Republikk i Norge!
I 1905 ble vi et eget land, etter mer enn 550 år med dansk
og svensk undertrykkelse. I en folkeavstemming stemte 78 prosent
for monarki som forfatning. Imidlertid er mange historikere
enig i at det skyldtes at et monarki ville gjøre det lettere
å få aksept for vår nye, lille stat blant Europas kongedømmer.
Situasjonen er en litt annen i dag. Frankrike og Tyskland
har for lengst kvittet seg med konger og keisere, og krigstrusselen
ved innføring av republikk er neppe overhengende. Hvorfor
skal da vi være bundet av en avgjørelse som ble tatt på det
grunnlaget for snart 100 år siden? Rollen som statsoverhode
er blitt bagatellisert og latterliggjort fordi det i Norge
ikke har formell makt. Imdlertid er det ikke likegyldig hvordan
Norge blir representert utad, og i hvilken grad statsoverhodet
klarer å samle folket i respekt om sin institusjon. Et samlende
symbol er faktisk viktig når folket til stadighet skifter
politiske holdninger og partiene kjører berg- og dalbane på
meningsmålingene. Det er trist å se utviklingen kongehuset
har tatt de siste årene. Trist fordi de i bunn og grunn har
lite skyld i det som skjer. Med to kongelige bryllup og barn
på vei har monarkiet blitt et mediesirkus uten sidestykke.
Kjoleanmeldelser, bakere som ikke vil betale bryllupskake,
pappa’n til Marius, Sven O. Høiby og kamelhårskongen Ari har
gjort kongehuset til simple kjendiser som betaler regningene
til sladrepressen og tabloidavisene. Det er trist at det skjer,
og jeg tror nok at de kongelige ville det annerledes. Allikevel
vil det få konsekvenser for monarkiets rolle. Kronprinsen
har bedt om å få leve et mest mulig normalt liv. Märtha og
Ari ønsker å benytte seg av sitt «varemerke» for å tjene seg
et levebrød. Det er rettmessige ønsker, men etter min mening
uforenlige med fortsatt monarki. La derfor Pappa Behn skrive
sin «foreldrehjerter som smerter»-bok, men la den gis ut i
republikken Norge.
MAGNUS ODÉEN
Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
23.10.02
|
