Utviding av Kvarteret
11. februar 2004 kunne ein lese følgjande i Studvest:
«For ett år siden ble Kvarteret tilbudt nabohuset
i Håkonsgaten. Den gang sa de nei.»
Kvarterstyret kan ikkje sjå at det på noko tidspunkt
har blitt fremja eit offisielt tilbod frå Universitetet
i Bergen (UiB) om å overta nabohuset i Håkonsgaten,
heller ikkje noko anna hus. Derimot veit ein at det på
eit tidspunkt skal ha eksistert uformell kontakt mellom Kvarterstyret
og NSU Bergen om at UiB skulle kjøpe eit nytt bygg
til studentorganisasjonane i Bergen.
Kvarterstyret vil i denne samanhengen gjere greie for si
haldning til utviding av Kvarteret og areala studentorganisasjonane
har til disposisjon. I Kvarterstyret sin handlingsplan står
det at ein skal følgje opp planane om utviding av Kvarterets
bygningsmasse, både når det gjeld utbygging av
bakgarden og eventuelt oppkjøp av nabobygg. 13. januar
-04 vart følgjande vedtak fatta: «Kvarterstyret
stiller seg bak initiativet fra Åsne Dahl Torp og Kjetil
Nygård.»
Dette initiativet gjekk i all hovudsak ut på å
sette ned ei arbeidsgruppe (med utgangspunkt i Studentrådet)
for å utvide Det Akademiske Kvarter til eit Akademisk
Kvartal. Kvarterstyret ser altså positivt på at
UiB kjøper nabobygget i Håkonsgaten, andre eigna
bygg eller er med på å finansiere det allereie
prosjekterte bakgardsbygget.
Vonar dette var oppklarande for dei som stussa over artikkelen
i Studvest.
INGER BERIT HAGEN
INFORMASJONSANSVARLEG I KVARTERSTYRET
Det er behov for lærere!
I Studvest av 11. februar har Marianne Lundanes en artikkel
hvor budskapet er at lærere ikke får arbeid. Som
belegg for dette blir det i fete typer slått fast at
over 1000 lærere søkte på 11 ledige stillinger
i Bergen høsten 2003. Konklusjonen de fleste vil trekke
av dette, er at det er fullstendig bortkastet og meningsløst
å utdanne seg til lærer. Siden dette er en forhastet
konklusjon og UiB nå satser på nye lærerutdanninger,
må jeg få komme med en kommentar.
Hovedproblemet med Lundanes sin artikkel er at betegnelsen
lærer omfatter flere lærerkategorier uten at dette
presiseres. Universitetet skal fremdeles utdanne adjunkter
og lektorer, men i tillegg starter UiB fra høsten av
integrerte, fem-årige lærerutdanninger av en ny
type lærere som vil være kvalifisert til å
undervise i den videregående skolen og på ungdomstrinnet
i grunnskolen. Disse lærerne, som universitetet ikke
har anledning til å kalle lektorer, vil det bli et stort
behov for over hele landet, for om fire-seks år vil
tallet på lektorer og faglærere som slutter i
den videregående skolen, være to-tre ganger større
enn i dag.
Størst vil behovet være for lærere med
høy kompetanse i realfag, norsk og fremmedspråk,
og derfor satser universitetet først på utdanning
av slike lærere. Derfor er det også svært
framtidsrettet å benytte seg av UiBs nye fem-årige,
integrerte lærerutdanninger.
Et viktig moment som kommer klart fram i det Lundanes skriver,
er betydningen av å være mobil i jakten på
arbeid. Nyutdannede som absolutt må starte sin yrkeskarriere
i en by, vil ganske sikkert slite betydelig mer med å
få fast, relevant arbeid enn de som er innstilt på
å være mobile og gjerne kan arbeide i mer grisgrendte
strøk enn storbyene i Sør-Norge.
LEIV K. SYDNES VISEREKTOR FOR UTDANNING
Ja til bedre omsorg enn sprøyterom!
Byrådet gikk 22. januar inn for å satse på
en forsøksordning med sprøyterom i Bergen, og
23. februar skal Bystyret behandle saken. Det er svært
bekymringsfullt at politikerne nå har tatt et skritt
nærmere det å etablere sprøyterom i Norges
nest største by.
Det erkjennes nemlig i kommunens egen høringsuttalelse
at etablering av sprøyterom sannsynligvis ikke vil
ha noen særlig dødsfallforebyggende effekt. Hovedargumentet
fra Byrådet er en tanke om at sprøyterom vil
føre til økt opplevelse av verdighet for narkomane.
