| Budsjettkutt rammar
1880
Ungdomshuset 1880 og Bergen Internasjonale kultursenter
skal klemmast inn under same tak. No fryktar ungdomane for
samlingsstaden sin, medan studentorganisasjonane blir kasta
på dør.
Dørum forsvarer
overvaking
Justisministaren meiner hysjpolitiets registrering av utanlandske
studentar er heilt ålreit. – Skuffande, seier
stortingsrepresentant Rune Skjælåen (Sp).
Langt frem til sprøyterom
i Bergen
SiB vurderer ti prosents husleieøkning og ettårskontrakter.
– Uholdbart, sier leietakerenes tillitsvalgte.
Kan få UiB-fengsel
Stortinget behandler nå et forslag om å opprette
et universitetsfengsel i Bergen. Det vil i så fall bli
verdens første.
SKAL UTDANNE JOURNALISTAR I ETIOPIA
NORAD har saman med Gimlekollen Mediehøgskule i Kristiansand
inngått avtale med Universitetet i Addis Abeba om å
opprette journalistutdanning ved universitetet, skriv avisa
Vårt Land. Avtalen skal gå over ti år, og
i første omgang går Norad inn med 50 millionar
kroner. Gimlekollen Mediehøgskule stiller med lærarkrefter.
Påtroppande dekanus ved journalistikkinstituttet, Assefa
Medhane, seier til Vårt Land at etiopisk presse ikkje
er profesjonell nok, sjølv om landet har hatt fri presse
sidan kommunistregimets fall i 1991. Målet med den nye
journalistutdanninga er i følgje Medhane å utdanne
Etiopias framtidige «vaktbikkjer».
FÅ KVINNER VEL REALFAG
Norge kjem dårlegast ut mellom dei nordiske landa når
det gjeld talet på kvinner som studerer realfag, skriv
Universitas. Berre 29, 7 prosent av norske realfagsstudentar
er kvinner, i følgje ei undersøking utført
av Eurostat. Best av dei andre nordiske landa er Sverige og
Finland, begge med ein kvinneandel i realfagsstudiar på
rundt 46 prosent.
IKKE STRÅLEFARE VED UIB
Universitas meldte i forrige uke at UiO slurver med radioaktive
kilder. Tone Mette Davidson, forsker ved Statens Strålevern,
forteller til Studvest at de ikke er bekymret over universitetenes
behandling av strålekilder. – Både UiO og
UiB har god kontroll, det er kun mindre anmerkninger om rot
ved laboratorier som vi har fått rapportert fra universitetene.
Saken i Universitas er blåst utover sine proposisjoner,
sier Davidson.
NETTBASERT KUNNSKAPSBANK PÅ NHH
Norges Forskingsråd har gjeve 2.5 millionar til utvikling
av ein nettbasert kunnskapsbank ved Norges Handelshøgskule.
Lærebøker og artiklar skal saumfarast for økonomisk-administrative
faguttrykk, som skal samlast i kunnskapsbanken og organiserast
i ei elektronisk fagordbok. – Kunnskapsbankprosjektet
blir eit viktig og naudsynt verktøy for å kvalitetssikre
det økonomisk-administrative fagspråket i globaliseringa
si tidsalder, og hindre at norsk forsvinn som fagspråk,
seier prosjektleiar Magnar Brekke ved NHH.
UNIVERSITETA FRAMLEIS KNYTT TIL STATEN
Utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet har bestemt
seg for at universiteta og høgskulane skal halde fram
som statlege forvaltningsorgan. Det er konklusjonen etter
at høyringsrunda om Ryssdalutvalet si innstilling til
ny universitets- og høgskulelov no er avslutta. Dei
fleste utdannings institusjonane var kritiske til å
endre tilknytingsforma til staten, som fleirtalet i utvalet
gjekk inn for. Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet
i Bergen er glad for den raske avklaringa frå departementet.
– Det er klokt av henne å gå så tidleg
ut med dette, og det er gledeleg at vi er blitt høyrt,
seier Christensen.
HØYT UTDANNEDE KVINNER TAR OVER
Det er omtrent like mange kvinner som menn med høyere
utdanning blant yrkesaktive i dag. I år 2030 vil det
være 420.000 yrkesaktive kvinner med høyere utdanning,
mot bare 230.000 menn, hvis prognosene fra Statistisk Sentralbyrå
(SSB) slår til. Den viktigste forklaringen er at kvinner
allerede er i flertall blant studentene, med en andel på
nesten 60 prosent. – De store kullene med kvinner med
høy utdanning er i ferd med å komme ut i arbeidslivet,
sier forskningsleder Nils Martin Stølen i SSB til nettstedet
forskning.no.
E-BØKER PÅ UNIVERSITETSBIBLIOTEKET
Økt etterspørsel etter pensumlitteratur og
oppslagsverk i forbindelse med oppgaveskriving har fått
Universitetsbiblioteket til å satse på elektroniske
bøker, skriver På Høyden. De såkalte
e-bøkene skal være tilgjengelige for studenter
og ansatte 24 timer i døgnet via universitetets datanett,
uten spesielle krav til maskin- eller programvare. Universitetsbiblioteket
har så langt kjøpt inn 100 titler av i alt 3500
tilgjengelige titler innen alle fagområder.
FORELESERE PÅ SKOLEBENKEN
Stadig flere forelesere ved Universitetet i Oslo tar pedagogikkurs,
skriver Universitas. Antall fullførte kurs som gir
såkalt pedagogisk basiskompetanse økte med hele
62 prosent fra 2002 til 2003, og det er ventet enda større
økning i år. Kursleder Gunnar Handal ved Pedagogisk
forskningsinstitutt ved UiO sier til Universitas at han tror
Kvalitetsreformen har gjort sitt til at mange professorer
føler behov for å endre arbeidsrutinene, i tillegg
til press fra studentene.
18.02.04
|