Universitetsledelsen har klaget til Politiets Sikkerhetstjeneste
(PST) på Vestlandet etter avsløringer om ulovlig overvåkning
av ansatte ved UiB frem til 1991. I forrige uke hadde de
et møte for å avklare dagens situasjon.
 |
Har tillit. Rektor Kirsti Koch Christensen har tillit
til at Politiets Sikkerhetstjeneste ikke bedriver
ulovlig overvåking på UiB i dag. (Arkivfoto)
|
- Vi har fortsatt åpen kontakt med personer ansatt ved
Universitetet. For å kunne analysere dagens trusselbilde
er vi avhengig av informasjon fra ulike miljøer, også fra
UiB. Dette er ingen hemmelighet, sier sjefen for PST (tidligere
POT) på Vestlandet, Steinar Karlsen.
Han mener det er en borgerplikt å melde fra til Sikkerhetspolitiet
hvis man sitter på informasjon som kan være relevant for
rikets sikkerhet. Karlsen ønsker ikke å oppgi hvem kildene
ved UiB er, men presiserer at det ikke foregår overvåkning
av forskeres arbeid eller virksomhet i dag. Rektor ved UiB,
Kirsti Koch Christensen, har tillit til at den ulovlige
overvåkningen er avsluttet. Hun sier at det ikke foregår
noe formalisert samarbeid mellom Sikkerhetstjenesten og
Universitetet, men synes det er positivt at PST benytter
seg av den kompetansen ansatte ved UiB har.
Universitetet er risikoutsatt
På møtet fikk Universitetsledelsen råd om hvordan sikkerheten
kan økes, og hvilke risikoområder som fins ved Universitetet.
Karlsen informerte om dagens trusselbilde, og trakk særlig
frem det nynazistiske miljøet og ekstreme, voldelige muslimske
miljøer.
- Det som gjorde sterkest inntrykk var Karlsens presisering
av at Universitetet er en svært risikoutsatt institusjon.
Dette gjelder blant annet farlige, kjemiske stoffer som
fins på laboratoriene, og som utenforstående, onde krefter
er interessert i å få tak i, sier Christensen. Hun kunne
tenke seg at PST snakket med Helse-, miljø- og sikkerhetsavdelingen
om hvilke risikoutfordringer som UiB står overfor.
- Ingen garanti mot etterforskning
Karlsen forteller at ved en eventuell etterforskning er
det avgjørende å skaffe et totalbilde av den aktuelle personen.
- Et slikt helhetsbilde kan for eksempel være vedkommendes
omgangskrets, men dette er avhengig av etterforskningens
vilkår. Etterforskningen rettes mot selve personen, vedkommendes
arbeidssituasjon kan være irrelevant, sier Karlsen.
- Betyr det at vedkommendes arbeidssituasjon kan være
relevant for dere?
- Det blir rent hypotetisk, derfor kan jeg ikke kommentere
det. Men ingen er skjermet for etterforskning hvis vilkårene
for dette er tilstede, verken vitenskapelig ansatte, journalister
eller andre, sier Karlsen. Han forholder seg til Lundkommisjonens
arbeid som en avsluttet sak, og vil ikke kommentere noen
enkeltsaker. I den siste tiden har flere ansatte på Universitetet
fått innsyn i mappa si, der det avsløres ulovlig overvåkning
frem til 1991.