I tillegg uttrykkes et ønske om å flytte narkotikaproblemet
vekk fra det offentlige rom, slik at det blir til mindre sjenanse
for alle oss andre, «vellykkede». Dette minner
mer om en kapitulasjon ovenfor rusmisbruk, enn et reelt ønske
om å jobbe for økt verdighet og bedrede livsvilkår
for de som sitter nederst ved bordet.
Innføring av sprøyterom vil være et
uheldig linjeskifte i narkotikapolitikken, og sprøyterom
kan etter min mening vanskelig ses på som god eller
hensiktsmessig omsorg i forhold til tunge narkomane. Fokus
flyttes fra forebygging og behandling, til det å lindre
følgevirkninger av narkotikamisbruk. Sprøyterom
vil dessuten kunne gjøre omsetning og bruk av illegale
narkotiske stoffer mer akseptabelt ved å skape et område
med unntakstilstand i forhold til lovverket. Dette er et svært
farlig signal å sende både til ungdom og til rusmisbrukere
som ennå ikke kan betegnes som «tunge».
Det kreves langt mer enn noen minutter i et sprøyterom
for å løfte tunge narkomane ut av elendighet
og gi økt verdighet. Derfor sier vi i Hordaland KrFU
nei til sprøyterom, men et rungende ja til stadig å
styrke kapasiteten for avrusning, behandling og ettervern.
Dette er tiltak som på en langt bedre måte tar
den narkomanes livssituasjon og behov for verdighet på
alvor.
De som lider under narkotikaens svøpe fortjener bedre
omsorg og hjelp fra storsamfunnet enn at det blir tilrettelagt
for fortsatt avhengighet. Jeg skulle ønske at byens
politikere i stedet ble med på Hordaland KrFUs visjon
om at ingen av Bergens narkomane skal mangle tilbud om behandling
og avrusning. Kanskje ikke like lettvint som å stue
problemene vekk til et sprøyterom, men i følge
vår mening en mye bedre måte å vise nestekjærlighet
og solidaritet på.
OLA JOHAN SETTEM 1. NESTLEDER, HORDALAND KRFU
La elevene kle seg som de selv vil!
Unge Høyre reagerer sterkt på FrPs forslag om
å forby hijab i grunnskolen. Vi mener det er grunnleggende
galt å innføre et forbud mot ulike klesplagg
og moter. Hvordan elevene kler seg bør ikke være
noe politikerne legger seg opp i.
I Norge har vi ikke tradisjon for skoleuniform. Derfor må
det være opp til hver enkelt selv å bestemme hvordan
vi kler oss. Personlig frihet er for Unge Høyre den
høyeste verdi i samfunnet. Beskyttelse av enkeltmenneskets
frihet og motstand mot uheldig frihetsinnskrenkning er en
«blå tråd» gjennom hele konservatismens
historie. Vi mener at folk selv må få lov til
å bestemme over sitt eget liv og ha ansvar for å
forme sin egen fremtid. Unge Høyre kjemper derfor for
et friere samfunn med mer frihet for enkeltmennesket og mindre
politikerstyring. Derfor synes vi FrPs forslag om å
forby hijab i skolen er hårreisende.
Unge Høyre vil sette grenser for politikken. Alt er
ikke politikk. Det finnes en del ting politikerne ikke bør
gjøre noe med. Når en del kommuner tilbyr offentlige
sjekkekurs for ungdom, når vordende fedre tilbys offentlige
pappakurs, når staten har en egen ernæringspolitikk
som skal påvirke våre matvaner og når man
lager lover som bestemmer når vi skal handle eller drikke
øl, da er dette et bevis på at politikken er
blitt for altomfattende. Vi er mot at staten skal overta ansvaret
for alle deler av vårt privatliv.
Unge Høyre er imot lover og reguleringer som detaljregulerer
folks hverdag. Vi er mot å beskytte folket mot seg selv.
Det finnes en del ting som politikerne ikke bør blande
seg oppi. Det er ikke en politisk oppgave å ta fra folk
mulighet til å handle på søndager, gjøre
det vanskeligst mulig å få tak i alkohol, hindre
folk å røyke tobakk når det ikke sjenerer
andre eller å gjøre det forbudt å reklamere
for enkelte klesplagg. Når politikerne opptrer som formyndere
viser de en mistillit til folks egen dømmekraft.
Gruppetenkningen er død! Enkeltmennesket og individualismen
lever! Unge Høyre slår ring om mangfoldet, og
vi ønsker oss ikke tilbake til det gamle likhetssamfunnet.
Unge Høyre tar avstand fra alle krefter i samfunnet
som ikke respekterer enkeltmenneskets valg. FrP er ikke lengre
liberale. Forslaget om å forby hijab var siste spikeren
i kista til et liberalt Fremskrittsparti.
TORBJØRN RØE ISAKSEN, 1. NESTLEDER I UNGE HØYRE
18.02.04
|
