Begynner du på hovedfag til våren, blir du sannsynligvis
master likevel. Ufleksible overgangsordninger gjør at
både studenter og ledelse ved Universitetet rister på
hodet av departementet.
Alle som ikke er ferdige med de obligatoriske eksamenene
utenom selve hovedoppgaven innen 1. juli, vil få master-tittel.
Nesten alle institutter beregner at hovedfagsstudentene
skal bruke mellom halvannet og to semestre på disse eksamenene.
Dermed vil de fleste som begynner på hovedfag våren 2003
ende opp som master. Dette skjer selv om studentene har
studert i seks år og fulgt vanlig hovedfagsundervisning.
Overgangsordningen er bestemt av Utdannings- og Forskningsdepartementet
(UFD), og kan ikke endres av UiB.
|
 |
UFLEKSIBELT. - Departementet har oppført seg firkantet
i denne saken, sier Leiv K. Sydnes i Styringsgruppen
for iverksetting av «kvalitetsreformen».
|
– Hastverksarbeid
Ved HF-fakultetet har fakultetsstyret bedt om at de som
begynner på hovedfag til våren skal kunne søke om cand.philol.-grad
dersom de ønsker det. Dette sier departementet blankt
nei til. Leiv K. Sydnes leder styringsgruppen som skal
iverksette «kvalitetsreformen» ved UiB. Han synes departementet
har oppført seg firkantet i denne saken.
– På flere fag avlegger studentene den siste obligatoriske
eksamenen etter at hovedoppgaven er levert inn. Alle som
er i gang med disse hovedoppgavene 1. juli neste år, blir
dermed master. Dette kan ikke Universitetet gjøre noe
med. Regelen ble bestemt av departementet i oktober i
fjor, og vi har ikke mulighet til å diskutere den, sier
Sydnes. Ida Hole er studentrepresentant ved fakultetsstyret
til HF. Hun synes innføringen av reformen er vanskelig
å forholde seg til.
– Føringene departementet legger på universitetene bærer
preg av hastverksarbeid. Derfor må mange detaljer lappes
sammen i ettertid. Dette er slitsomt, og reglene er vanskelige
å forholde seg til for studentene, sier hun.
Ingen konsekvenser
Navneendringen vil ikke få praktiske konsekvenser for
studentene. Alle som er i gang med hovedoppgave 1. juli
neste år vil følge samme løp som har vært vanlig tidligere.
Det er altså bare tittelen som vil være forandret. Sydnes
forstår likevel hvorfor noen foretrekker de gamle titlene
fremfor master-tittelen.
– På vitnemålet vil det komme frem hvor mange fag en student
har tatt på Universitetet. Men en master-tittel alene
vil bli forbundet med et studium som varer i fem år. Jeg
forstår at folk som har studert i seks år ønsker å vise
dette i tittelen sin, sier Sydnes. Willem von Erpecom
sitter også i fakultetsstyret ved HF. Han synes det er
viktig å ikke henge seg opp i hvilken tittel man får.
– Hva man kaller seg har mindre betydning. Det viktigste
er at studentene får nok informasjon om overgangsordningene.
De må få vite i god tid at de kommer til å bli master
når de er ferdige med studiet, sier han.
- Ikke urettferdig
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) mener gjennomføringen
av reformen ikke er urettferdig overfor studentene.
Rolf Larsen i UFD synes ikke de har oppført seg for firkantet
i denne saken.
- Bachelor- og master-titlene blir brukt i en rekke land,
og er anerkjente betegnelser. Derfor ser jeg ingen problemer
med denne regelen, sier Larsen. Universitetene har mottatt
generelle regler fra UFD om hvordan «kvalitetsreformen»
skal gjennomføres. Endringene må skje innenfor dette regelverket,
og universitetene har ikke mulighet til å være fleksible.
- Hvorfor har ikke universitetene mer de skulle ha
sagt i innføringen av «kvalitetsreformen»?
- Vi ønsker å få gjennomført reformen i løpet av få år.
Derfor har vi laget regler som ikke åpner for justeringer.
Mange fagmiljøer er motstandere av reformen, og ønsker
å holde på det gamle systemet. Vi ønsker ikke at disse
skal drøye ut tiden og bruke årevis på overgangen. Derfor
velger vi å skjære igjennom, avslutter Larsen.
