Iranske tilstander
Jeg har sett opptak fra nyheten der muslimske
fundamentalister oppfordrer til hellig krig. Jeg
leser nyheter i avisene der man kan lese om det
iranske prestestyrets undertrykking av alt som
heter menneskerettigheter og folks frihet. Jeg
er glad at jeg lever i et noenlunde demo kratisk
land som Norge, selv om den viktigste debatten
til tider er hvor mye vi lider under høye
alkoholpriser og kjøttpriser. Vi har ytringsfrihet,
selv om det kan virke som om enkelte
menigheter og folk på venstresiden har lyst til
å avskaffe den. Vel ikke avskaffe, men forby de
meningene de selv ikke liker.
Så kan jeg ikke annet enn å le litt. Ikke
fordi jeg synes det er spesielt gøy, men fordi jeg
er mer skremt. En pastor her i Bergen ser det
som sin oppgave å bringe det norske samfunnet
tilbake til middelalderen. At kvinnene har begynt
å få flere og flere rettigheter er jo ikke riktig
siden mannen er kvinnens ho de, som han
så beskrev det i sin siste bok. Når det gjelder
homofile vet jo griser mye bedre. Og selvfølgelig
er jo lærere stort sett satanister. Kanskje
vi venstrefolk, som har et høyt antall lærere
i
partiet, skulle kalle oss satanistisk folkeparti
istedenfor venstre?? Vel fra fleip til fakta. Jeg
tviler på at det tok så lang tid å gjette
at det er
selveste mannen med kall fra herren, nemlig
Envald Flåten jeg snakker om. Er det ikke på
tide at folk snart tar til motmæle mot denne
svadaen som på ingen måte har noe som helst
med kristendommen å gjøre.
Hvis noen av Levende ords medlemmer
skulle finne på å lese dette kan de jo stille
deres
kjære pastor noen spørsmål. Vil dere virkelig
tilbake til det samfunnet der kvinnen var festet
bak kjøkkenbenken og var mannens personlige
eiendom? Eier dere virkelig ikke noen skam når
dere trakasserer homofile? Især med tanke på
at det er flere som tar selvmord på grunn av sin
legning. Er det ikke litt kvalmende da å snakke
om nestekjærlighet med blod på hendene. Og
til slutt. Er alle lærere som ikke lærer bort
det
dere vil, satanister??
Her skulle dere nok få noe å bryne dere på.
Jeg gleder meg til å lese svarene. Jeg kunne ha
skrevet enda mer. Men når det gjelder bøddelen
Sharon ser jo dere ham allerede som en frelser,
så noen fornuftige svar forventer jeg ikke,
utenom å bli fremstilt som en antisemitt.
Liten oppfordring helt til slutt. Gunnar
Stålsett og Rose Marie Køhn. Kom på banen
fort og fortell folk hva kristendommen egentlig
handler om! Nemlig fred og nestekjærlighet.
Det er en liberalers plikt på alle områder å
kjempe for friheten, derfor må vi aldri la slike
fundamentalister vinne frem. Norge må aldri
bli en kristen variant av Iran.
TROND WATHNE TVEITEN
POLITISK VISEPRESIDENT I NORGES LIBERALE
STUDENTFORBUND OG VENSTREMEDLEM
Noe å tenke på
Hvordan er livet som student i Bergen? Har
vi det bra? Vi som lever et luksuriøst liv i en
overflod som store deler av verdens befolking
bare kan drømme om. Eller er det sånn at vi
har alt, men det er alt vi har..? Statistisk sett er
det vel en del av oss som sliter med et eller annet.
Men heldigvis finnes det en løsning på alle
problemer.
For min egen del har jeg kjennskap til det
meningsløse livet. Håpløsheten som aldri
tar
slutt. Gleden som er borte. Likegyldigheten
som vokser og spiser opp alle følelser. Når man
prøver å drukne sorger og skjule sitt sanne jeg
i fest og fyll. Jeg var fanget i meg selv. Slet
med depresjon og spiseforstyrrelser. Jeg fikset
ikke livet. Det var bare en utvei. Jeg innså at
kampen var tapt, men samtidig vunnet idet jeg
kunne komme meg bort fra denne verden og
bli fri.
Men så fant jeg Jesus og slapp Ham inn i
livet mitt. Det ble min redning. Når Jesus får
komme inn i et liv, da skjer det noe. Jesus er
nøkkelen til glede, fred og frihet. Uansett hvor
langt nede vi er, så vil Jesus bøye seg ned til
oss og løfte oss opp i lyset. Ingenting er umulig
for Gud! Gud elsker, Gud hjelper, Gud kjemper
og Gud vinner. Jeg har fått et nytt liv. Det er så
utrolig herlig å få være Guds barn. Det
er fantastisk
å våkne opp hver morgen midt i Guds
kjærlighet og kjenne at man lever. Ikke bare
utenpå, men også inni.
