 |
Overvåker. Elgen holder et våkent øye med rektors
kontor.
|
På innsiden av den ruvende museumsbygningen
er folk i gang med ymse aktiviteter. Utdødde dyr og andre
døde dyr trenger å bli stelt og dullet med hvis de skal
kunne være til glede for byens publikum. De ansatte jobber
uanfektet av spøkelset som vandrer rundt i etasjene på nattestid.
– Det er den gamle konservatoren som går igjen. Jeg har
aldri møtt ham selv. Men det var en vaktmester som forvekslet
meg med ham en kveld jeg jobbet sent. Mannen ble vettskremt
og sluttet, forteller Trond Andersen, førsteamanuensis ved
de naturhistoriske samlinger, zoologi.
Elg drømmer om penger til gjenopplivning
Han tar oss med på rundtur i den gamle bygningen, som ikke
virker videre skummel i dagslys. Noe dårlig innvendig vedlikehold
har ført til at enkelte dyr ser litt betuttet ut. I toppetasjen
finner vi det Andersen kaller kirkegården. Døde dyr som
har sett bedre dager skal få en saftig manikyr. Ved et av
vinduene står en elg og skuer over museumsplassen, der rektor
har sitt kontor. Skogens konge har mistet sin ensomme majestet.
Men han drømmer fortsatt om bedre dager, der han står plassert
ved siden av en utdødd lofothest. I sin tid levde denne
langhårete hesten av tang og fisk.
Ingen hårete damer
|
 |
DYRISK. En hårete hest og en dvergflodhest blir
inspisert av førsteamanuensis Trond Andersen.
|
Disse dyrene er på vandring, og venter på
å bli stilt ut i andre rom.
– Dyrene skal stilles ut slik det ble gjort i Victoriatiden.
På rekke og rad skal de stå tett, uten for mye forklarende
tekst. Den gang likte de kuriositeter som hårete damer,
men det eneste vi har er en geit med fire horn, avslutter
Andersen, mens han ønsker oss velkommen tilbake ved en senere
anledning. Da vil han fortelle oss om insektenes mysterium.
