Livet etter studiene

BIOLOGENE. Biolog Erling Brekke (t.h) og kollegaen Bjarte Tveranger tar bunnprøver på Rødskjæra fiskeoppdrettsanlegg. Firmaet Rådgivende Biologer ble startet i 1987 av folk med prosjekterfaring fra UiB.

Røkke startet med fiskebåt og Olav Thon med noen skabbete skinnfiller. Silvio Berlusconi underholdt på cruiseskip, og Bill Gates skrudde i garasjen. Alle gründere starter et sted. Av ulike grunner.

I følge Statistisk Sentralbyrå ble det registrert hele 10.089 nye foretak i Norge de tre siste månedene i fjor, noe som er 719 flere enn i andre kvartal.

Også tall fra Gründerskolen ved Universitetet i Oslo signaliserer en vekst i folks interesse for gründervirksomhet. Fra å ha seks søkere i 1999, ønsket hele 225 personer entreprenørundervisning ved forrige opptak.

Men det er vanskelig å starte for seg selv, og mange nystartede bedrifter dukker under. Mens enkelte hevder at suksessen ligger i erfaring og kontakter, legger andre vekt på lidenskap og troen på egne ferdigheter.

Rådgivende Biolog Geir Johnsen, Torfinn Nergaard Andersen i Rec90 og gutta i designbyrået Norway Says viser gründerverdenens mange ansikter.

Realistene

I 1987 startet Geir Johnsen Rådgivende Biologer. I dag råder han nyeksaminerte gründerspirer til å få seg en skikkelig jobb først.

– Det er som god vin dette her, gliser biolog Erling Brekke med snuta langt nedi en bøtte med råtten fiskebæsj. Det er torsdag formiddag, og sammen med kollegaen Bjarte Tveranger i firmaet Rådgivende Biologer tar Brekke bunnprøver på Rødskjæra fiskeoppdrettsanlegg. Det organiske avfallet fra 800 tonn laks lukter ubeskrivelig vondt.

De to biologene utgjør i dag to av ti årsverk i konsulentfirmaet Rådgivende Biologer. Siden oppstarten i 1987 har firmaet vokst jevnt og trutt. Årsaken til suksessen synes meget klar for daglig leder Geir Johnsen. Dr.Philosen i økologisk biologi har i tillegg til å styre sitt eget firma, vært forbundsleder i Bedriftsforbundet - lillebroren til NHO.

– Da vi startet i 1987 var vi tre stykker med lang arbeidserfaring fra ulike prosjekter for UiB. Vi hadde derfor opparbeidet oss et nettverk og en faglig tillit som er helt vesentlig hvis man skal klare seg.

SKEPTISK TIL GRÜNDERSKOLE

– Det handler dessverre ikke bare om den gode ideen. En idé kan være god i dag, men den kan være gammel i morgen. Hvis enkeltpersoner har ideer vil jeg absolutt råde dem til å knytte seg til en etablert virksomhet først. Det er enormt viktig å skjønne hvordan ting fungerer og å etablere kontakter, sier Johnsen.

Å gå på skole for å lære seg å starte bedrift, er han skeptisk til.

– Juss og økonomi trenger du ikke nødvendigvis å gå på skole for å lære. Skal du starte for deg selv er det best å være selvhjulpen. Man lærer det man trenger underveis. Det kan godt hende at det finnes en rekke ulike konsulenter som kan tjene penger på deg, men det er ikke det det handler om.

I følge Johnsen er suksessresepten erfaring, nettverk, en god idé og et lite smutthull i markedet. Også må man ha lyst til å jobbe litt. Gjerne 12-14 timer om dagen.

VANSKELIG BRANSJE

	GRÜNDEREN. Biolog Geir Johnsen er skeptisk til gründerskoler. – For å klare seg må man ha erfaring, nettverk, en god idé og et smutthull i markedet.

– Dette her er sekkedyr. Biolog Bjarte Tveranger peker ned på noen døde kondomlignende vesen på Rødsteinskjæra fiskeoppdrettsanlegg.

— Vi er i familie med disse sekkedyrene vi, påpeker Brekke.

— Ja, de er vel oldeforeldrene dine de, svarer Tveranger og ler så det buldrer.

De to biologene har grunn til å smile. Det er vissnok ikke så enkelt å få jobb for biologer i dag. Problemet er, i følge Brekke, at alle vil ha biologer, men ingen vil betale for dem.

– Men selv om tidene er vanskelige er det alltid muligheter for dem som vil, påpeker Tveranger. Allikevel råder de ikke nye realfagstudenter til å starte for seg selv. I alle fall ikke med en gang. Som sjef Johnsen er de opptatt av erfaring og livslang læring.

– Har man en gründeridé er det viktigst med erfaring i bunn, sier Tveranger.

Lidenskaperen

	«MUSIKEREN». Torfinn Nergaard Andersen startet plateselskapet Rec 90 i 1990. Musikklidenskapen har vært drivkraften i vanskelige tider. De har det vært mange av.

