De fleste får jobb - til slutt
– 90 prosent er i lønnet arbeid to år etter endt utdannelse.
Det viser ferske tall fra en undersøkelse blant 700 bergensstudenter
som ble uteksaminert våren 2001.
– Nærmere 60 prosent jobber i Bergen, selv om byen har
rykte for å ha et tøft arbeidsmarked for nyutdannede akademikere.
– Det er likevel ingen dans på roser - mange oppgir at
de savner relevans mellom utdannelsen og jobben de har fått.
 |
Forbauset. Tale Berntsen ved Karrieresenteret er overrasket
over at så mange har fått jobb i Bergen.
|
– Det mest overraskende var at så mange fikk sin første jobb
i Bergen. Dette er forbausende positivt, særlig i forhold
til at mange har et bilde av næringslivet i Bergen som lukket,
nettverksbasert og tradisjonellt, sier Tale Neumann Berntsen
ved Karrieresenteret. I undersøkelsen oppgir 65 prosent at
de fikk sin første jobb i Bergen. 60 prosent jobber fremdeles
i byen. Kun ti prosent oppgir at de måtte dra til Oslo for
å finne sin første jobb. Kandidatundersøkelsen er den første
av sitt slag på Universitetet og Høyskolen i Bergen. Ifølge
Berntsen gjør undersøkelsen at en har fått tallfestet forhold
en tidligere kun har hatt anelser om.
Harde kår
Fordi om mange av de uteksaminerte jobber i Bergen, betyr
ikke det at de opplever det lokale arbeidsmarkedet som spesielt
lett. Verst oppfatning har samfunnsviterne. 87 prosent av
dem svarer at det er få interessante jobbmuligheter i Bergensregionen
med sin utdanning. Nesten halvparten av samfunnsviterne jobber
i dag andre steder enn Bergen. De blir slått av juristene,
kun 30 prosent av dem jobber her. Samtidig arbeider rundt
70 prosent av de uteksaminerte studentene fra lærerutdanningen,
HF-fakultetet, helse og sosialutdanningen og Mat.nat i byen.
Relevant arbeid
– Selv om mange jobber i Hordaland, er det grunn til å tro
at ikke alle har like relevante jobber, sier Tale Berntsen.
I undersøkelsen kommer det frem at mange legger vekt på geografi
fremfor i faglig utfordring i jobbvalg. Hun tolker det som
at ikke alle har fått jobber som er relevante i forhold til
utdannelsen. 50 prosent av samfunnsviterne og 36 prosent av
humanistene svarer at de både har søkt relaterte og ikke-relaterte
jobber i forhold til utdannelsen sin, mens kun 8 prosent av
jusstudentene svarer det samme.
Tiden hjelper
Først etter halvannet år mener omtrent halvparten med SV-
og HF-fag at de har fått en jobb som krever det nivået de
har på utdanningen sin. Dette er langt færre enn andre nyutdannede
i Bergen. - Dette speiler nok også litt urealistiske holdninger
om hvilke jobber en skal ha. Svært få sosiologer blir sosiologer
for å si det sånn. Mange sliter med å se at de er relevante
for flere jobber, sier Berntsen. Et stort flertall av alle
som er spurt i undersøkelsen mener at det er mulig å få relevant
arbeid i Bergensregionen om man tar tiden til hjelp.
Lærer lite om arbeidsmarkedet
Tre av fire uteksaminerte kandidater ved UiB og Høyskolen
i Bergen mener de har lært for lite om hvordan utdanningen
kan brukes i arbeidsmarkedet.
Verst er det blant de uteksaminerte på SV- og HF-fakultetet.
Av de svarer henholdsvis 90 og 84 prosent at de har lært for
lite om hvordan utdanningen kan brukes på arbeidsmarkedet,
viser ferske tall fra Kandidatundersøkelsen. Samtidig oppgir
nesten halvparten at de ville endret fagkombinasjon hvis de
kunne tatt utdannelsen igjen. Trine Moe underdirektør ved
HF-fakultetet forstår kritikken.
- En grad fra HF-fakultetet er generell, men vi tar dette
innover oss. I arbeidet med de nye studieprogrammene prøver
vi å rette oss inn mot arbeidslivet. Blant annet ønsker vi
å åpne for praksismoduler i de nye studieprogrammene, forteller
hun. Fra lærerutdanningen og helse- og sosialutdanningen er
derimot halvparten uenig i at de har lært for lite om hva
utdanningen kan brukes til.
14.05.03
|
