Ei studentavis sin agenda
Informasjonsansvarleg i Kvarterstyret, Guri Idsø Viken,
har i Studvest 13.november eit famøst og til dels usakleg
innlegg om forholdet mellom Kvarteret og Studvest. Ho klagar
Studvest og journalist Roald Ramsdal for å ha eit ynskje om
«å ta rotta på det meste av studentkultur i Bergen». Det Ramsdal
har gjort er å skriva ein kommentarartikkel der han ynskjer
seg eit studentkulturhus som Samfundet i Trondheim, som han
meiner har fleire kvalitetar enn det Kvarteret har. Det Studvest
har gjort, er ved fleire høve å ha retta eit kritisk søkeljos
på Kvarteret. I tillegg blir Studvest anklaga for å ikkje
skriva nok om det som skjer på Kvarteret.
Vel, det kan henda at Studvest kan skriva meir om det som
skjer på Kvarteret. Og det kan henda at Ramsdal ikkje har
beina på jorda når han drøymer om baren til Studvest på «Kulturpalasset
på Høyden». At Studvest ved fleire høve har retta kritisk
søkeljos mot Kvarteret, er korrekt. Det skulle berre mangla.
Det kritikkverdige med Viken sitt innlegg er ikkje at ho er
ueinig med Studvest sine disponeringar, det som er skummelt
er dei totalitære tankane ho gjer seg om kva avis Studvest
skal vera, og kva forhold dei bør ha til Kvarteret.
«Det burde vurderast om ei avis som Studvest burde vera lojale
ovanfor eit studentkulturhus», skriv ho. Det vert vist til
studentavisa i Trondheim, Under Dusken, som har tradisjon
for å «rosa Samfundet opp i skyene». Slik vil Guri Idsø Viken
ha det i Bergen òg. Eg trur det siste studentane i Bergen
treng er ei studentavis som skal vera lojal og skrytande til
alt Kvarteret foretar seg. «Stygg skitkasting» og «bitter
krangel» kallar Viken det når Studvest rettar dei kritiske
brillene mot Kvarteret. Mitt inntrykk av dei refererte artiklane
og inntrykket generelt av Studvest si redaksjonelle line,
er at dette er påstandar som ikkje held vatn. Som alle andre
må Kvarteret tåla at det vert retta kritisk søkeljos mot dei
frå tid til annan. Viken sine usaklege utsegner om Studvest
som «ein kanal for wannabe-VG-journalistar» og «krisemaksimering
på eit nivå som går både VG og Se & Hør ein god gang» seier
ganske mykje om kven det er som kastar skit og som legg opp
til bitre kranglar.
Eirik Aasheim
Ansvarleg redaktør, Samviten
Med Israel For Fred og Krystallnattmarkeringen
Norsk Folkehjelp (NF) valgte i år å trekke seg fra markeringen
av Krystallnatten lørdag 9. november. Beslutningen var begrunnet
med at de ikke ville delta i en markering hvor også organisasjonen
Med Israel For Fred (MIFF) skulle delta. Som lokallagsleder
i MIFF fikk jeg kjennskap til dette lørdag morgen. NFs reaksjon
kom overraskende, da MIFF ikke var meldt på til markeringen.
Ikke desto mindre skapte NFs reaksjon lettelse internt i MIFF.
NF har de siste årene stått for en politikk som i praksis
vil føre til oppløsing av staten Israel. Det er ikke nok for
NF at palestinerne får sin egen stat på Vestbredden og i Gaza.
NFs mål, som er i strid med Osloavtalen, er at Israel skal
bli en palestinsk stat nr 2. For å oppnå dette krever NF at
alle etterkommere av palestinske flyktninger fra 1948 skal
få innvandre til Israel. Det de ikke tar hensyn til er at
rundt halvparten av Israels jødiske befolkning er etterkommere
av jødiske flyktninger fra arabiske land. Hvor disse skal
gjøre av seg om NF skulle få gjennomslag for sin politikk,
er høyst uklart. Med de holdningene som NF viser i denne saken,
har de ingen ting å gjøre i en markering av Krystallnatten.
Vi skal ikke glemme at Krystallnatten kunne gjennomføres nettopp
fordi det ikke eksisterte noen jødisk stat i 1948.
NF påstår også at Israels politikk overfor palestinerne ligner
på den som ble utøvet overfor jøder i nazi-Tyskland. Dette
er en utrolig påstand. Det stemmer at personer som gjør militærtjeneste
i Israel får en del goder i tillegg til de som andre borgere
får, men utover dette har alle israelere de samme rettighetene.
Og vi skal ikke glemme at mange vernepliktige jøder ville
vært overlykkelige om de slapp verneplikten, på tross av at
staten prøver å kompensere merbelastningen deres med noen
små goder. For øvrig velger en rekke arabere, særlig beduiner
og drusere, å gjøre militærtjeneste.
