«Jag er inte dum i huvet»
Jeg satt her forleden og såg Fakta på Lørdag. Programmet
tok for seg små jenter i Storbritannia; små jenter med små
topper og store trutmunner. Sexy 10-åringer med Britney som
forbilde, som vrikker på rumpa og som ønsker seg store, runde
og spretne pupper. Vi har disse jentene her i landet også.
De er 12 år, kjøper Mag og leser om den kjedelige misjonærstillingen
og mulighetene ved gruppesex. Dette minner meg på at vi nærmer
oss mars. Åttende mars. Den etter hvert så uthengte og latterliggjorte
Kvinnedagen. Hvorfor feire åttende mars og kjempe kvinnesak
i et land der kvinner er de mest likestilte i verden, i et
land med kjønnskvotering på det meste og hvor jenter både
drikker, røyker og banner like mye som gutta? Hvorfor være
feminist i Norge? Når sant skal sies har jeg personlig ingen
planer om verken tog-gåing eller parolebæring den åttende
i år heller, med all respekt for de som planlegger det. Til
det er paraden for partipolitisk etter min smak. Men programmet
denne lørdagskvelden minte meg nok en gang på det absurde
skjønnhets-, kropps- og sexpresset unge mennesker lever under
i dag. Vi snakker gjerne om at muslimske jenter er undertrykt
av sløret, men ser ikke like klart at dagens idoler og idealer
kanskje undertrykker vel så mye. Jeg sier derfor som Liza
Marklund, svensk journalist og forfatterinne, til hvem vår
tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hansen så søtt i
Først og Sist fortalte at «så vakre feminister har vi ikke
i Norge» (uff da...): - Det er klart jeg er feminist, «jag
er inte dum i huvet»!
27.02.02
|
