– Studentene taper
Jo senere du kommer i jobb, jo mer vil du tape
når du blir gammel. NSU–leder Trond Enger frykter
at økonomiske tap ved den nye pensjonsreformen vil
hindre unge i å ta høyere utdanning..
JENNIFER FOSSNES
jennifer@studvest.no
Illustrasjon: MONICA TRONSTAD
|
 |
GENERASJONSRAN
|
Hvis Stortinget vedtar forslaget til ny pensjonsreform,
vil det bli om å gjøre å finne seg jobb
så fort som mulig. Dagens pensjonsordning, der de 20
beste årene danner grunnlag for pensjonen, vil bli erstattet
med et system der hele livslønnen skal tas med i beregningen.
Trond Enger, leder av Norsk Studentunion (NSU), frykter dette
vil gå på bekostning av høyere utdanning.
– For mange studenter vil dette føre
til at det vil ta lang tid før de begynner å
tjene poeng, og de får et etterslep som det kan være
vanskelig å ta igjen. Det vil også være
færre som tar videreutdanning.
REFORMEN INGEN FORDEL
Enger er redd for at flere vil se på
de økonomiske faktorene når de skal avgjøre
om de vil studere eller ikke.
– Det skal være kvalifikasjoner,
ikke økonomi, som skal avgjøre om man skal utdanne
seg, sier NSU-lederen. Han ser flere faktorer ved reformen
som ikke er til fordel for dagens ungdommer.
– I tillegg til å gå glipp
av verdifulle pensjonspoeng, vil de ved å ta høyere
utdanning sitte med høyt studielån, samtidig
som de mister ansiennitetstid, fortsetter han.
For å få full pott som pensjonist,
må du jobbe i minst 40 år. Det vil si at de rundt
4125 studentene ved UiB som er over 30 år, vil bli tapere.
For ved fylte 70 år er det ikke tillatt å jobbe
lenger.
HØYERE LØNNSINNTEKT
Professor i økonomi ved UiB, Alf Erling
Risa, framholder imidlertid at det samlet sett likevel vil
lønne seg å ta høyere utdanning.
– I det nye forslaget vil alle år
du har inntekt bidra til pensjon, det vil si at de som tar
en mastergrad vil få færre år å samle
pensjonspoeng på. Men på den andre siden vil den
investeringen en mastergrad
er, føre til høyere inntekt i arbeidstiden.
Slutteffekten på pensjonen vil avhenge av investeringene,
og det kan tjenes inn igjen, mener Risa.
Han legger til at ved å ta en mastergrad,
er det mindre sjanse for å gå arbeidsledig. I
tillegg vil en høy utdannelse påvirke hva slags
jobber du kan få.
– Det er også større sannsynlighet
for å trives i jobben, og få mindre fravær.
Ønsker pensjonspoeng for studiepoeng
For at studenter skal komme likt ut
med de som jobber, vil NSU-leder Trond Enger innføre
pensjonspoeng knyttet til avlagte studiepoeng.
JENNIFER FOSSNES
jennifer@studvest.no
– Slik forslaget foreligger i dag, vil
det lønne seg å jobbe. Vi må rettferdiggjøre
det å velge å stå utenfor arbeidslivet for
å ta utdanning. Derfor er det fullt legitimt å
kreve pensjonspoeng tilsvarende et visst beløp, for
eksempel 150.000 – 200.000 kroner årlig. Dette
bør knyttes til avlagte studiepoeng.
|
PENSJONSREFORMEN
|
| |
- Pensjonen skal utbetales i forhold
til opptjent livslønn, i tillegg til eventuelle
pensjonsforsikringer.Det vil
si at jo lengre du jobber, jo høyere pensjon
vil du få.
- Ulønnet omsorgsarbeid belønnes
med like mange pensjonspoeng som en årslønn
på 250 000 kroner.
- Omsorgspoeng for 6 års pass
av egne barn, med tilbakevirkende kraft.
- Velger du derimot å stå
utenfor arbeidslivet for å studere, får
du ingen poeng for studieårene.
- Minstepensjonen forblir som i dag.
- Hvis Stortinget vedtar reformen,
vil den tre i kraft i 2010.
|
|
HÅPER STORTINGET FORSTÅR
NSU ser behovet for en reform, men mener at
det er dagens eldre som vil tjene mest på det. Leder
Trond Enger fremhever at vår generasjon må sikre
oss våre rettigheter. NSU skal fremme endringsforslaget
til politikerne og ønsker å få noen til
å legge dette fram for Stortingets høringsrunde.
- Vi må få til en ordning som gjør
at folk får lyst til å ta utdanning. Jeg håper
at de på Stortinget forstår dette, avslutter Enger.
Også Studentenes Landsforening krever pensjonspoeng
for studenter.
INGEN GOD IDE
Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen har
markert seg i pensjonsdebatten, men lederen av Unge Høyre
syntes ikke NSUs forslag er noen god idé.
– Vi må komme bort fra at spesielle
grupper skal få særordninger. Skulle det vært
slik Trond Enger foreslår, burde en heller gradere poengene
etter studiene, ettersom noen studier normalt gir høyere
lønn enn andre. Men et slikt system er ikke reelt,
slår Eriksen fast.
|