Kartlegger kunsten
Visste du at de fryktinngytende ulvene som møter deg i trappa
på Studentsentret bare er ett av 400 kunstverk som tilhører
Universitetet i Bergen? En vandring gjennom mørke og folketomme
fakultetskorridorer kan by på små og store overraskelser.
 |
FAVORITT. Tone Merete Takvam (t.v.) og May Kristin
Orderud anbefaler studenter å ta turen til Fysikkbygget
for å titte på «Tankens flukt» av Anny Birgitte Aak.
|
May Kristin Orderud og Tone Merete Takvam avsluttet begge
hovedfag i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen (UiB)
i fjor. Nå trakker de på nytt rundt i Universitetets bygninger.
Men med et litt annet formål denne gangen. På oppdrag fra
UiB skal jentene spore opp og kartlegge alle kunstverk som
befinner seg på Universitetets område.
– Vi fikk jobben i mai, og regner med å være ferdige om et
par uker. Det har vært veldig spennende. Vi har funnet rundt
400 kunstverk. Hvert fakultet har i overkant av 50 verk i
gjennomsnitt, forteller Tone Merete. Leder av Utvalget for
kunstnerisk utsmykning, Sylvi Cook Evjenth, forklarer at utvalget
ønsker en dokumentasjon over hva som finnes av kunst på Universitetet,
både for sin egen del og for å kunne presentere seg på en
god måte utad. Jentene har klart å lete fram opphavsmennene
til 381 av de 400 kunstverkene. De siste 19 er rene mysterier,
og vil ta altfor lang tid å finne frem til. Som kunstverk
regnes bilder og skulpturer, i tillegg til en del gamle gjenstander.
Kravet er at de må være laget som, og fungere som et kunstverk.
Bortgjemt kunst
Realfagbygget står for tur denne formiddagen. Kunstverkene
er allerede funnet og registrert. Nå gjenstår kun fotografering
og merking av verkene. Her trengs både gode sko og god retningssans.
May Kristin og Tone Merete trakker av gårde, blar i flagrende
papirer, knipser og noterer flittig. Utenfor Kjemisk institutt
i fjerde etasje henger tre store bilder av Gerhard Stoltz,
tusj og pastellkritt på grunnede treplater.
– Her er et typisk eksempel på en bortgjemt kunstskatt. Gerhard
Stoltz er en anerkjent kunstner. Men se her, et stort bord
står plassert rett foran bildene! sier May Kristin oppgitt.
På sin vandring gjennom hundrevis av ganger og rom har jentene
funnet nok av skrekkeksempler på nedstøvede kunstverk som
har blitt stuet vekk i krokene. Eller som ikke kommer til
sin rett på grunn av ubetenksom plassering.
– I SV-kantina fant vi for eksempel et nytt, flott trykk som
var gjemt bak et kjøleskap med brus. Det er ganske trist.
Mange av kunstverkene er av høy kvalitet, men de blir ikke
tatt vare på som de burde. Flere verk henger også utsatt til
for tyveri, sier Tone Merete.
– Problemet er uklarheter rundt hvem som egentlig har ansvaret
for kunsten. I tillegg er det en del praktiske problemer.
Vaskerne må for eksempel komme til. Da kan ikke krukker og
skulpturer stå midt på gulvet, forklarer May Kristin. Jentenes
oppgave består kun i å registrere og lage en oversikt over
kunsten. De skal ikke verdisette den, eller ta del i diskusjonen
rundt innkjøp og plassering av kunstverk. Men de skriver rapporter
om kunstverkenes forfatning, og kommer også med små forslag
til forbedringer. De innrømmer at de noen ganger har vært
fristet til å rydde bort skrot og flytte rundt på verk.
– Det gjenstår mye arbeid. Forhåpentligvis har vi i alle fall
dannet grunnlaget for videre planlegging av både bevaring
og plassering av kunstverkene, sier de.
Ti på topp
Tone Merete og May Kristin har også kommet over flere godt
bevarte kunstverk. De fleste ble kjøpt inn da bygningene var
nye, og er plassert på godt synlige steder. Utenfor Fysikkbygget
står «Tankens flukt» av Anny Birgitte Aak. Den blå metallskulpturen
fra 1975 har fått plass på jentenes ti på topp-liste.
– Også Jussbygget merker seg ut med mye flott kunst. Malerier
av Knut Rumhor og trykk av Gunnar S. Gunnarsen henger i biblioteket.
De er veldig fine. Studentkontoret er også verdt et besøk.
Her henger flere nye tepper, og noen flotte krukker laget
av Elisabeth Krogh, forteller jentene.
– Blant favorittene er også Vigdis Hareides paneler i Preklinisk
Institutts vestibyle, legger May Kristin til. Når alt arbeidet
er avsluttet skal en del av bildene legges ut på UiB’s nettsider.
Ulvene i Studentsentret blir neppe blant disse.
– De er helt fryktelige, grøsser Tone Merete.
Eget firma
May Kristin Orderud og Tone Merete Takvam startet i april
i år eget firma med navnet Kunstentreprenørene. Én måned senere
var de i gang med sitt første betalte oppdrag. Ideen med å
registrere Universitetets kunstsamling var jentenes egen.
Utvalget for kunstnerisk utsmykning ved UiB likte forslaget,
og dermed var avtalen i boks. Om et par uker er Kunstentreprenørene
klare for nye oppdrag. – Det er ikke lett å få relevante jobber
i Bergen med kunsthistorie hovedfag. Vi fant ut at vi måtte
ta saken i egne hender, og finne vår egen nisje, forteller
May Kristin.
– Vi har valgt å jobbe opp mot næringslivet i Bergen. Mange
bedrifter har store og verdifulle kunstsamlinger. Noen bruker
kunst bevisst i sin merkevarebygging, som Telenor. Andre bedrifter
har verken oversikt over hva de har av kunst, hvor mye den
er verdt, eller hva den kan brukes til. Uansett kan vi hjelpe
til med rådgivning, registrering og omvisning for ansatte
og deres kunder, sier Tone Merete. Begge synes det var litt
skummelt å starte firma. Men samtidig veldig spennende. For
å få kontakter og jobber må de dra aktivt rundt til bedrifter
og selge seg selv. Troverdighet er viktig.
– Det er alltid litt usikkert i starten. Innimellom må vi
nok regne med å ty til ekstrajobber. Men etter hvert håper
vi på å gjøre firmaet til en forutsigbar og sikker arbeidsplass.
Vi fikk en flott start med oppdraget for Universitetet. Vi
har lært mye og hatt det veldig moro underveis, forteller
May Kristin og Tone Merete.
25.09.02
|
