Billig og livsfarlig
INGRID ÅBERGSJORD
ANSVARLIG REDAKTØR
Universitetet i Bergen respekterer ikke brannvernforskriftene.
De bryter en lov som alle huseiere er pålagt å følge. På flere
fag arrangeres det forelesninger med flere studenter inne
i auditoriet enn det som er tillatt. Dette bekrefter en representant
ved driftstjenesten ved Universitetet. Oppstår det brann,
blir det svært vanskelig å evakuere lokalet.
Problemet er at Universitetet i effektivitetens navn skjærer
ned på antall forelesninger og overfyller auditoriene. Ledelsen
fraskriver seg ansvaret for om alle får undervisning: De sier
det er hver enkelt foreleser sitt ansvar å se til at det ikke
er for mange studenter i auditoriet. Som et ledd i denne ansvarsfraskrivelsen
lovte Universitetet for nøyaktig ett år siden å skru opp skilt
i auditoriene som viser hvor mange som kan oppholde seg inne
i hvert auditorium til enhver tid. Etter ett år har ingenting
skjedd. Kanskje like greit. Påfunnet med skiltene er kun en
billig gimmick som Universitetet velger å fronte for at det
skal se ut som om de gjør noe. For hva hadde egentlig universitetsledelsen
sett for seg? Skal hver enkelt foreleser starte undervisningen
med å telle om det er 500 eller 528 studenter inne i Store
auditorium?
Studentene har uansett krav på undervisning. Hvordan skal
en foreleser bestemme hvem av studentene som ikke får lov
til å følge undervisningen? I praksis er det umulig. Det går
ikke an å legge opp til at alle studentene på de kursene med
høyest deltakelse skal følge nøyaktig samme forelesning. Hvis
det ikke er plass til alle som vil følge en forelesning, må
studentene deles inn i mindre grupper.
Oppstår det brann må evakuering skje raskt. Det er et absolutt
minimumskrav at det lar seg gjennomføre. Hvordan våger Universitetet
å ignorere brannsikkerheten til sine egne studenter og ansatte?
Svar utbedes.
Standpunkt på Høyden?
KRISTIAN AAS
NYHETSREDAKTØR
I dag er det nøyaktig 30 år siden Norge sa nei til medlemsskap
i EF. 25. september 1972 regnes fortsatt som en merkedag for
nei-bevegelsen i Norge, og blir sikkert behørig feiret av
de som holder organisasjonen Nei til EU i beredskap frem mot
en ny debatt.
Folkeavstemningsresultatet ble bekreftet i EU-avstemningen
i 1994, 22 år etter den forrige, etter en valgkamp som snudde
samfunnet på hodet. Studvests leserbrevspalter var fylt av
EU-innlegg, og Høyden var stappet med stands. EU-medlemskapsdebatten
engasjerer, men det gjør ikke andre, like viktige omskiftinger
i norsk politikk i samme grad.
I dag er Norge i angrepskrig i Afghanistan. Men hvor er engasjementet
og røstene, både for og mot? Ett av argumentene som ble brukt
mot norsk EU-medlemskap i 1994 var at norske soldater kunne
bli brukt i EU-ledede kamper utenfor Europa, for å sikre europeiske
interesser. I dag er Norge med i en USA-ledet krigskoalisjon
for å sikre USAs interesser. Men jeg har enda til gode å se
en stand om dette på Høyden...
25.09.02
|
