Innvandrere i sosial oppdrift

Andregenerasjons innvandrere tar høyere utdanning
i like stor grad som befolkningen ellers. Og de har ofte høyere ambisjoner.

Tekst: KRISTOFFER STABRUN / kristoffer@studvest.no

– Blant minoritetsungdom er det sterk tro på at det er gjennom utdanning man har en sjanse til å lykkes i Norge, sier Berit Lødding, forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). I 2002 la hun fram en rapport hvor de positive tendensene blant elever med to utenlandsfødte foreldre kom til syne.

– Så fremt innvandrerungdom kommer seg gjennom videregående skole, tar de høyere utdanning i like stor grad som etniske nordmenn. Dette vitner om betydelig sosial oppdrift blant andre generasjons innvandrere, mener Lødding.

AMBISJONER

Det er heller ingenting i veien med målsetningene hos ungdom med minoritetsbakgrunn. Anders Bakken ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har forsket på dette, og bekrefter at innvandrerungdom sikter høyt.

– Høystatusyrker som ingeniør, lege, jurist og lederstillinger er svært populære blant minoritetsungdom. Nærmere 50 prosent av disse sikter mot slike yrker. «Bare» 29 prosent av ungdommer med norskfødte foreldre har de samme ambisjonene, sier Bakken. Hans tall viser at 59 prosent av innvandrerungdom planlegger å ta utdanning på høyere nivå. 46 prosent av etniske nordmenn har de samme planene.

Årsaken til de høye ambisjonene er ikke Bakken like sikker på.

– En tolkning kan være at ungdom med ikke-vestlige foreldre, har sett at foreldrene har lyktes på et vis. De har hevet levestandarden materielt sett. Men de har ikke lyktes like mye internt i det norske samfunnet. Det vil de unge forandre, tror Bakken.

GODE FORBILDER

Farah Ali er nestleder i Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Hun studerer juss i Oslo, og er selv andregenerasjons innvandrer.

– Førstegenerasjons innvandrere som kom hit på 70-tallet for å arbeide, har kommet for å bli. Nå er de opptatt av at barna deres skal få en god utdanning, og lykkes her, sier Farah. Hun trekker fram den positive effekten av høyt utdannede andregenerasjons innvandrere.

– Jo flere som tar høyere utdanning, jo flere gode forbilder skapes for de som er yngre.

Farah synes den positive tendensen blant andregenerasjons innvandrere lover godt for framtidig integrering.

– Å være tokulturell kan være tøft, med tanke på synet på egen identitet. Man faller litt mellom to stoler. Men med de positive funnene for andregenerasjons innvandrere, vil det se enda bedre ut for tredje generasjon.

AMBISJONER. Lubna Jaffery vil heller jobbe med politikk enn med grønnsaker. UD er drømmen.

– Vil jobbe med politikk

– Mange blir overrasket når de får vite at jeg studerer på universitetet. Folk tror vel at vi bare egner oss til å jobbe i grønnsakssjapper, sier Lubna Jaffery.

Tekst: MORTEN FÆSTE / morten@studvest.no
Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

– Etter videregående ville jeg studere, og universitetet ble et naturlig valg. Som mange andre sampolstudenter drømmer jeg om å jobbe i Utenriksdepartementet.

MANGE FORDOMMER

Jaffery tror høyere utdanning gjør innvandrere bedre rustet i det norske samfunnet.

– Som innvandrer blir man møtt av så mange fordommer. Med en skikkelig utdanning kan man kanskje få bukt med noen av disse.

Jafferys familie har alltid vært positive til at hun studerer.

– I mange innvandrerfamilier er det nok et visst press på at barna skal ta høyere utdanning fordi dette vil gi barna større aksept blant nordmenn.

Allikevel tror hun at mange nordmenn har et skjevt syn på innvandrere og utdanning.

– Ikke alle innvandrere henger i gjenger og lager bråk, sier hun. På universitetet derimot, møter Jaffery få fordommer.

– Jeg har aldri opplevd noe negativt, folk er heller bare nysgjerrige.

VANSKELIG Å FÅ JOBB

Når Jaffery en gang i fremtiden skal søke jobb tror hun at problemene kommer til å melde seg.

– Det er flott at så mange annengenerasjons innvandrere tar høyere utdanning, men det hjelper ikke så mye hvis man ikke får jobb når man er ferdig utdannet.

Hun kommer med en utfordring til norske bedrifter.

– De bør lese hele søknaden, og se hva vi har gjort før. Jeg tror mange bedrifter bare ser på navnet som står på søknaden, og at utenlandske navn ikke er de mest populære.

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11