Historisk stryk… igjen!

For andre år på rad er strykprosenten over 42 på historie. Jørgen Christian Meyer ved historisk institutt mener det skyldes at studentene prioriterer feil.

Tekst: LINDA SKJÆRVIK (linda@studvest.no)
Foto: HÅKON EIKESDAL (håkon@studvest.no)

	STOR ARBEIDSMENGDE. Andreas Nordeide og Synnøve Kvile er fornøyde med foreleserne, men synes pensum var for omfattende.

– Studentene nedprioriterer den skriftlige eksamenen, sier professor Jørgen Christian Meyer, leder i undervisningskomiteen ved historisk institutt. Men han vil likevel ikke
plassere all skyld for det høye stryket hos studentene.

– Vi har et krevende opplegg. Så dette er et resultat av mange faktorer. Jeg vet det er studenter som stryker eller trekker seg med vilje, slik at de får lenger tid på seg til å lese, forteller Meyer.

Men problemet stikker dypere. En viktig faktor kan være at eksamen avlegges tidlig i november. Det gjør at historiestudentene får kortere tid til å skaffe seg oversikt over faget enn studenter ved andre institutt. Det at pensum er inndelt i tre bolker, gjør også at studentene kan gamble.

PRIORITERER IKKE LESING

Første semester på historie består av to emner, en oversiktsdel og en fordypningsdel. Det er på oversiktsdelen strykprosenten ble 42,8 i høstsemesteret.

Fordypningsdelen har skriftlige innleveringer gjennom hele semesteret og krever mye arbeid. Da er det mange som bortprioriterer lesing på oversiktsdelen, som kun har en avsluttende skriftlig eksamen.

– Vår oppgave er å tilrettelegge undervisningen slik at studentene klarer å fordele arbeidsinnsatsen på begge emnene, sier Meyer.

– PASSELIG PENSUM

Meyer mener bestemt at studentene ikke kan skylde på for mye pensum. Avhengig av hvilket emne som velges i fordypningsdelen, er et samlede stoffet rundt 3.000 sider. Meyer vil heller ikke ha noe snakk om at nivået på historie ved UiB ligger for høyt.

– Vi kan ikke sette ned kravene våre. Faget ligger på dette nivået. De oppgavene som er stryk, er stryk. De oppfyller ikke Universitetets faglige krav.

Instituttet skal de neste månedene foreta en evaluering av høstsemesteret. Noen konkrete planer foreligger ikke ennå. Men Meyer antar det vil bli nytt undervisningsopplegg og kanskje ny eksamensform som skal hjelpe studentene til bedre resultat.

Ikke tid til å lese

Historiestudentene blir hengt ut for andre år på rad. De skylder på mappeevalueringen.

– Jeg synes det var et utrolig tungt fag. Mappeinnleveringene på fordypningsdelen tok så mye av tiden min, at jeg ikke fikk tid til å lese til eksamen, sier historiestudent Kjersti Vik.

Hun kritiserer instituttet for et dårlig opplegg, og mener det er en av grunnene til at hun ikke bestod eksamen.

– FOR MYE PENSUM

Kritikken fra studentene i fjor gikk på dårlige forelesninger og marginale eksamensoppgaver.

– I år var foreleserne dyktige. Problemet var mye pensum, og at store deler var på avansert engelsk, sier Synnøve Kvile.

Hun og Andreas Nordeide var to av de 116 som bestod eksamen. Begge har jobbet jevnt og hardt, men er enige med Vik i at arbeidskravene og pensum er for stort.

Andreas Nordeide er likevel overrasket over de negative eksamensresultatene på faget.

– Jeg tror ikke det er Universitetets skyld alene. Hvis du har fulgt forelesningene og lest jevnt, er det ingenting som burde tilsi at man skulle stryke på denne eksamenen, mener han.

Flaks avgjorde på psykologi

Det psykologiske fakultet måtte ty til loddtrekning da det i høst var for mange søkere med gode karakterer til profesjonsstudiet.

MORTEN FÆSTE og ELISIV GREGERSEN
morten@studvest.no/elisiv@studvest.no

Ved høstens opptak til profesjonsstudiet i psykologi var det 200 søkere til 36 plasser. Da de tre siste plassene skulle deles ut, var man nødt til å trekke lodd mellom 16 studenter.

– Vi satte karaktergrensen omregnet fra bokstavkarakterer til 2,23, sier fakultetsdirektør ved Det psykologiske fakultet, Audun Rivedal. Han sier at loddtrekning har vært praksis i lang tid, og at man opplever dette hvert år.

KOM IKKE INN

Kjellfrid Hellesnes (21) var en av søkerne som ikke kom inn på profesjonsstudiet selv om hun hadde et karaktersnitt på 2,23. Hun synes den nåværende opptaksordningen er langt i fra optimal.

– Jeg sendte en mail til fakultetet, og fikk vite at jeg stod helt øverst på listen over de som ikke hadde vært så heldige under loddtrekningen, sier Hellesnes. Hun ser for seg at andre pptaksordninger hadde vært gunstigere.

– Man kunne for eksempel hatt en intervjuprosess for søkere med like karakterer, foreslår hun.

KAN IKKE SLIPPE INN ALLE

Fakultetsdirektør Rivedal sier at eventuelle andre opptaksordninger har blitt diskutert i mange år, men at fakultetet ikke har funnet noen ordning som har egnet seg bedre enn loddtrekning.

– Studentene har også deltatt i denne diskusjonen, sier Rivedal. På Det juridiske fakultet sto de overfor samme problem ved høstens opptak til masterstudiet. De valgte å løse dette ved å slippe inn 35 flere studenter enn de har plasser til.

– Vi overbooker alltid fordi vi regner med frafall, sier leder for studieseksjonen ved Det juridiske fakultet, Randi Stoltz.

Rivedal sier at det er uaktuelt å gjøre det samme på psykologi.

– Dette er et krevende studium med høy intensitet, og lærerkapasiteten er ikke stor nok til å slippe inn flere enn vi har plass til, sier Rivedal.

BEHOV FOR PSYKOLOGER

Leder for Norsk Psykologforening, An-Magritt Aanonsen sier til Studvest at behovet for nye psykologer er stort, men at hun skjønner at universitetene ikke har mulighet til å utdanne flere enn de gjør i dag.

– Selvfølgelig skulle man ønske at lærerkapasiteten var større, men det viktigste er at de studentene som kommer inn får så god oppfølging som mulig, understreker Aanonsen.

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11