Vekttal i tungindustrien

Hallgeir Løland Torpe står med vinkelslipar og vernebriller i støyperiet hos Rolls Royce Marine Foundry Bergen. Praksisåret gir 20 vekttal i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø.

Tek praksisår: Eitt år med vinkelslipar hos Rolls Royce Marine Foundry Bergen gjev Hallgeir Løland Torpe 20 vekttal i samfunnsplanlegging.

Tekst: Marianne Lundanes
Foto: Skjalg Ekeland

I eitt og eit halvt år har Hallgeir vore tilsett som industriarbeidar hos Rolls Royce Marine Foundry Bergen på Hordvikneset. Blant metalliske hamrelydar og lukta av svidd jern pussar han metalldelar til danske vindmøller.
– Eg hadde studert ved universiteta i Tromsø og Bergen i fem år, og ville gjere noko anna. Lenge hadde eg tenkt på å ta meg eit praksisår, og tok like godt jobb i industrien, fortel han.

Studerer jobbtrivsel
Ideen om å bruke industrijobben som eit praksisår i samband med det toårige studiet i samfunnsplanlegging som han hadde frå før, kom først etter at han hadde vore i jobb ei stund.
– Eg foreslo for bedrifta å kombinere praksisåret med ei prosjektoppgåve om arbeidsmiljø og jobbtrivsel blant industriarbeidarar. Etter å ha avklart planane sine med instituttleiinga ved Universitetet i Tromsø (UiTø), kunne han omsider gå i gang. Han er tilsett på vanlege vilkår her ved støyperiet, og går vakter i toskiftsordning. Den teoretiske delen av praksisåret med skriving av rapportar må han derfor gjere på fritida.

Ikkje obligatorisk
Førstekonsulent Guri Homb Hansen ved UiTø opplyser at studiet i samfunnsplanlegging så langt ho veit er det einaste ved UiTø utanom profesjonsstudia som tilbyr praksis som ein del av studiet.
– Tilbodet er friviljug og studentane har sjølv ansvar for å skaffe seg praksisplass. Instituttet hjelper til med praktisk tilrettelegging, og rettleiing når det gjeld skriving av rapportar, opplyser ho. Personalkoordinator Jan Olav Engelsen ved Rolls Royce Marine Foundry Bergen fortel at det er første gong dei har tilsett nokon som vil ha praksis i samband med studiar.
– Det er generelt vanskeleg å skaffe arbeidskraft. Jobb i tungindustrien er ikkje det som står øverst på ønskelista, i alle fall ikkje blant ungdom, meiner han. Hallgeir trivst imidlertid godt, og meiner han har lært mykje av å arbeide på golvet saman med andre industriarbeidarar.
– Det er hardt fysisk arbeid, og ein må gå inn for å trivast. Eg er oppteken av sosialiseringsprosessar, og har fått høve til å observere kva som gjer at kollegene mine trivst. Godt kameratskap og ordna arbeidstilhøve er viktige faktorar, understrekar han.

Nyttig kompetanse
Hallgeir trur erfaringane frå industrijobben kjem godt med når han skal søkje på andre jobbar etter kvart.
– Eg har lyst til å jobbe med personal, og har søkt på jobb hos Aetat. Det at eg har vore ute i arbeidslivet, og til dømes har erfart korleis det er å verte permittert, trur eg er nyttig i høve til ein slik jobb, seier han. Han rår også andre studentar til å vurdere ei eller anna form for praksisutplassering. Han meiner det er nyttig med ei praktisk tilnærming til teoriar og fag frå universitetet, og trur ein generelt sett stiller sterkare på arbeidsmarknaden med ei slik erfaring på CV-en.

Skal trenes i jobb

Til høsten får nyutdannede i Bergen mulighet til å finne drømmejobben. Da gir Karrieresenteret tilbud om traineejobber i næringslivet.

Tekst: Ingrid Sælensminde

– Målet er å beholde en større del av den nyutdannede kompetansen i regionen, sier Rønnaug Tveit, daglig leder for Karrieresenteret. Senterets nye prosjekt, som har fått navnet «Kompetansekraft», skal gi arbeid i små og mellomstore bedrifter for 15 nyutdannede kandidater. Hver trainee får tilbud om å jobbe i et halvt år, og jobbene blir hovedsaklig innenfor marin sektor, media og kultur, bank og finans og offentleg sektor.

En fot innenfor
– Dette prosjektet vil skaffe kandidatene sin første relevante jobb, og kan gi dem en fot innenfor det området de ønsker å jobbe med, sier Tveit. Hun håper prosjektet kan få flere bedrifter til å ansette akademikere.
– Gjør de første traineene en god jobb, vil de fungere som levende eksempler. Dette kan gjøre akademisk kompetanse synlig, anerkjent og etterspurt i regionen, mener Tveit. Mesteparten av lønnen dekkes av øremerkede midler fra Aetat. Dermed kan traineene ikke regne med store utbetalinger. Lønnen vil tilsvare det man tjener i typiske «ventejobber», for eksempel som ufaglært ansatt i offentlig sektor.

Positivt næringsliv
Foreløpig har ingen bedrifter fått konkret spørsmål om å være med, men Tveit tror prosjektet blir positivt mottatt i næringslivet.
– Vi har fått uformelle tilbakemeldinger fra bedrifter som synes tiltaket er spennende. De er ikke fremmede for tanken om å ta inn traineer. Blant de som har vært positive er frivillige organisasjoner som driver internasjonalt arbeid. «Kompetansekraft» er basert på et vellykket prosjekt i Sverige, der rundt 80 prosent av kandidatene har fått fast jobb i bedriften der de jobbet som trainee. Prosjektet i Bergen er foreløpig planlagt å vare i tre år, og stillingene vil bli utlyst via vanlige stillingsannonser. Søkerne må være utdannet i Bergen og registrert som arbeidsledige hos Aetat.

Studvest
følger saken:

Nytt
Studentsenter

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 10

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11

Kollektivrabatt

Siste artikkel:
18. september 2002
Antall artikler: 14