NF hevder også at de israelske araberne undertrykkes ved
at de må gå på egne skoler hvor arabisk er hovedspråk. Nå
er det ikke slik at araberne må gå på slike skoler, det finnes
faktisk arabere som velger å gå på skoler med hebraisk som
hovedspråk. Men la oss gjøre et tankeeksperiment. I Norge
finnes det også minoriteter, og en av disse er samene. For
et par år siden hersket det en livlig debatt om hvorvidt den
offentlige skolen burde ta i bruk samisk læreplan i kommuner
med samisk flertall. Skal vi følge NFs logikk, ville det være
galt (rasistisk?) av norske myndigheter å gi samene et annet
tilbud enn andre nordmenn. Resultatet av dette kunne lett
blitt at samene ble fratatt en rettighet som er selvfølgelig
for araberne i Israel. Dette burde være et tankekors for alle
som ønsker å arbeide mot fordommer og rasisme.
Morten Rasmussen
Med Israel For Fred, Bergen
Habilitetsspørsmål og Kulturstyret
I forrige utgave av Studvest retter Kulturstyrets (KS) leder
Kathrine Slettevold sterke anklager mot Studvest og det journalistiske
arbeidet som ble gjort i forbindelse med saken «Bukken og
Havresekken». Hun hevder òg i sitt leserbrev at KS har gode
rutiner når det gjelder habilitetsspørsmål.
Slettevold påstår at ingen medlemmer av KS har deltatt i
behandlingen av søknader hvor de er inhabile og at dette kom
klart frem både under intervjuet og i møteprotokollen journalisten
fikk med seg. Dette er ikke tilfelle. I papirene det refereres
til fremgår det klart at den aktuelle personen var tilstede
under møtet. Referatet inneholder ingen nedtegnelser om erklæring
av inhabilitet under behandlingen av ASF sin søknad. Retningslinjer
for føring av møteprotokoll tilsier at erklæringer om inhabilitet
skal loggføres. Personen det er snakk om har heller ikke svart
entydig om han var tilstede under behandlingen av ASF sin
søknad. KS-leder Slettevold har i denne saken, gjennom intervju
og via mail, kommet med svært motstridende opplysninger tilknyttet
den aktuelle personens deltakelse.
Det blir i leserbrevet hevdet av Slettevold at «KS har veldig
gode rutiner når det gjelder habilitetsspørsmål». I saken
det er snakk om kan hun fortelle at «kun de som er aktive
i en organisasjon er inhabile i behandlingen av denne organisasjonens
søknad». I saken «Vedtar budsjett i fylla» i samme nummer,
kan hun også fortelle at «ølskjenkingen aldri har vært et
tema i KS». Slettevold har hatt full sitatsjekk i denne saken.
Totalt syv av tolv medlemmer, deriblant Slettevold selv,
har bakgrunn i ASF eller RF. Under generalforsamlingen til
disse organisasjonene serveres det øl til en lav pris. Selv
om dagens KS-medlemmer ikke er aktive medlemmer i ASF og RF,
har de likevel økonomiske og personlige interesser i organisasjonene.
Flere av de nåværende KS-medlemmene har som en følge av sitt
tidligere engasjement opparbeidet seg en status i disse organisasjonene
som gir dem en rekke frynsegoder. De får gratis adgang til
organisasjonens konserter og arrangement på livstid. De kan
drikke øl til 20 kroner torsdag, fredag og lørdag på Kvarteret.
I tillegg mottar de prisrabatt på en rekke andre begivenheter
i studentkulturen. Det er ikke kjent om noen av årets KS-medlemmer
har benyttet seg av disse fordelene. Det som er kjent er at
et medlem av KS i år både har deltatt på ASF sin generalforsamling
og vært med på å bevilge de penger. Kulturstyret er valgt
av velferdstinget for å fordele studentenes penger til kulturformål.
Totalt deler de ut cirka en million i året, og ASF og RF er
de to organisasjonene som i år har mottatt mest i støtte.
KS-leder Kathrine Slettevold får lønn av SiB for sitt arbeid
i KS.
Avslutningsvis i sitt leserbrev stiller hun store spørsmålstegn
ved mine intensjoner. Hun påstår blant annet at journalisten
har diktet opp ting for å skape en kontroversiell sak. Dette
er helt på viddene. Studvest vurderte det slik at det var
i offentlig interesse at et medlem av KS både deltok på ASF
sin generalforsamling, og under behandlingen av ASF sin søknad
om støtte. Grunnen til dette er at KS fordeler studentenes
penger til blant andre RF og ASF. Studvest er en del av norsk
presse og har derfor en rett til å avdekke kritikkverdige
forhold og til å informere om det som skjer i samfunnet. Det
er viktig at også Studvest ivaretar sine samfunnsoppgaver
og at den åpne debatten får en plass i mediene.
Marie Palm
Tilknyttet kulturredaksjonen i Studvest
20.11.02
|
