
har universitetene også hatt et anstrengt forhold til
israelske og palestinske myndigheter. Siden Al Aqsa-intifadaen
brøt ut, har universitetene møtt store problemer,
og mange av studentene som rammes, er de samme som for ti-
tolv år siden ble nektet skolegang som barn.
Utenlandske lærekrefter har blitt tvangsdeportert, og
palestinske professorer har blitt avskåret fra sine
arbeidsplasser gjennom effektiv stengning av viktige veier
på Vestbredden.
Birzeit Universitet ligger 12 kilometer nord for byen Ramallah,
og flertallet av studentene må daglig reise fra Ramallah
for å ta del i undervisningen.
Siden mars 2001 har veien mellom Ramallah og Birzeit vært
blokkert av to militære kontrollposter. For å
komme til universitetet må studentene stoppe før
den første kontrollposten, vise sine identifikasjonspapirer,
gå omlag hundre meter frem til neste kontrollpost, vise
papirene igjen, og finne transport videre de siste syv kilometerne
til universitetet. Veien er ikke i nærheten av israelske
bosetninger eller militære baser. Kontrollpostene har
derfor ingen annen funksjon enn å lamme all kommunikasjon
mellom Ramallah og universitetet, og å isolere de 35
små landsbyene som omringer universitetet.
Ved disse postene blir folk jevnlig mishandlet og trakassert
eller holdt igjen i flere timer. Langs strekningen mellom
kontrollpostene har flere blitt skutt i bena eller blitt utsatt
for tåregass, og de siste månedene har flere studenter
blitt arrestert og holdt i forvaring i flere dager uten at
det gis noen forklaring.
11. januar i år ble en ung student mishandlet av tre
soldater ved en kontrollpost. Flere kraftige slag mot hodet
har blant annet skadet balansenerven, og han er nå ute
av stand til å gå. Daglig må studentene
gå gjennom disse kontrollpostene, daglig blir de møtt
med verbal trakassering og trusselen om fysisk mishandling
eller fengsling.
For å komme fra Gaza til Vestbredden må man reise
via Israel, og dette krever en spesiell tillatelse fra israelske
myndigheter. Gaza-palestinere må ha israelsk tillatelse
til å bosette seg på Vestbredden, og det er heller
ikke lett å få. Studenter fra Gaza må derfor
leve med faren for å bli arrestert og fengslet, eller
sendt hjem.
Faren for å bli holdt hjemme gjør at mange studenter
blir avskåret fra sine nærmeste i flere år.
Dette blir en ekstra stor belastning dersom familien utsettes
for krigshandlinger, en belastning mange Gaza-studenter kjenner
altfor godt.
Det siste året har blokkering av veier og tilbakehold
av Gaza-studenter tvunget omlag 10 prosent av Birzeit-studentene
til å avbryte utdanningen. De øvrige 90 prosentene
fortsetter å trosse de hindringer som dukker opp.
Det kan virke merkelig at noen orker å studere under
slike forhold, men nettopp slik situasjonen er nå opplever
mange det å studere som svært viktig.
Ved å fortsatt investere i sin egen fremtid viser studentene
en fortsatt tro på fremtiden, til tross for at utsiktene
er mørke.
Det finnes ulike måter å kjempe for en sak på.
Å fortsette studiene kan være en av dem.
06.02.02
|
