Kunsten å snakke sammen
I samtaleprosjektet «Magi» ville kunststudenten Randi Nygård
(24) gi folk sjansen til å oppleve det magiske øyeblikket
der to mennesker som snakker sammen glemmer seg selv.
|
 |
Magisk samtale. Randi Nygård er student ved Kunstakademiet
i Trondheim. På Galleri Fisk ville hun la publikum oppleve
magien i den gode samtalen.
|
For å få til dette brukte hun vennen Bjørn Ola Tafjord. Han
er hovedfagsstudent i religionsvitenskap, litt sjenert - men
likevel en av de beste samtalepartnerne Randi har. Så god
er han at hun bestemte seg for å dele ham med publikum. Målet
var at de som møtte opp på Galleri Fisk forrige helg skulle
få en fin opplevelse av selve samtalen og at de skulle bli
inspirert til å ha den gode samtalen senere med andre.
- Er du inspirert av Haakon og Mette-Marits gode samtaler?
- Ikke i det hele tatt. Nei, det har jeg ikke tenkt på, sier
Randi og ler.
Kan en samtale være et speil?
- Jeg tror mennesker synes det er fint å bli hørt og sett.
Få oppmerksomhet. For mange er det ikke en selvfølge å ha
noen å snakke med, sier Randi. Hun er fascinert av samtalen
og at den lever sitt eget liv.
- Den blir helt forskjellig avhengig av hvem du snakker med.
Det er et prosjekt man er to om og krever intens konsentrasjon,
sier hun. Fotografiene på veggen i galleriet skal understreke
det som skjer i dialogen: En sofa med et speil foran. I speilet
ser vi bildet av en annen, helt lik sofa, så det ser ut som
speilet ikke er der, men at det bare er en vanlig sofa, om
enn litt skeiv. Vi må tilstå at vi ikke tar parallellen sånn
helt uten videre. Men kunstneren er mer enn villig til å hjelpe
oss på vei, om vi bare prøver å tenke litt abstrakt.
- Når en kommer inn i en dyp samtale med et menneske en ikke
kjenner fra før, vil en gjøre seg opp ei oppfatning av dette
mennesket, forklarer Randi.
- Og av og til, når samtalen er virkelig god, kan du komme
til å føle et fellesskap med samtalepartneren, fordi begge
opplever denne samtalen som noe de eier sammen. Det er noe
veldig intimt over det, sier kunstneren. Du føler i tillegg
at den andre er veldig lik deg selv.
- Men uansett hvor nær man kommer hverandre, så vil man selvsagt
aldri bli helt lik den andre. De små ulikhetene gjør at man
ser detaljene tydeligere. Og det fører igjen til at man oppdager
ting ved seg selv som man ellers kanskje ikke ville sett,
sier Randi. Dessuten:
- Jeg tror det er lettere å snakke med noen man ikke kjenner.
Da har man ingen rolle å fylle. Det gjør det lettere å gå
rett på sak.
Super-samtaleren
Gjestene har fått et ark med en liten presentasjon av Bjørn
Ola. «Bjørn Ola er litt sjenert, men når man bare kommer i
kontakt med han....» står det. Vi må selvsagt teste denne
samtalepartneren som Randi mener er så god. Samtalene mellom
Bjørn Ola og hans samtalepatnere er privat, den skal ikke
deles med publikum. Derfor er det satt opp en lydbarriere
mellom sittegruppen og resten av galleriet. Den består av
ei stor potteplante og et par høyttalere. I høyttalerne surrer
et opptak av en samtale som Randi har hatt med Bjørn Ola en
gang tidligere. Bjørn Ola er som annonsert en veldig hyggelig
fyr, som det er svært lett å komme i kontakt med. Samtalen
er ikke skummel i det hele tatt. Vi snakker om løst og fast,
og om et par geniale ideer vi har hatt i det siste.
- Du har vel ganske stort press på deg nå som du har blitt
framstilt som den store super-samtaleren?
- Jeg må si at jeg var ganske nervøs ja, men det ble så kjekt.
Mye kjekkere enn jeg hadde trodd det skulle bli. Folk har
snakket om kjærlighetshistorier, politikk, personlige ting,
oppvekst, alt mulig. Jeg ble veldig sliten, men det var en
stor ære å få møte mennesker på denne måten. Jeg glemte ofte
meg selv og hvorfor jeg egentlig var der, innrømmer Bjørn
Ola.
- Det var jo det som var litt av målsettingen til Randi?
- Å, det visste jeg ikke. Men da var det jo fint at det skjedde,
sier han.
- Enn hvis du treffer på de du snakket med i andre sammenhenger?
- Da smiler vi til hverandre, hilser kanskje. Samtalen er
bare noe vi har sammen. Så hvis vi skal bli venner, må det
mer til, sier super-samtaleren.
Kaffekokeren
- Det var veldig intenst på mange måter, men det gikk lettere
enn vi hadde trodd. Det gikk litt for lett og ble vellykket
på alle mulige måter. Det viktigste var at det fungerte for
Bjørn Ola, sier Randi etter at det hele er over.
- Hva ble din rolle i det hele?
- Jeg skulle jo lure folk til å snakke med Bjørn Ola, men
det ble ikke bruk for meg. Alt gikk av seg selv og folk sto
i kø for å snakke med ham. Jeg endte opp som en vertinne som
serverte kaffe, sier Randi. Er du lei deg fordi du gikk glipp
av den gode samtalen? Fortvil ikke. Randi har nemlig et nytt
prosjekt på gang. Det skal involvere eldre mennesker, men
resten er hemmelig.
23.10.02
|
