 Både
studentene, Universitetet og byen har interesse av å engasjere
seg i Kvarterets drift, ifølge Anders S. Gundersen, tidligere
styremedlem ved Det Akademiske Kvarter.
Trenger vi
et Akademiske Kvarter?
Det Akademiske Kvarter er studentkulturhuset
i Bergen. Siden åpningen i 1995 har huset blitt drevet frem
av ildsjeler uten annen belønning enn arbeidserfaring og en
klapp på skulderen. I den siste tiden har rekrutteringen til
styret for denne organisasjonen vært sviktende. Bryr ikke
studentene i Bergen seg om Kvarteret?
Det Akademiske Kvarter er et unikt studenthus. Det drives
på frivillig basis, og det daglige styret består av studenter
som ikke mottar ett øre i kompensasjon for det ansvaret de
tar på seg. Kvarteret gir studentene i Bergen rundt ett tusen
alternativer til TV-titting hvert eneste år. Dette er det
rundt 400 frivillige mennesker som sørger for. Andre studentorganisasjoner
står for gjennomføringen av arrangementene, mens Det Akademiske
Kvarter legger alt til rette. Men få vil være med å drive
huset! Dette er dessertgenerasjonen på sitt beste...
Som student er du som leser dette medlem av Det Akademiske
Kvarter. Som det velferdstiltaket Kvarteret er, er det selvfølgelig
at den som betaler semesteravgift til SiB får bruke huset.
Og alle som er medlemmer kan bestemme hvordan Kvarteret skal
drives. Men det gjøres ikke! Hver eneste gang Det Akademiske
Kvarter innkaller til Generalforsamling, må husets egne arbeidere
ringe tanter og onkler og Fandens oldemor for at man skal
samle hundre sjeler for å bli stemmedyktige. Trenger vi da
et hus som ikke klarer å samle flere interesserte enn dette?
Mange som valgte Bergen som studiested framfor andre byer,
gjorde det på grunn av det de hadde hørt om det gode studentmiljøet.
Og hvor finner man dette miljøet? I «Klubben» på NHH? I kantina
på Studentsenteret eller Sydneshaugen? I de små, mørke kjellerrommene
rundt omkring på diverse deler av høyskolen? Kvarteret har
et ukentlig besøkstall på over ti tusen hver eneste uke i
studieåret. Skal vi bare la dette stedet sovne sakte, men
sikkert inn?
I ansvarlige stillinger som ikke kompenseres eller lønnes
er det vanskelig å få tak i interesserte mennesker. Er det
slik vi vil ha det? Skal man ha betalt for alt man foretar
seg, så er det mange som ikke har noe å gjøre i tiden som
kommer...
Etter en lengre periode med svak rekruttering til KvarterStyret,
må vi nå innse at vi har et problem. Skal man virkelig gå
til det skritt at man lønner den daglige ledelsen i organisasjonen?
Hvordan skulle man da få råd til å utvikle tilbudet til studentene?
Og hvordan skulle man avgjøre hvem som gjør seg fortjent til
å heve en slik lønn? Alle 400 som jobber ved Kvarteret gjør
en fantastisk jobb. Alle som arbeider i en frivillig organisasjon
skal ideelt sett bidra til en verdiskapning, så alle må vel
være verd noe i kroner og øre? Er frivillig arbeid bortkastet
tid? Eller er det slik at arbeidet ved Det Akademiske Kvarter
ikke gir nok igjen i form av økt selvfølelse og erfaring?
Hvem er det egentlig som kan gjøre noe med situasjonen slik
den er i dag? Kvarteret har råd til å gå med underskudd i
noen år på grunn av tidligere god drift, men etter det må
man regne med at det er slutt. Det vil etter undertegnedes
utsagn drepe myten om et godt og aktivt studentmiljø i Bergen
fullstendig. Universitetet har en unik mulighet til å gjøre
det mer attraktivt å delta i studentorganisasjoner, for eksempel
gjennom å la ulike verv kunne gå inn i studier som administrasjonsvitenskap
og organisasjonspsykologi. Det er ikke tvil om at Bergen som
universitetsby blir skadelidende ved at velferdstilbud reduseres
eller fjernes. Synkende antall søkere til byen er en naturlig
konsekvens, noe Bergen Kommune og byens næringsliv bør ta
alvorlig. Hvis UiB får ett tusen færre nye studenter hvert
år i tiden som kommer, betyr det omlag 70 millioner kroner
i tapt omsetning for byen hvert eneste ett av disse årene.
Og det er ignorant å tro at velferdstilbudet for studentene
ikke er med i vurderingen når studentene velger studiested.
Oppfordringen til studentene er å forstå viktigheten av de
forskjellige tilbud som vi i dag har, samt å samles i engasjement
rundt dem. Alle studenter som har betalt semesteravgift til
SiB har møte- og stemmerett på Kvarterets Generalforsamling.
Det er stort sett husets egne tillitsvalgte og funksjonærer
som møter. Organisasjonene som bruker huset, glimrer stort
sett med sitt fravær. Kvarteret kan være nødt til å kutte
i driften, noe som rammer alle studentorganisasjoner. Vi er
nødt til å ta ansvar for de tilbud vi benytter oss av, hvis
ikke vil de forsvinne. Og det finnes få gode grunner til å
ikke engasjere seg i studietilværelsen sin...
13.02.02
|
