Dass Dichter
I min ville ungdom (i vår) bedrev jeg hva man kan kalle
fakultetssurfing, for å stake ut min vei videre i livet.
Da jeg nettopp var hjemkommet fra India, var magen i et
heller vrangt lune, og det ble uforholdsmessig mange visitaser
til Universitetets ulike toalettfasciliteter. Det tok ikke
lang tid før jeg ble oppmerksom på dem. Kunstnerene. Ei
lenger ferdedes jeg blant mennesker som bare var opptatt
av sex og løse kvinnfolk (Ikke BARE, sa jeg). Det var en
ny verden! Her var poesi, sammenlignende politikk og underfundig
ironi. Jeg begynte straks å kartlegge ting. Universitetet
vet sannelig ikke hvilken kulturskatt de sitter på. På HF
har vi den enestående replikkutvekslingen mellom «G.F.B»
og «NaD» som gikk fra 93 til 99. Auditoriumsfløyen inneholder
en lengre kritikk av Ayn Rands «Atlas Shrugged». Pyskologisk
Fakultet kan vise til en hysterisk morsom psykoanalyse av
personene på Store Stå (riktignok full av vulgariteter,
men det er jo stort sett det psykologi handler om). Den
unike, anonyme gjengivelsen av halve Terje Vigen vil jeg
ikke avsløre hvor er, av frykt for at den ikke får stå i
fred. Et sted skjuler det seg også en helveggs EU-debatt
mellom to legender innen miljøet, «ålm» og «king meNtal».
De stod på hver sin side i 94, og klarte aldri å forsones
etterpå. Begge la ned sin tusj i 97, bitre og utbrente.
Én person hevet seg over alt slikt. Han gikk aldri inn i
personstrid eller småkrangler. Hans vidd, stil, og lune
humor bør være godt kjent for enhver som anvender UiBs fortreffelige
avtreder. Jeg snakker selvfølgelig om «R.H.» En kjempe blant
små menn (ikke på den måten, dust). Gjennom måten han galant
avvæpnet sine motstandere på, for så å komme med knusende
motargumenter, viste han seg som en av våre fremste retorikere.
Hadde lettsindige individer vært frempå med vulgariteter,
var «R.H.» der for å sette dem på plass. Og han var overALT!
Det finnes ikke det fakultet, ikke det institutt, ikke den
bås, der han ikke har satt spor etter seg. Ikke var han
pretensiøs, heller. Doskribent, kalte han seg stolt, enda
han for mange av oss var så mye, mye mer. Det var en fin
tid, men også «R.H.» hadde en ende. Lenge var alt stille,
og etter lang tids leting fant jeg i høst hans avskjedsbrev.
Det er et grasiøst, konsist, og verdig farvel, men det ville
være respektløst å gjengi det her. Hvil i fred, «R.H.» Du
vil bli savnet. Mye er ennå ugjort. Både Medisinsk og Juridisk
er blanke ark. Og så har vi jo jentedassen, da.
16.10.02