Det høres kanskje enkelt ut, men det har
vært en vanskelig vei å gå. Med et hjerte
fylt
av stolthet var det vanskelig i det hele tatt
å innrømme at jeg trengte Jesus. Jeg hadde
problemer med å gi slipp på det jeg trodde var
livet. Tanken på å være fanget under mange
regler var skremmende. Men overbevisningen
nådde meg. Jeg trengte noe mer i livet mitt.
Jeg trengte Guds kjærlighet og tilgivelse. Jeg
trengte å se en mening med livet. Jeg trengte
håp. Jeg trengte å bli satt fri. Og Jesus var
løsningen.
Det er trist at vi skal være på kanten av
stupet før vi kommer til Jesus. Jeg respekterer
alle som velger å gå sine egne veier. Jeg bare
håper dere alle en dag forstår, eller i hvert
fall
prøver å forstå, hvor mye Gud elsker dere.
Gud
er kjærlighet. Han ofret sin eneste sønn for
meg og deg. Jesus døde for våre synder. For at
vi ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv. Du er
utrolig høyt elsket og dyrebar i hans øyne.
Han
hadde dødd om det bare gjaldt ditt liv. Han har
åpnet veien til himmelen. Det eneste vi trenger
å gjøre er å slippe Ham inn i livene våre.
Gud er god. Han sitter ikke og teller feilene
våre. Han vil hjelpe oss. Men vi må komme til
Ham. Han tvinger ikke noen til å ta imot hans
kjærlighet. Gud står med åpne armer og venter
på de som vil komme. Og han vil at alle skal
komme. Han vil at DU skal komme. Gud er bare
en bønn unna. Om du er 1000 steg borte fra
Gud, så er det bare ett tilbake. Han elsker deg
:-)
MATHILDE BIRKELAND
NHH-STUDENT
(INNLEGGET ER NOE FORKORTET - RED.)
Seriøst?
Siden nyhetsredaktør Ramsdal gikk like hardt
ut mot tilhørerne av foredraget til Galtung som
Galtung selv går ut mot USAs politikk, kan det
ikke være noe galt i at jeg svarer med samme
mynt: Dette var noe av det dummeste jeg har
lest i Studvest. Ramsdal kritiserer tilhørerne for
ukritisk å godta Galtungs påstander. Hvordan
vet han det? Hvordan kan han med sikkerhet
slå fast at tilhørerne satt der som nikkedukker
uten å stille seg kritisk til det som ble hevdet
fra talerstolen? Så lenge vi snakker om samme
møte, kom det fram kritiske røster, og hvis
Ramsdal hadde snudd hodet, der han satt på
første rad, ville han ha sett hvor mange hender
som strakte seg i været, men som av mangel
på tid ikke fikk slippe til. Om dette var kritiske
røster eller nikkedukker av Galtungs retorikk
vet bare de.
Mitt andre spørsmål gjelder Studvests rolle.
Hvorfor valgte dere å forholde dere tause til
debatten? Dere hadde stilt mannssterke opp, og
kunne meget gjerne trådt inn der dere hevder
studentene sviktet. Har ikke studentenes eget
talerør i oppgave å formidle motforestillinger?
Har ikke Studvest en rolle i samfunnsdebatten?
Det at Ramsdal var tilstede som journalist er
uvesentlig i denne sammenhengen. Han har
en like stor oppgave som de andre i å ytre seg.
Og mens vi er inne på det, hvorfor intervjuet
dere ikke Galtung, og satte teoriene hans i et
kritisk søkelys? Utenom kronikken stod det
ikke mye om Galtung i forrige ukes Studvest.
Konklusjonen må bli at dere absolutt ikke har
noe imot hans teorier, men dere er kritiske til at
studenter ikke er mer kritiske til dem.
Når det gjelder Galtung, så er hans problem
at han ikke klarer å se noe positivt med USA og
deres allierte, og at han rett og slett ikke levner
sine meningsmotstandere noen ære i hele tatt.
Bondevik blir bare kalt «presten fra Møre»
og
beskrevet som fundamentalist, noe han strengt
tatt ikke er. Dette viser at Galtung ikke kjenner
til hvordan en fundamentalist defineres
eller at han bruker benevnelsen som skjellsord
mot folk han ikke liker. Samtidig er han, som
så vanlig på venstresiden, svært tilbøyelig
til
å tro på enhver konspirasjonsteori som bygger
opp under hans syn på verden. Og momenter
som ikke passer inn i teoriene hans, hopper han
meget lett bukk over.
Dette kunne jeg selvsagt konfrontert
Galtung med, men jeg gjorde det ikke. Kanskje
burde jeg ha hevet hånden og sagt min mening,
men det burde faktisk også nyhetsredaktør
Roald Ramsdal ha gjort. Studenter og akademikere
har plikt til å være kritiske til autoritetene.
Men dette inkluderer også nyhetsredaktører
og journalister i Studvest.
KJETIL HOPE
21.01.04
|
