- Med svak økonomi må studenter ofte ta til takke med
billige bopeler med lav el-sikkerhet, sier Helge Sjursen.
Tilsynsingeniøren fra Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap
(BKK) tok med Studvest på el-sikkerhetssjekk i to typiske
studentboliger.
 |
Falkeblikk. Helge Sjursen har et øye for feil
i elektriske anlegg.
|
– Helvete, dette her er jævla stygt. Det er synd at folk
må bo som dette, sier Helge Sjursen. Varmtvannsbeholderen
i leiligheten på Nedre Nygård faller tydeligvis ikke i
smak.
– Tar du med våte fingre på disse ledningene her, kan
det gå skikkelig galt. Dette må rettes opp, sier Sjursen
og noterer i skriveblokka. Til tross for at lista over
nødvendige el-forbedringer er lang, er ikke Sjursen sjokkert
over leilighetsstandarden. Han har dessverre sett mye
verre.
Holdningsendring
Helge Sjursen og tilsynsavdelingen i BKK driver for tiden
en kampanje for å kartlegge el-sikkerheten blant husstandene
i sentrum. Tilsynstilbudet er gratis og retter seg spesielt
mot de boligene med lavest el-sikkerhet. Sjursen oppfordrer
derfor alle studenter til å ta imot tilsynstilbudet, ettersom
det ofte er de som ender opp i de potensielle «brannbombene».
Grunnen til at studenter ofte bor på slike steder, tror
Sjursen skyldes lav kjøpekraft, men også dårlige holdninger.
Når det årlig dør omtrent 30 personer i el-relaterte branner
i Norge, mener han studentene i en helt annen grad må
være bevisst på de farene som ligger i et dårlig elektrisk
anlegg.
– Mange har en «tar det i morgen»-holdning i forhold til
el-sikkerhet. Ofte gjør de bare de endringene de blir
pålagt, men tenker ikke på sikkerheten i det daglige.
Sovner du fra Grandiosaen en natt du kommer hjem fra fest,
kan det få fatale følger, sier Sjursen.
|
 |
Stygt. – Helvete, dette er jævla stygt! utbrøt
Helge Sjursen da han fikk se koblingene i denne
berederen.
|
– Ikke vårt ansvar
– Juridisk sett er el-sikkerhet både leietaker og utleiers
ansvar. Leietakere er ansvarlige for alt det elektriske
de tar med seg inn i boplassen, som løse varmeovner og
nye taklamper, mens eier er ansvarlig for alt det stasjonære
som finnes der fra før, informerer Sjursen. Student Johanne
Volløyhaug føler allikevel at el- sikkerheten faller mellom
to stoler.
– Jeg tror at mye av problemene med dårlig el-sikkerhet
har sammenheng med at vi som leier ikke føler at el-sikkerhet
er vårt ansvar, og de som leier ut ikke ønsker de ekstra
utgiftene som el-sikkerhet ofte innebærer, sier Volløyhaug
som bor i et hus under Skansen. Hun frykter at det er
noe galt med det elektriske i huset, og ser på BKKs tilsynstilbud
som en gylden sjanse til å sjekke el-sikkerheten i heimen.
– Vi har noen spøkelsesaktige lysbrytere som virker når
de selv vil, og for ikke så lenge siden gikk hovedsikringen
fem ganger i løpet av en dag, sier Volløyhaug. I kjelleren
finner hun en gammel varmeovn som hun frykter at det er
noe galt med. Sjursen bekrefter mistanken.
– Vi kan takke sikringene for at det ikke ble brann i
denne ovnen, sier Sjursen og klipper over ledningen.
Reklamasjon i posten
– De som har koblet denne har ikke peiling på noen ting.
Sjursen puster tungt mens han balanserer på en krakk.
I hånden holder han en meget kreativ kobling i kulelampa
i taket. I tillegg til varmeovnen og kulelampa, har Sjursen
notert ned feil i en taklampe på kjøkkenet, en skummel
løs lampe over en seng og en åpen strømkobling i ringetrafoen.
Om en liten stund får Johanne og samboerene en reklamasjon
i posten. I løpet av tre måneder må feilene rettes opp.
Men Johanne synes ikke resultatet er så ille.
– Jeg er i alle fall ikke redd for å bo her. Det jeg er
mest spent på er om det blir varmt nok til vinteren, sier
Volløyhaug og bærer den gamle grønne varmeovnen ut i søppelkassen.
