Ansvarleg redaktør:
|
|
|||||||||||||||
Tidligere har det ikke vært noen maksimumsgrense på hvor lenge funksjonshemmede kan motta yrkesrettet attføring. Dette er økonomisk stønad som gis yrkeshemmede under utdanning. I det nye statsbudsjettet vil regjeringen begrense slik attføring til tre år. – Kuttet er dramatisk for oss, sier lederen for Norges Handikapforbund (NHF), Gunnar Buvik. – Dette er stikk i strid med regjeringens intensjoner om å få flest mulig ut i arbeid. Yrkeshemmede blir gjerne møtt med fordommer når de søker jobb, og en solid utdanning er derfor enormt viktig, hevder Buvik. LÅNEKASSEN LITE AKTUELT Uten attføring er det veldig vanskelig å klare seg økonomisk for funksjonshemmede studenter. Det er ofte en rekke ekstrautgifter forbundet med å ha et større handikap. Tilrettelagt bolig er som regel meget dyrt. – Stipend og lån fra Lånekassen er ingen ting å klare seg på, sier lederen for NHFs Ungdom, Remi Johansen. En usikker økonomisk framtid gjør funksjonshemmede redde for å ta opp lån. Dessuten har denne gruppen gjerne begrensede muligheter til å ta ekstrajobb. Et viktig poeng er at mange funksjonshemmede må benytte mer enn normert tid på studiene. – Til nå har man fått mulighet til å gjøre seg ferdig med utdannelsen i et tempo tilpasset helsen. Nå mister man denne tryggheten, mener Johansen. Han frykter at mange yrkeshemmede kan ende opp med halvferdig utdannelse under et nytt reglement. UTDANNING GIR IKKE JOBB Selv om det vil bli gjort unntak fra treårs-regelen, er NHF redde for at Aetat som administrerer attføringen, vil legge seg på en streng linje. Myndighetene avdramatiserer derimot situasjonen. – Det er mindre grunn til å være urolig. Blinde, hørsels- og bevegelseshemmede vil fortsatt ha rett på attføring utover de tre årene, sier statssekretær i Arbeids- og admimistrasjonsdepartementet, Lars Arne Ryssdal. Han kan imidlertid ikke si noe mer om hvor
grensene vil gå, men forsikrer at ordningen ikke vil
ha tilbakevirkende kraft. – Statistikk tilsier ikke at langvarig utdanning er det beste virkemiddel for å komme seg i jobb, sier Ryssdal. Dessuten vil Regjeringen skjerpe kravene overfor personer med lettere yrkeshemninger, som får finansiert studier gjennom attføring. – Mange av disse er langt på vei i samme situasjon som studenter med finansiering fra Lånekassen, hevder Ryssdal. – FÆRRE VIL LYKKES – Maksimumsgrensen vil føre til enda flere på uføretrygd, og at færre yrkeshemmede lykkes i arbeidslivet, tror saksordfører for attføringsspørsmål i kommunalkomiteen på Stortinget, SVs Karin Andersen.
– Ville gjort meg stressa- Uten garantier for at jeg får attføring til jeg er ferdig sosionom, ville jeg blitt veldig stressa, og redd for å bli sjuk igjen, sier Jenny Ingebrigtsen. – Heldigvis gjør min avtale med Aetat det mulig for meg å bli ferdig i et tempo som kroppen min tåler. Da trenger jeg ikke å stresse, og jeg blir kanskje mindre sjuk av den grunn, sier Jenny. 28-åringen går andre året
på en bachelor i sosialfag ved Høyskolen i Departementet antyder nå at mennesker
i Jennys helsesituasjon vil HJELPSOMME FORELDRE Til tross for hun mottar yrkesrettet attføring, har Jenny vanskelig for å få endene til å møtes. Behandling og legetimer koster mye penger i det lange løp. – Regelverket gir meg mulighet til å
ha en ekstrajobb fire timer i uken. 03.12.03 |
|
|
|
|
||||||||||||
