Ansvarleg redaktør:
|
|
|||||||||||||||
Vinduene er overgrodd av gammelt spindelvev og jerngitter. De små, mørke betongcellene plirer ut i den forlatte inngangshallen, hvor en gammel koffert står midt på gulvet. Den gamle Brian Eno-låten «By this river» gir gjenlyd gjennom etasjene i Bergens gamle Kretsfengsel, og låner bort en uvirkelig stemning mens regnet slår mot den gamle straffeanstalten. FENGSLENDE FORESTILLING – Det var Anne, Kristin og Hanna som fant dette stedet, sier Wilhelm Støylen i teatergruppen Felles Multiplum. – Vi var på utkikk etter store, tomme rom. Et sted der vi ikke behøvde å betale så mye. Og nå har altså det gamle fengselet blitt en del av rammen rundt gruppens oppsetning «Celledeling». – Kontakten med publikum er veldig viktig, fortsetter Wilhelm. Dette blir noe helt spesielt i forhold til vanlig teater. Når publikum kommer, får de kjøpt suppe utenfor, og så tar vi dem med på en reise gjennom fengselet. For de som måtte tro det, er ikke karakterene i stykket fanger. – Nei, det er mer slik at vi blir inspirert av plassen. Det er en hårfin grense mellom fantasi og virkelighet, mellom en jordnær verden og ... ja, en litt mindre jordnær verden, smiler Wilhelm. LYKKEMASKIN Gruppen har jobbet hardt siden 10. oktober, og arbeidet har ikke blitt lettere av at det ikke er noen regissør. Selve navnet Felles Multiplum tilsier at mangfoldet i sekstetten har gått opp i en større enhet. – Vi hadde masse materiale, forteller Kristin Hammerås, som har bakgrunn fra UiB og European Film College. – Så vi tenkte litt film da vi valgte de beste bitene. Det var som å være på klipperommet. Historiene i stykket kretser rundt seks forskjellige personer som gir kjøtt og blod til temaer som ensomhet, søk etter kontakt og fellesskap. – Min karakter ønsker å bli ballettdanserinne, mens Wilhelms rollefigur jobber med å lage en lykkemaskin, forteller Kristin. Ellers er en av personene veldig opptatt av spørsmål som skyld og Gud. Kanskje hun til og med har drept instruktøren... – Det har litt med å vise de merkelige karakterene med kjærlighet, fortsetter Kristin. Vi har alle små trekk av galskap, har vi ikke? Selv om premieren finner sted fredag 5. desember, er «Celledeling» langt fra ferdig. – En forestilling er død den dagen man sier man er ferdig med den, insisterer Wilhelm. – Vi kommer til å forandre på stykket helt frem til siste slutt, finne ut hva som fungerer bra og mindre bra. Om man skal dømme etter omgivelsene, burde «Celledeling» i det minste bli ett av vinterens mest stemningsladede oppsetninger. Teater bak murene I det gamle fengselet ved Rådhuset har edderkopper og gamle spøkelser fått besøk av teatergruppen Felles Multiplum.
|
||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||
