 |
OPPFINNSOM. For å få nok istid til å være med
på landslaget, trener Johan med 12-åringene i Bergen
Ishockeyklubb hver tirsdag.
|
18 år gammel vant Johan Siqveland to svømmegull
i Paralympics. 10 år etter reiser psykologistudenten med
kjelke, kølle og favorittstempel til Salt Lake City.
 |
TREG TEKNOLOGI. - Vi har sinnssykt trege stålkjelker.
De veier dobbelt så mye som de kanadierne bruker,
sukker Johan. Han mener Norge ligger etter på kjelketeknologi.
|
Det lyder et kraftig smell idet Johan Siqveland
(28) moser en motspiller mot veggen i Bergenshallen. Over
isen suser en puck i 100 kilometer i timen, og etter den
pigger syv spillere i Bergen Kjelkehockeyklubb mens isen
spruter etter dem.
- Hei! Dere burde virkelig prøve å sitte i en kjelke,
så vil dere skjønne hvor flink Johan virkelig er, sier
lagvenninne Elisabeth Lundsør til oss reportere på sidelinjen.
Johan skyver seg hurtig over den 60 meter lange banen
med en grasiøsitet som er en balansekunstner verdig. Landslagsspilleren
er rak i ryggen og lener seg kjapt over på én meie i svingene.
Like etterpå frontkolliderer han brutalt med kameraten
Bjarne Medby, og setter en effektiv stopper for hans offensive
raid. Taklinger er en viktig del av hockeyens vesen. Det
meste er lov, så lenge ikke angrepene kommer bakfra.
- Det gikk hardt utover deg i dag, Bjarne? - Du må ikke
puse for mye med ham, gliser Johan mens svetten drypper
fra håret etter treningsøkten. I ett år har den pensjonerte
toppsvømmeren jobbet mot ett mål: Å bli tatt ut på det
norske landslaget i kjelkehockey som skal delta i verdens
største vinteridrettsarrangement for handikappete: Paralympics
i Salt Lake City. Dette har han klart mot alle odds. Johan
er nemlig Bergens eneste landslagsspiller i kjelkehockey.
Det betyr at han ikke har noen på samme nivå å trene med.
Hver torsdagsmorgen mellom klokken halv åtte og ni trener
han helt alene i Bergenshallen for å få nok istid.
Bambi på glattisen
Jeg har alltid elsket å se på ishockey med Jon Herwig
Carlsen som kommentator, forteller Johan. Selv har han
stått på skøyter én gang i sitt liv. - Jeg falt hele tiden,
og oppførte meg skikkelig som Bambi på glattisen, humrer
Johan. Rogalendingen er født med ryggmargsbrokk, noe som
betyr at han har delvis lammelse i begge beina og derav
dårlig balanse. Likevel drev han lenge på med friidrett
i barndommen.
- Jeg fungerte bedre tidligere, løp og støtet kule og
var en tid håndballkeeper på barneskolen, sier Johan.
Som 16 åring begynte han å svømme åtte ganger i uka. -
I seks år var svømmingen det viktigste i livet mitt, og
jeg strukturerte livet for å få nok tid til å trene, hvile,
spise og sove, sier 28-åringen. Mens han gikk på videregående
flyttet Johan fra Egersund til Sandnes for å få bedre
treningsvilkår. Siden flyttet han til Bergen og begynte
i Hansa, Norges beste svømmeklubb. Der fulgte han samme
treningsopplegg som klubbens elitesvømmere. I 1992 tok
Johan to gullmedaljer og én sølvmedalje under Paralympics
i Barcelona, i konkurranse med verdens beste svømmere
i samme klasse. Han deltok også i Paralympics fire år
senere, samt i flere europamesterskap og verdensmesterskap,
før han la opp for å satse på utdanning.
5.000 på tribunen
Det finnes kun tre kjelkehockeyklubber i Norge, mot over
100 i Canada. - Kjelkehockey må være den idretten i Norge
med høyest andel av utøverne på landslaget, sier Johan.
Av om lag 50 aktive spillere i Norge, er 15 på landslaget.
