The soundtrack of my youth
Innerst i skrivebordsskuffen fant jeg dem. 17 kassetter
fulle av musikk Jan Fredrik Karlsen ville klippet av seg
ørene for å slippe å høre igjen.
Låter jeg en gang i tiden mente var så kule
at jeg bare måtte lagre dem for fremtiden. Nåja.
Gjensynet med kassettene bød på minner. Mest
sånne som jeg helst vil glemme. For eksempel at jeg
trodde NKOTB skulle bli det nye Beatles.
Men også morsomme minner strømmet på.
Tapen som oppsummerte leirskolen -92 inneholdt Guns n’
Roses og Bad Boyssangen i skjønn forening med the
Monroes, Ace of Base og 2Unlimited. Tankene fløy
til kanopadling på Vossevangen og lommelyktslesing
av Starlet. (Av en eller annen grunn havnet disse bladene
alltid opp på gutterommene.)
Det tok tid å samle inn disse sangene som skulle
minne meg om mine yngre dager. Da Ti i skuddet og Platekarusellen
på Bergen Lokal var på, kjente jeg min besøkelsestid.
På tekst-tv lå hitlistene klare og jeg merket
meg hvilke sanger jeg ville ha. Kassetten var klar i den
doble hvite Sony’en, spolt slik at det ikke var noe
snakking innimellom. Neida, fingeren lå klar på
rec-knappen, klar til å reagere på kjente toner.
Slik fikk jeg tak i «i doi’t for you med Brain
Adams». Løkkeskriften på kassettene avslørte
for øvrig mine engelskkunnskaper fra 5. klasse.
Så kom P3. Jeg gikk på ungdomsskolen, og Herman
og sauen Bertil regjerte eteren. Men i smug hørte
jeg også på Albin. Ønskelåter to
timer hver dag! Konge! Men etter hvert ønsket alle
seg Mariah Carey som man uansett kunne høre 170 ganger
daglig. Hvor ble det av smaken til folk? Hvor var godbitene
jeg ventet på?
Med internett forsvant spenningen av å vente på
den bestemte sangen. Ett klikk, og du kan få hva du
vil, når du vil. Lurer på om noen har en fersk
hjemmebrent cd med Rednex og Yakida?
