Evig eies kun et dårlig rykte
INGRID ÅBERGSJORD
Ansvarleg redaktør
Frykt for voldtekt, frykt for tyveri, frykt for tynne madrasser.
Et London-universitet mener at Fantoft minner mer om et asylmottak
enn en studentby. Nå nekter de å sende studenter på utveksling
til Bergen så lenge britene må bo på Fantoft. Kjernen i anklagen
er at Fantoft oppleves som et utrygt oppholdssted for unge
kvinner. I tillegg til at det bor få nordmenn der. Én student
returnerte til London etter kun en dag. Årsaken var at hun
syntes rommet var skittent, madrassen for loslitt, hun møtte
få nordmenn, det bodde barn der og kofferten hennes ble angivelig
åpnet mens hun var ute av rommet for å ringe hjem. Det er
kun hun selv som kan stadfeste at hun låste døra.
Selvsagt er det pinlig for Universitetet i Bergen at et av
Storbritannias eldste og mest prestisjetunge universiteter,
University College of London, har avbrutt Erasmus-samarbeidet
med dem. Ergerlig må det også være når årsaken ikke er et
for dårlig faglig tilbud, men at studenthyblene som tilbys
oppleves å ha for lav standard og sikkerhet. Universitetet
i Bergen reserverer studenthybler av Studentsamskipnaden i
Bergen, men har liten mulighet til å påvirke standarden på
dem, eller hvor studentene blir plassert. I dag bor 95 prosent
av alle utenlandsstudenter i Bergen på Fantoft.
I europeisk sammenheng er nok Fantoft langt fra noen versting
blant studentbyer. Men her hjemme er det ingen tvil om at
Bergens største studentby har et belastet rykte. Fantoft har
blant annet blitt stemplet som en ghetto for utenlandske studenter.
I en to år gammel undersøkelse kom det fram at bare én av
sju utlendinger på Fantoft har kontakt med nordmenn på fritida.
Kun fire av ti av dem visste at Per, Ola og Kari er typiske
norske navn mens mange falt for navn som Trolle, Tøn og Jån.
Av Fantofts 1300 studenter, er 40 prosent utlendinger fra
84 forskjellige nasjoner. Og SiB har bestemt at utlendingene
skal ha dårligere leiekontrakter enn norske studenter. Utenlandske
studenter har oppsigelsestid på fem måneder. De norske har
én måned. Denne diskriminerende praksisen er samskipnadene
i Oslo og Bergen alene om.
Studentbyen Fantofts tragedie er at den ble bygd mens det
ennå var planer om å legge Universitetet i Bergen til samme
sted. Slik gikk det ikke. Og Fantoft oppleves i dag for mange
som usentralt, og deler av boligmassen har aldri blitt pusset
opp. I store deler av året er det en rekke ledige rom på Fantoft,
fordi norske studenter foretrekker å bo trangt og dyrt i gamle
kollektiver i sentrum framfor i ei murblokk i bussavstand
til studiested og fritidsaktiviteter. Visst er det billige
rom å få på Fantoft, men busskortet koster. De norske studentene
kan ingen tvinge til Fantoft, men de utenlandske studentene
tilbys utelukkende langtidskontrakter, og bindes således juridisk
til stedet før de ankommer landet og får sett rommet.
Selvsagt er det riktig av Studentsamskipnaden i Bergen å
ikke la ett enkelt universitet i London få særavtaler for
sine studenter. Det blir urettferdig for de andre utenlandsstudentene.
Da Bergens Tidene spurte norsklektoren ved University College
of London om det ikke var en overreaksjon å bryte Erasmus-samarbeidet,
fikk de følgende svar: «Hva om hun hadde blitt voldtatt? Eller
drept? Det kunne ha skjedd, og ville ha vært en kjempeskandale».
Vel, dette svaret svekker neppe inntrykket av at universitetet
overreagerer. Ingenting som hittil har skjedd, tyder på at
Fantoft er mer utrygt enn andre norske studenthjem. Men studentbyens
elendige rykte har SiB selv vært med på å bygge opp, gjennom
å gi utlendingene diskriminerende kontrakter.
Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM
23.10.02
|
