Egg invaderer det offentlige rom, Dagros
blir supermodell, og en kornsilo blir til et leilighetskompleks.
Når 25 hovedfagsstudenter ved Kunsthøgskolen
i Bergen stiller ut sine sluttprosjekter, er det ikke
langt mellom absurditetene. Fordelt mellom Kunstindustrimuseet
på Permanenten og Galleriet kjøpesenter er
utstillingen omfattende nok til å fange ens oppmerksomhet
i timesvis. På Permanenten finner vi avdelingen
for spesialisert kunst, og her gjelder det å trå
varsomt, det ligger hvite egg overalt. Tilsynelatende
er det normale egg, men det hviskes om at det er kreasjoner
av keramikk. En eggerevolusjon hvor egg invaderer det
offentlige rom og skaper skurringer i publikums hverdag.
Fotografi, film, lyd, keramikk, tekstil og dans... Kunsthøgskolens
hovedoppgaver er ikke helt som de hovedfagsoppgavene en
sitter med i hendene etter endt universitetsinnsats.
Kuglamour og hverdagshelter
På Galleriet finner vi Kunsthøgskolens
avdeling for design og visuell kommunikasjon. Her viser
Hege Gundersens utstilling deg at du er en ekte hverdagshelt,
og at vi alle har et ansvar og en mulighet til å
påvirke samfunnsutviklingen. Ved å portrettfotografere
ulike mennesker i zorrodrakt, ønsker Hege å
vise at alle har et heltepotensiale.
 |
Mø. Alle vil bli som meg sier coverkua
for SUP, Dagros.
|
 |
Maskerte ryttere. Også du er en helt!
|
- Det er lett å miste motet når man ser
på verden rundt seg, men de små tingene vi
kan gjøre i hverdagen har sin effekt, forsikrer
hun.
- Zorroskikkelsen er i opposisjon mot det bestående.
Han kjemper for sannhet og rettferdighet, har en sterk
ansvarsfølelse og hater maktmisbruk, er hennes
argumenter for valg av heltesymbol.
- Sett igjen bilen hjemme en dag, gi penger til humanitære
fond fremfor å sprøyte penger inn i selskaper
som Coca Cola Company, oppfordrer Hege.
Tvers ovenfor Zorrosonen finner vi kuseksjonen. Dette
er kuglamour, skapt av Anita Larsen. I den teoretiske
delen av oppgaven har hun studert hvordan merkevarer påvirker
oss som individer, og hvilke virkemidler reklameindustrien
bruker for å nå oss. Disse virkemidlene har
hun benyttet seg av i oppgavens praktiske del, og ved
å erstatte supermodellene med gode gamle Dagros,
fremmes det ironiske ved reklametekstenes klisjeer. Kumelk
er produktet som skal opp og frem, og ungdom er målgruppen.
Den uglamorøse melkekartongen er erstattet med
melkeflasker i hip design som skal fange ungdommens interresse.
Et annerledes plateselskap.
Bak prosjektene finner vi mengder av samfunnskritikk.
I Gøran Frilstads oppgave er det platebransjen
som får gjennomgå. Ved å skape et fiktivt
plateselskap, Indie label, tar han avstand fra mainstream-markedet.
Store plateselskap utelukker gode band til fordel for
band designet ned i minste detalj med mål om økonomisk
gevinst. De eier distribusjonsnettverkene, noe som resulterer
i at små indieband ikke får distribuert musikken
sin, og må bære platene sine til butikkene
egenhendig. Gørans plateselskap er internettbasert,
og målet er å bringe nyskapende musikk til
folket. Designen legger vekt på bred tilgang, og
det er åpent for alle til blant annet å legge
ut og laste ned videoer og MP3-filer.
 |
Frihetstrang. Gøran Frilstad vil at musikken
skal være uavhengig av kapitalkreftene
|
- Jeg har et ønske om å slippe frem de indiegruppene
som i dag ekskluderes fordi de har et for smalt publikum.
De store selskapene dreper det kreative uttrykket til
bandene, og det er dette jeg vil unngå i mitt selskap
ved å gi artistene full kontroll.
