 Norsk
Studentunion (NSU) har de siste årene ført en aktiv politikk
for å sikre rettsvernet til elever og studenter i forhold
til arbeidsmiljøet. Målet har hele tiden vært å sikre personer
under utdanning det samme fysiske og psykiske vernet som arbeidstakere
er sikret gjennom Arbeidsmiljøloven, skriver leder i Norsk
Studentunion (NSU), Kamil A. Azhar og leder i NSU-Bergen,
Torstein Fjeldet Lunde.
Arbeidsmiljølov for studenter
På Landstinget i 1999 fattet NSU et enstemmig
vedtak om at man ønsket at studenter skulle bli innlemmet
i Arbeidsmiljøloven. Etter et grundig forarbeid, blant annet
i samarbeid med framtredende jurister, ble det fastslått at
de fleste bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven kunne nyttes direkte
for studenter. Enkelte kapitler i loven passer ikke like godt,
men her er det mulig med en unntaksparagraf i loven. Dette
har vært utgangspunktet for alt senere arbeid NSU har gjort
i saken og det innebærer selvsagt at vi har satt krav til
straffetiltak ved brudd på for eksempel reglene om godt psykisk
arbeidsmiljø.
Statssekretær Bjørn Haugstad hevder i Universitas
7. november 2002 at studentorganisasjonene ikke har satt seg
inn i saken om arbeidsmiljø for studenter når vi krever bedre
arbeidsmiljøbestemmelser. Videre sier han at ordlyden om studentenes
læringsmiljø i Universitets- og høgskoleloven (U&H) i stor
grad er i samsvar med arbeidsmiljølovens formuleringer. Det
han glemmer er at det for studenter bare er krav til oppfølging
så langt det er «mulig og rimelig».
Ved behandling av ny universitets- og høgskolelov
som ble vedtatt av Stortinget i juni 2002 var paragraf 44
om læringsmiljø et sentralt tema. Studentene med NSU i spissen
var aktivt inne i prosessen og ga klart uttrykk for sitt standpunkt
i saken. Utgangspunktet var at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
skulle gjelde. Støtten manglet for å innlemme studentene i
arbeidsmiljøloven og et endringsforslag til loven ble fremmet.
Den nye formuleringen var at arbeidsmiljølovens bestemmelser
skulle brukes «så langt den passer», og departementet skulle
gis myndighet til å gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven ved
forskrift, slik at de bestemmelsene som ikke var direkte overførbare
ble unntatt. Dette framlegget fikk ikke et flertall.
I stedet ble departementets forslag til ny paragraf
44 vedtatt med enkelte endringer. NSU stod hele tiden på sitt;
nemlig at paragrafen som var fremmet av departementet ikke
var annet enn en konkretisering av allerede eksisterende krav
til arbeidsmiljøet. Dessuten ble det rettet sterkt fokus på
formuleringen «så langt det er mulig og rimelig» om oppfølging
av bestemmelsene. Disse var, etter NSU sin mening, en sterk
svekkelse av innholdet i paragrafen. Departementet stod den
gang på sitt og sa at dette var tull. Departementet hevdet
at den nye paragrafen var en stor forbedring av eksisterende
lovverk. Av forarbeidet til U&H-loven går det klart fram at
formuleringen «så langt det er mulig og rimelig» åpner for
økonomiske og lokale vurderinger av hva som skal regnes som
god oppfølging av læringsmiljøkravene. Det er ikke holdbart!
Et annet hovedmoment ved arbeidsmiljøvernet
til studenter er innføringen av et tilsynsorgan. Dette har
hele tiden vært et av de viktigste målene å arbeide for. Selv
om det til nå ikke har blitt vedtatt at elever og studenter
skal ha samme fysiske og psykiske arbeidsmiljørettigheter
som arbeidstakere, har nå departementet tatt saken om tilsynsorgan
til utredning. Innstilling til Stortinget skal komme innen
utgangen av 2002. NSU har hatt ett krav i dette arbeidet;
nemlig at Arbeidstilsynet får tildelt tilsynsmuligheter. Dette
vil være det billigste og det beste. Bare på denne måten kan
man sikre seg at tilsynskompetansen for arbeidsmiljøloven
vil bli videreført til tilsynet over studentenes arbeidsmiljø.
Alt i alt kan man si at målet til NSU om fullgodt
læringsmiljø enda er et stykke unna. Departementet innrømmer
selv dette ved uttalelsene til statssekretær Bjørn Haugstad
i diverse medier. Innrømmelsen kan likevel føre til noe: Det
gir tyngde bak uttalelsene til NSU om at det enda er en vei
å gå og det medfører at departementet sier at vi har hatt
rett hele veien. Å gi oss arbeidstilsynet som tilsynsorgan
vil rette noe på det vedtaket som ble gjort i Stortinget i
juni dette år. Men målet om å bli omfattet av arbeidsmiljøloven
står likevel fast. Det skal en dag bli en virkelighet. Forhåpentligvis
med utdanningsdepartementet i ryggen. Det er i både departementets,
studentenes og institusjonenes interesse at Norge kan skilte
med det beste arbeidsmiljøvernet for studenten.
20.11.02
|
