Studentbarnehager i utvikling!
Det er spennende tider for Studentbarnehagene. Barnehagesektoren
i Studentsamskipnaden er i gang med et utviklingsarbeid som
setter spor etter seg og får oppmerksomhet fra brukere
og i fagmiljøer i Bergen.
Sett utenfra er det arbeidet med å studenttilpasse tilbudene,
og planene for ny studentbarnehage ved Nattland studentby
som er mest synlig. I 2001 var Eksamensbarnehage det tilpasningsprosjekt
som fikk mest oppmerksomhet. I år har vi invitert ansatte
i barnehagene, studentforeldre og andre studenter til idédugnad,
både for å gjøre oss bedre kjent med studentforeldres
behov og for å få tilpasningsforslag som vi kan
arbeide videre med.
Innad skjer det enda større endringer i form av personalutviklingsarbeid
og pedagogisk kvalitetsarbeid. Barnehagene har samlet seg
om én felles pedagogisk plattform, som gir grunnlag
for mer målrettede opplæringstiltak og et bedre
samarbeid i og mellom barnehagene. Det er derfor hyggelig
at Tufta, i likhet med andre foreldre, er svært fornøyd
med kvaliteten på den jobben de ansatte gjør
i barnehagene. Denne kvaliteten har sin bakgrunn nettopp i
valget av innsiktspedagogikk som Tufta harselerer over i kronikk
i Studvest 29.01.02.
Dette interne kvalitetsarbeidet har gitt et løft for
studentbarnehagene. Fagmiljøer og læreinstitusjoner
søker i økende grad mot SIBs barnehager. DAK-prosjektet
(Democratic attitudes in kindergartens) er siste eksempel.
Barnehagene våre anmodes av det pedagogiske fagmiljøet
ved HIB om å delta i og lede et internasjonalt prosjekt
om oppdragelse til demokrati og demokratiske holdninger i
barnehagen.
Tufta hevder at innsiktspedagogikk ikke er en egen pedagogisk
retning. Det har hun på noen punkter rett i. Innsiktspedagogikkens
teoretiske fundament er trygt forankret i nyere pedagogisk
tradisjon, og ikke noe som er «oppfunnet» av oss
(jfr Winnicot, Stern, Kohut, Ziehe, Bowlby, Ainsworth, Løvlie
Schibbye...).
Innsiktspedagogikk er imidlertid mer enn innsikt om barn.
Like viktig er innsikt om egne holdninger og motiver, og om
samarbeid og personalkultur. Vi velger å kalle det en
egen pedagogikk fordi vi setter sammen kunnskap fra ulike
felt og har et helhetsperspektiv som gir utgangspunkt for
felles refleksjon og diskusjon.
Samtidig gir valg av felles plattform kvalitet i opplæringssatsingen,
fordi vi sammen forplikter oss til å lære noe.
Barnehager og enkeltansatte har selvsagt ulikt utgangspunkt,
men pedagogiske ledere, styrere og barnehagesjef følger
opp med veiledning. Vi ser at det skjer en gradvis heving
av det generelle kunnskapsnivået.
Kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagen
er først og fremst avhengig av kvaliteten i møtet/relasjonen
mellom pedagog og barn. Nøkkelen til kvalitet ligger
først i en god tilknytning og deretter i pedagogens
evne til å forstå hva som skjer i samhandlingen
med det enkelte barn. Vi mener innsikt om barns utvikling
og om det enkelte barn er nødvendig for å kunne
reflektere over denne samhandlingen.
Samtidig vektlegger vi innsikt i egne holdning og motiver
og ikke minst innsikt i hvordan en får til gode samarbeids-
og tilbakemeldingsrutiner, en innsikt som gradvis bygges opp
gjennom prosesser i personalgruppene.
I «Rammeplan for barnehager» fremheves betydningen
av at personalet må kunne sette ord på sin tause
kunnskap. Personalet i Studentbarnehagene er i dag bedre i
stand til å sette ord på og reflektere over sine
handlinger og sine holdninger. Dette har bidratt til økt
kvalitet og svært positive tilbakemeldinger fra foreldre
og ansatte. At Tufta er kritisk til begrepsutvelgelsen og
stiller seg tvilende til våre ansattes evne til å
tilegne seg kunnskap på dette abstraksjonsnivå,
står i skarp kontrast til den kvalitetsheving vi ser
i våre barnehager.
Vår opplevelse er at både foreldre og ansatte
setter stor pris på den utvikling Studentbarnehagene
er inne i. Med 324 barn (648 foreldre) og 91 ansatte sier
det seg selv at vi ikke kan ha full enighet om alt som skjer
på barnehagesektoren. Det er nyttig for oss å
få kritiske blikk på arbeidet i barnehagene. Derfor
inviterer vi også fagmiljøene ved høgskolen
til å observere og gi oss tilbakemeldinger.
Vi ser med glede frem til å fortsette diskusjonen i
barnehagenes interne samarbeidsfora og benytter samtidig anledningen
til å be om konstruktive innspill til hvordan Studentbarnehagene
kan tilpasse tilbudet til studenter med små barn. Vi
vil gjerne være i fremste rekke både på
pedagogisk kvalitet og når det gjelder tilpasning av
tilbudene!
Rune Fitje
Barnehagesjef i SIB
SEMESTERT(YVER)IER
Hvert semester, så lenge jeg kan huske, har jeg betalt
penger til organisasjonen SAIH. Til inntekt for deres arbeid
i Sør står det. Men hvordan vet vi at pengene
ikke bare går til korrupte ledere?
Som student har jeg, som de fleste andre studenter, ikke kjempegod
råd. Når husleien, maten og strømmen er
betalt, går jeg faktisk i minus! Og nå blir toget
dyrere også!
Vi kan få denne «semestertieren» tilbake,
men det virker vanskelig. Jeg er sikker på at SAIH spekulerer
i at ingen skal gidde å kreve pengene tilbake. Jeg oppfordrer
herved til å gjøre dette! Påtvunget solidaritet
ødelegger givergleden, og det føles heller ikke
som jeg gir. Det er SAIH som liksom er så snille og
har prosjekter. Og jeg har aldri hørt noe fra dem.
De får i alle fall si hva pengene brukes til, og før
det oppfordrer jeg alle til å boikotte dette «solidaritetsarbeidet»,
som det lukter vondt av.
Kjetil Rokseth
student UiB
06.02.02
|
