Skjev «likestilling»
INGRID ÅBERGSJORD
ANSVARLEG REDAKTØR
«Instituttet har bedt meg om å søke doktorgradsstipend, noe
jeg ikke kommer til å gjøre. Jeg ønsker ikke å jobbe på et
institutt med bare gamle menn.»
Ordene tilhører en kollokvieleder jeg hadde ved Universitetet
i Bergen for et par år siden. Etter at hun leverte hovedfagsoppgaven
sin og fikk toppkarakter, ønsket instituttet å sikre seg at
denne unge, kompetente kvinnen fortsatte sin karriere innenfor
akademia. Et lite tiltrekkende arbeidsmiljø var utslagsgivende
for at hun takket nei.
Nå foreslår regjeringen å stimulere til at flere yrker får
en jevnere kjønnsfordeling. I sin innstilling til ny likestillingslov
ønsker de å kvotere inn kvinner på mannsdominerte studier.
I utgangspunktet er ikke dette noen dum idé, med tanke på
de positive virkninger det i fremtiden kan få for arbeidslivet.
Det er imidlertid uhyre merkelig at regjeringens forslag til
radikal kjønnskvotering ikke også skal gjelde for mannlige
søkere på kvinnedominerte fag. Resultatet er at forslaget
nærmest blir diskriminerende for menn all den tid hele 95
prosent av førskolelærerne og 70 prosent av lærerne i norske
grunnskoler er kvinner. I tillegg er det vanskeligere å rekruttere
menn til kvinneyrker enn omvendt, ifølge direktøren ved Likestillingssenteret.
Nå kan det selvsagt innvendes at en lov om radikal kjønnskvotering
uansett vil bryte med tanken om lik rett til utdanning, slik
Norsk Studentunion i Bergen mener. Det vil selvsagt være bitende
bittert om du ikke kommer inn på et studium fordi en med dårligere
karakterer, men med «riktig» kjønn, kvoteres inn. Allerede
i dag er det imidlertid en rekke studier i Norge som opererer
med kvoter. Kvinner har de siste årene fått to ekstrapoeng
ved opptak ved blant annet ingeniørutdanningene her i landet.
Studenter fra Nord-Norge har egne kvoter på profesjonsstudiet
i psykologi og medisin- studiene ved universitetet i Tromsø,
og samer har egen kvote på medisin i Bergen. Selvsagt er det
bittert for en psykologistudent fra Bærum å ta opp grunnfagseksamen
gang på gang for å slippe inn på profesjonsstudiet, mens en
student fra Senja med dårligere karakterer slipper inn i Tromsø.
I loven som regjeringen legger frem for Stortinget vil radikal
kjønnskvotering ikke være en juridisk rett, men en mulighet
lærestedene kan benytte for å sikre en bedre balanse. Vi mener
det er en selv- følge at lærestedene bare vil ta opp studenter
som er kvalifiserte til studiene. Dersom studiestedene kvoterer
i dag, slipper arbeidslivet å kvotere i fremtiden, og derfor
bør radikal kjønnskvotering gjelde både kvinner og menn.
Gir bort og tar igjen
Fylkeskommunen vurderer nå å fjerne den ekstra studentrabatten
som studentene aller nådigst ble innvilget i høst, for å saldere
budsjettene. Et to-soners månedskort vil gå opp fra 410 til
475 kroner dersom fylkesrådmannen får det som han vil.
Å øke bussprisene midt i et semester er å holde studentene
for narr. Å gjøre det etter en hastebehandling, der ingen
berørte har sjanser til å få uttale seg, er utilgivelig. Studentene
må sikres en tålelig pris som står i forhold til det noe lurvete
kollektivtilbudet i Bergen. Men studentene er ikke de eneste
som sliter med et dyrt og dårlig kollektivtilbud. Ser vi over
kjølen til Sverige, er tilbudet hyppigere, prisene langt lavere
og regulariteten meget bra. Forskjellen er at den svenske
staten satser på kollektivtrafikken, og vet at det koster
penger. Det bør den norske også erkjenne.
Kristian Aas
Er Studvest sin nyhenderedaktør
13.03.02
|