På klubblagene er det både funksjonshemmede og funksjonsfriske
som spiller, mens det i internasjonale turneringer kun
er funksjonshemmede utøvere som deltar. Johan debuterte
på landslaget i januar etter å ha vært aktiv i knapt et
år. - Jeg hadde en del fart og styrke i overkroppen etter
å ha drevet på med svømming. Det kreves de samme ferdighetene
av en kjelkehockeyspiller som en ishockeyspiller: hurtighet,
styrke, god puckfølelse og spilleforståelse. Har du veldig
mye av noen av delene kan det kompensere for manglende
ferdigheter på de andre områdene, sier Johan. I kjelkehockey
gjelder akkurat de samme reglene som i vanlig ishockey.
Etter at Norge har slått både Sverige og regjerende verdensmester
Canada tidligere i vinter, er de favoritter til å vinne
gull i Salt Lake City. Johan håper å få mest mulig spilletid
under lekene. - Kommer vi til finalen hadde det vært fantastisk
å få spille med 5.000-10.000 mennesker på tribunen, rømmer
Johan. Vinterparalympics er en miniutgave av Sommerparalympics.
Det konkurreres kun i fire grener: langrenn, alpint, skiskyting
og kjelkehockey, og i underkant av 1000 deltakere er med.
 |
PENSJONERT. De siste årene har Johan (t.v) svømt
bare et par ganger i uka. Frem til 1996 trente han
15 timer i uka med landets beste svømmere i Bergensklubben
Hansa.
|
20 minutter på NRK
NRK skal sende 20 minutter fra Paralympics annenhver
dag under lekene som varer fra 7. til 16. mars. - Det
hadde vært fryktelig positivt for rekrutteringen om det
hadde vært enda mer oppmerksomhet rundt arrangementet,
mener Johan. Han er selv svømmetrener for en gruppe funksjonshemmede
ungdommer.
- Rekrutteringssvikt er et generelt problem i all idrett.
I handikapidrett er vi en liten gruppe i utgangspunktet.
Dermed får det større utslag om interessen avtar, sier
Johan. Handikapidrett oppstod i England etter andre verdenskrig
som en følge av at mange krigsskadde hadde et behov for
å bli mer aktive. De første Paralympiske vinterleker ble
arrangert i 1976, som et ledd i å bedre integreringen
av de handikappete i samfunnet. Johan sier at han har
merket en økt interesse blant idrettsinteresserte for
Paralympics de siste årene. Selv vet han ikke hvor lenge
han kommer til å være aktiv på et høyt nivå. Neste sommer
er han ferdigutdannet psykolog, og har tenkt på muligheten
for å jobbe med rekonvalesering av handikappete mennesker.
- Da vil jeg få mulighet til å trekke inn egne erfaringer.
Men det kan også bli for nært. Det er ikke ideelt å rive
opp sine egne blødende sår hver dag på jobb, sier Johan.
Kamp mot fortau
Johan forteller at han har blitt mer opptatt av hvordan
det er å være funksjonshemmet i løpet av de siste årene.
- Jeg prøvde nok lenge å skjule for meg selv at jeg var
såpass handikappet, mener Johan. Han var 22 år gammel
før han begynte å bruke rullestol. - Jeg fikk en betennelse
i beina slik at det ble for vondt å stå. Dermed ble jeg
nødt til å sitte i rullestol og oppdaget hvor praktisk
det faktisk var å få avlastning, forteller sportsmannen.
Omlag ett av 1000 barn fødes med ryggmargsbrokk og Johan
forteller at han føler seg heldig fordi han er er mer
funksjonsdyktig enn mange andre med samme diagnose. -
På Universitetet har de vært veldig hjelpsomme og lagt
alt til rette for meg. Det er imidlertid rene risikosporten
å kjøre hjemmefra til det Psykologiske fakultetet i rullestol,
sukker Johan oppgitt, og viser til dårlig snørydding og
høye fortauskanter i Norges nest største by. De siste
årene har han også blitt mer interessert i hvordan det
å være handikappet skildres i litteratur og film. Den
scenen han mener skildrer best hvordan det er å sitte
i rullestol er fra filmen «Live Flesh». - Hovedpersonen
blir skutt og havner i rullestol. Når han siden treffer
igjen gjerningsmannen, sier han til ham: «Du dømte meg
til et liv i rullestol. Før gikk jeg og så mot stjernene.
Nå sitter jeg og ser ned på hundeskitt og kantesteiner»,
siterer Johan og hever blikket. - Etter Paralympics kommer
jeg til å satse på studiene det siste året jeg har igjen,
og trappe ned på treningsmengden. Men jeg er fremdeles
ung, og det er mange idretter jeg fremdeles kunne tenke
meg å prøve ut, forsikrer Johan.