- Ideen kom ut fra en genuin interresse for musikk, og
en anelse om at det er kynismen som rådet innen
musikkindustrien, sier Gøran
- Dette er ikke et reelt, men et ideelt selskap, og designen
er så omfattende at det ville kreve svært
mange til å drive det. Jeg hadde ønsket at
dette skulle være et lite selskap, og det ideelle
ville være å gå inn i et samarbeid med
flere indielabels.
Å bo i en kornsilo
Siste stopp er hos An-Magritt Gjertsen, som har utformet
en modell av et boligkompleks basert på en kornsilo
i Sandviken. Etter å ha reist rundt i Europa og
sett de ulike byenes utnytting av sine havneområder,
konkluderte hun med at det måtte være mulig
å gjøre boligprosjektene i Bergens havn bedre.
 |
Landbruksreformator. An-Magritt Gjertsen vil utnytte
siloer på en ny måte.
|
- Hegreneset har en av Bergens vakreste beliggenheter,
og kornsiloen som finnes her er perfekt som boligkompleks,
mener hun.
Kornsiloen er i dag en del av et lukket industriområde,
men får hun det som hun vil skal bygget benyttes
av mennesker, og vil romme 90 leiligheter. Ikke bare vil
dette prosjektet gavne de nye beboerne, men også
de som allerede bor på Hegreneset vil nyte godt
av det kreative miljøet hun ser for seg omkring
bygget.
- På Grünerløkka i Oslo har det nylig
vært gjennomført et liknende prosjekt hvor
siloer har blitt forvandlet til studentleiligheter, og
gjennom samtaler med arkitekter og folk i kommunen har
jeg blitt betrygget med at dette er fullt gjennomførbart.
Å bo i runde rom er minst like logisk som det å
bo i firkantede, mener hun.
- Det var jo slik vi bodde i begynnelsen ikke sant, i
runde rom. Problemet er at i dag er alle møbler
designet med tanke på firkantede rom, så møblene
til dette bygget må spesialdesignes, noe jeg tenker
å gjøre selv i og med at jeg er interiørarkitekt.
Kontakten med kommunen så langt har vært positiv.
 |
TEkstilkunst. På Permanenten har avdelingen
for spesialisert kunst utstilling
|
- Bergen kommune er i en periode hvor de lurer på
hva de skal gjøre med byens havneområder,
så jeg har blitt møtt med mye nysgjerrighet
og interesse, forteller An-Magritt.
Noe må i alle fall skje, mener hun, og finner dagens
utnyttelse av byens strandlinjer kritikkverdig. Kritikken
hun fremmer i oppgavens teoridel danner grunnlaget og
argumentene for den praktiske utformingen av modellen,
og er rettet mot omstridte boligprosjekter vi har i Bergen
i dag.
- De prosjektene vi har i havneområdene bærer
preg av å være økonomisk motiverte
med dårlig arkitektur og lav kvalitet, sier hun
og nevner Måseskjæret som eksempel.
- Det er gjort forsøk på å tilpasse
seg eldre arkitektur, men det virker ikke som om det har
vært noen reell forståelse av hvordan den
gamle bryggestilen skal gjenskapes. Elementer har blitt
tatt ut av sammenhengen og kopiert, og forhistoriske forbilder
har blitt forkludret.
I tillegg til arkitekturen, legger An-Magritt vekt på
at det skal være et samspill mellom det private
og det offentlige rundt leilighetskomplekset. Kaféer,
museer, kontorer og grøntområde skal lage
et trivelig miljø for beboerne og også andre
som ønsker å nyte Hegreneset.
- Jeg har også et ønske om å skape
en variert boligmasse, og leilighetene varierer derfor
i størrelse og prisklasse. Dette er jo et urbant
boligprosjekt, og urbanitet handler nettopp om det at
flere typer mennesker skal bo sammen på et begrenset
areal.
Hun tror også at dette vil ha en positiv effekt
for Bergen som by.
- Arkitekturen representerer byen utad, og vi har en lang
vei å gå når det kommer til arkitekturen
i sentrum, mener An -Magritt.
Hennes og de andres hovedoppgaver kan du se på Permanenten
og Galleriet i ukene frem mot 28 februar.
 |
