Den nye Kvalitetsreformen for høyere utdanning møter motstand
fra flere hold. Frøydis Olaussen fra Rosso mener det er
en klar logisk brist mellom begrepsbruken og innholdet
i reformen.
Olaussen og Sigurd Bell, også han medlem av Rosso, reagerer
kraftig på NSUs framstilling av den nye utdanningsreformen
i forrige nummer av Studvest, og savner en mer kritisk
holdning. De understreker at langt fra alle er positive
til den omstruktureringen som nå skjer. Rosso er i disse
dager i ferd med å lage en motmelding til Kvalitetsreformen.
- NSU legger seg langflate for reformens tomme floskler,
og setter ikke spørsmålstegn ved hva de flotte begrepene
konkret fører til, sier Olaussen.
Kvalitet = effektivitet
En av de mange endringene i reformen er at lavere
grad blir kortet ned fra dagens fireårige cand.mag til
en treårig bachelorgrad. - Å kalle dette kvalitet er en
logisk brist, hevder Olaussen, og frykter at fordypning
og økt forståelse blir nedprioritert til fordel for kravet
om rask studieprogresjon. Hun mener det settes likhetstegn
mellom kvalitet og effektivitet. - Dette er en studiereform
som er mer tilrettelagt for næringslivet enn for studenter
flest, sier Olaussen.
Et markedsrettet universitet
I meldingen står det at hver enkelt student skal
få tettere oppfølging gjennom hele studieåret. Men Bell
er ikke overbevist, fordi det ikke bevilges mer penger
for at målene kan bli gjennomført. - Hvis mappeevaluering
skal bli et reelt tilbud kreves det økte ressurser til
universitetene. Når Stortinget svikter i finansieringen
må universitetene henvende seg til næringslivet, sier
Bell. Han frykter dette kan få fatale følger for de små
og smale fagene ved universitetet. Studentrepresentantene
som sitter i Universitetets styringsgruppe for Kvalitetsreformen,
Vibeke Eilertsen og Harald Misje, stiller seg derimot
undrende til Rossos synspunkt. - Det er ingenting i reformen
som tilsier at Universitetet kommer til å bli mer markedsorientert,
den frie forskningen vil fortsatt stå i fokus, sier Eilertsen.
Kontrollert frihet
Den kommende moduliseringen av alle fag vil innebære
hyppigere innleveringer og flere eksamener. - Dette betyr
bare at du har muligheten til å stryke oftere, og studentene
kan kontrolleres i langt større grad enn tidligere. Friheten
forsvinner, sier Bell. Rossos kritikk mot reformen er
ikke et forsvar for dagens utdanningssystem. - Men det
er ingen grunn til å rope halleluja straks en forandring
er på vei, så lenge denne forandringen ikke er god nok
for studentene, avslutter Bell.