Torfinn Nergaard Andersen har alltid elsket musikk, men han har aldri vært spesielt flink til å spille. Løsningen ble plateselskapet Rec 90.

– Jeg startet selskapet i 1990, og jeg husker at jeg måtte bruke telefonkiosken utenfor skolen for å gjøre avtaler. Dette var før mobilens tid, sier Andersen.

I dag har plateselskapet Rec90 tilkjempet seg enn sterk posisjon innenfor indierockmiljøet i Norge. Med band som Sister Sonny, Magnet og Poor Rich Ones inn og ut av stallen har Andersen gitt ut mange av Norges viktigere album. Og den nye storsatsningen er bergensbandet Lorraine. Men veien fra telefonkiosken til Lorraine har vært stri.

– Bakgrunnen for dette selskapet har aldri vært å bli rik, men det har snarere vært å kunne leve av det jeg liker best, sier Andersen.

Men det har ikke alltid vært like lett. I 1997 viste Andersens likning 30.000 kroner.

– I 1996 var jeg 200.000 kroner i minus på grunn av kredittbetalinger. Da ble jeg nødt til å pante flasker, og nudler og tyttebær ble plutselig jævlig godt.

– Du skjønner at man ikke klarer dette uten tålmodighet. Jeg har heldigvis aldri tvilt på at den ideen jeg har hatt og den musikken jeg har valgt har vært jævlig bra. Men jeg har til tider lurt på om det i det hele tatt er mulig å leve av dette. Du kan dessverre ikke leve på en hype eller gode medieoppslag, hvis nesten ingen kjøper platene dine.

For det er denne lysten som har gjort at Andersen er der han er. Med jobberfaring som fotograf i BT og økonomiansatt i Siemens kunne Andersen blitt litt av hvert.

– Det er klart at jeg savner det å ha en fast inntekt. Men nå jobber jeg i alle fall med det jeg elsker.

Flinkisene

	KLARTE DET. Andreas Engesvik studerte møbeldesign på Kunsthøgskolen i Bergen. Nå gjør han suksess med Norway Says. (Foto: Norway Says)

7. februar vant gutta i Norway Says den mest prestisjefulle prisen på møbelmessen i Stockholm. For fem år siden var de kunsthøyskolestudenter som ønsket seg en jobb.

– Vi startet for oss selv fordi det var et håpløst marked i Norge. Her er det så lite, og det finnes så få samarbeidspartnere. Vi måtte tenke på utlandet, sier seniordesigner Andreas Engesvik.

Historien til Norway Says startet i Bergen i 1999 med fem nyeksaminerte møbeldesignere uten mye penger, men med en genuin tro på seg selv. Siden den gang har navnet vokst seg stort. Nylig kåret et britisk magasin Norway Says til et av de mest innflytelsesrike firma for design i verden i dag. Men tidene har ikke alltid vært like gode. Alt starter i det små.

– Vi startet i en ekstremt vanskelig bransje til en ekstremt vanskelig tid. De siste årene har vi opplevd en solid nedgangskonjunktur i møbelindustrien. Det har vært vanskelig, og vi har levd fra hånd til munn. Skal man klare seg i dette gamet, må man være en stayer, sier Engesvik.

De første årene satset gutta på å farte verden rundt for å få vist sine ting. Det ga mye presseomtale, men ikke så mye profitt. Nå har designerne skapt seg et navn. Men det tar tid før pengene kommer. I produksjonsindustrien ligger pengene i lisensavtaler, noe som gjør at ting må produseres og selges før pengene klirrer i kassa. Og når produktet først er på markedet kan det gi faste inntekter i veldig mange år.

Men dessverre er det ikke alle nystartede selskaper som noen gang ser noe til disse pengene. Det kan ha flere grunner.

– For å klare deg må du være ekstremt utholdende og tenke langsiktig. Og du må lære deg å ikke bruke så mye. Ingen av oss har noen gang brukt mye penger. Vi eier ingenting, og bruker fortsatt enkelt og billig utstyr, men du ser jo at det holder, sier Engesvik.

– Du merker at du blir sterkere av å drive for deg selv. Du kan etter hvert si nei til de dårlige jobbene, samtidig som du føler at du er din egen sjef. Også lærer du så jævlig mye om økonomi og kontrakter og så videre.

	PRISVINNERE. Avisholderen Papermaster ble en av Norway Says første store suksesser. I dag er de norske designgutta verdenskjente. (Foto: Norway Says)

Denne læreprosessen slutter aldri. Og ambisjonene flytter seg underveis. Selv om de aller fleste vil hevde at Norway Says har kommet lengre enn de fleste, har det hele bare begynt.

- Vi er fortsatt i etableringsfasen. Selv om vi omsider har fått til det vi så konturene av på første utstilling i Milano, skal vi mye lenger. Vi skal til topps, sier Engesvik.

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no
Foto: HENRIK O. JENSSEN / henrik@studvest.no og PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

tilbake til toppen