Et nytt studentopprør?

Over hele Europa gjennomgår høyere utdanning store endringer, og studentene strømmer ut i gatene i protest. – Folk begynner å bli sinte, sier koordinatoren for nettverket «Education-is-not-forsale».

ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no

	NEI TIL BLAIR. Fra en demonstrasjon i London 30. januar 2004. Foto: www.education-is-not-for-sale.org.

– Før handlet utdannelse om å utdanne folk. Nå endrer det seg mot å bli et instrument for kommersielle interesser, for produksjon av en arbeidsstyrke for dem, sier René Schuiljenburg. Han bor i Tyskland, men nettverket han er koordinator for har medlemmer i hele Europa. Kampanjen «Education-is-notfor-sale» ble startet i 2001 i protest mot kommersialiseringen av høyere utdanning.

I løpet av 2003 og 2004 var det store studentprotester i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Belgia, Italia, Tjekkia, Østerrike og Irland.

Blant annet marsjerte 40.000 studenter gjennom Londons gater i oktober 2003 i protest mot forslaget om økning av studieavgifter. Noe Tony Blair fikk flertall for i januar i år.

I løpet av høsten 2003 tok 60.000 tyske studenter ut i gatene. Stadig flere tyske delstater introduserer studieavgifter, og universitetene må finansiere stadig mer av budsjettet sitt gjennom sponsorer og bestillingsforskning.

Den tyske regjeringen legger også opp til å danne fem eliteuniversiteter som skal få tildelt 1,25 milliardar euro i løpet av de neste fem årene. Regjeringen har fått mye kritikk for å ønske å skape en liten elite gjennom konkurranse mellom universitetene.

UTEN KONTROLL

Schuiljenburg mener at GATSavtalen er den største trusselen utdannelsessektoren står ovenfor.

– Avtalen tar sikte på å kommersialisere alle offentlige tjenester, også utdanning. Når de private begynner å komme inn på utdannelsesmarkedet, kan ikke regjeringer ta det tilbake under demokratisk kontroll, sier han.

Tidligere foreslo EU å holde utdannelse utenfor GATS-forhandlingene. Etter WTO-toppmøtet i Cancun, Mexico i fjor høst er utdannelse igjen gjenstand for forhandlinger.

Schuiljenburg er sterkt kritisk til Bologna-erklæringen, som er starten på et felles europeisk utdanningsmarked.

– Jeg har ingenting imot økt mobilitet og felles diplomaer, men jeg mener at de bruker erklæringen som et instrument for å implementere GATS. Et felles utdannelsessystem forenkler handel med utdannelse, men dessverre vet skremmende få hva GATS innebærer, mener han.

– EN TJENESTE FOR ØKONOMIEN

Det er sterke interesser som presser for kommersialiseringen av høyere utdannelse.

The European Round Table of Industrialist (ERT) har møte med presidenten i den Europeiske Union hvert halvår.

En lobbygruppe nedsatt av ERT, skrev i en publikasjon allerede i 1995 at «ansvaret for utdannelse må bli lagt under industrien en gang for alle. Utdannelsen burde bli sett på som en tjeneste for økonomien.» Lobbygruppen er ledet av Peter Sutherland, tidligere leder for GATT (forløperen til World Trade Organization).

The Bertelsman Group, er et mediakonglomeratet som eier store deler av media og forlagsbransjen i Tyskland. Schuiljenburg mener de er de sterkeste pådriverne for kommersialiseringen av utdannelse. Konglomeratet har stor lobbymakt både i regjeringer og EU-organer.

Den offentlige sektor skal fremdeles til en viss grad delta i utdannelsesektoren. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har skrevet at «den eneste rollen for den offentlige sektor vil bli å garantere utdannelse til de som aldri vil være et profitabelt marked.» Organisasjonen har også rost Tony Blair for innføringen av studieavgifter.

SKJEV REKRUTTERING

Leder i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen mener at myndighetene i Europa svikter sitt ansvar for å finansiere forskning og utdannelse.

– De forsøker å skyve betalingsansvaret over på studentene. Det skyldes nok at bevilgninger til utdannelse ikke gir politisk gevinst, sier han, og fortsetter:

– På sikt vil nok dette føre til skjev rekruttering. Studenter fra lavere sosiale lag vil få mer problemer med å få tilgang på utdannelse i forhold til de med sterkere økonomisk foreldrebakgrunn, mener han.

– Det internasjonale tilsnittet gjennom Bolognaprosessen er en positiv effekt, men jeg er kritisk til studentbetaling og økt krav til ekstern inntjening, sier Hagen.

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11