Bankerott Argentina nekter å betale gjeld
Som et av landene med størst statsgjeld i verden,
har Argentina i det siste kjørt en tøffere linje overfor kreditorene.
Det har landet gode grunner til, skriver medlemmer i Aksjon
Slett U-landsgjelda og Changemaker i Bergen.
Hvis du skylder en bank en million, har du et problem. Men hvis du skylder banken 100 millioner, har banken et problem. Sitatet fra økonomen John Keynes er illustrerende for dagens forhold mellom Argentina og kreditorene. Landet har ifølge The Economist en statsgjeld på svimlende 166,5 milliarder dollar, og betaling av renter og avdrag stoppet opp etter den finansielle krisen i desember 2001. I september i fjor uttalte president Nestor Kirchner at private kreditorer måtte regne 90 prosent av fordringene som tapt. Uttalelsen skapte selvsagt rabalder. På hjemmebane høstet imidlertid presidenten solid støtte for sin steile linje – og det er lett å skjønne hvorfor. Etter fire år med økonomisk kaos er ikke akkurat betjening av gjeld det som virker mest prekært. I dag lever halvparten av befolkningen på 38 millioner under den internasjonale fattigdomslinjen, arbeidsledigheten er på 16 prosent og levestandarden er halvert de siste fem, seks årene.
Er Kirchners krav om sletting av gjeld rimelig? For å gi et godt svar må vi vurdere om Argentinas gjeld er legitim. Begrepet illegitim gjeld er et forsøk på å skille mellom gjeld som bør tilbakebetales og gjeld som er tatt opp under så urimelige omstendigheter at kreditorene må ta ansvar for gjelda. I en gjennomgang av begrepet tar den britiske økonomiprofessoren Joseph Hanlon utgangspunkt i amerikansk og britisk nasjonal lovgivning der både låntaker og långiver må opptre ansvarlig ved innstifting av gjeld. Selv om det på mellomstatelig nivå ikke eksisterer lover om gjeld, er det rimelig at en liknende tankegang også bør gjelde internasjonalt. Internasjonale finansinstitusjoner og banker må opptre ansvarlig ved utlån og unngå å gi lån til stater med åpenbare umoralske hensikter. For eksempel vil gjeld tatt opp av diktatorer som undertrykker egen befolkning klart havne innunder definisjonen. Gjeld kan også sees på som illegitim når gjelden er knyttet til betingelser som har endret seg urimelig mye på grunn av eksterne forhold et land ikke har kontroll over og når tilbakebetalingen truer grunnleggende menneskerettigheter i landet.
Den statlige gjelden som stammer fra militærdiktaturet i Argentina i perioden 1976-1983 er klart eksempel på illegitim gjeld. Staten tok opp lån gjennom private selskaper og med staten som garantist. Etter hvert som selskapene ble erklært konkurs, tok staten over gjelden. En del av dagens gjeld bunner også i lån brukt til våpenkjøp. Beregninger fra Verdensbanken tyder på at dette dreier seg om 10 milliarder. Under militærdiktaturet steg gjelden samlet fra 7,8 til 46 millliarder dollar.
Hvis du skylder en bank en million, har du et problem. Men hvis du skylder banken 100 millioner, har banken et problem.
I ettertid er gyldigheten av gjelden fra militærdiktaturet prøvd for det argentinske rettssystemet – med økonomiministeren og andre i den politiske ledelsen fra militærdiktaturet på tiltalebenken. Rettssaken tok 18 år. Dommen kom i juli 2000. Gjelden ble erklært for illegal og illegitim. I dommen heter det: «det er ingen tvil om at den politisk-økonomiske ledelsen i perioden 1976-1983 var skadelig for nasjonens interesser.»
Tiden etter militærdikaturet ble preget av den tyngende gjelden. Den nye demokratiske regjeringen med Alfonsin i spissen klarte ikke å betjene renter og avdrag. Det internasjonale pengefondet sa seg villig til å refinansiere gjelden, men krevde til gjengjeld stor innflytelse over regjeringens politikk. Likevel økte gjelden i løpet av Alfonsins regjeringstid til 65 milliarder dollar.
Utover på 90-tallet overtok nyliberale økonomer styringen av landet. Statlige bedrifter ble privatisert og det ble foretatt store kutt på statsbudsjettet og i velferdsordninger. Inflasjonen kom under kontroll og Argentina opplevde økonomisk vekst, men likevel fortsatte både offentlig og privat gjeld å øke. Argentina eksporterte ikke tilstrekkelig til å få et handelsoverskudd og slik skaffe staten valuta. Veksten på 90-tallet var også i første rekke skapt gjennom salg av statlige bedrifter og ikke av økt produktivitet og nye bedrifter. Mot slutten av 1995, da det var slutt på kapitaltilførselen som salget av statlige og private bedrifter genererte, måtte den argentinske staten dekke de offentlige budsjettunderskuddene med opptak av nye lån. Alle disse faktorene bidro til at Argentina på terskelen til det nye årtusenet sto overfor en konkursliknende tilstand.
Er Kircherns krav om sletting av gjeld rimelig? Gjelden fra militærdiktaturet bør i hovedsak betegnes illegitim. De som lånte til militærdiktaturet må selv bære konsekvensene av sine handlinger og anse fordringene som tapt. Gjelden som har oppstått siden kan imidlertid diskuteres. Noe skyldes uheldige eksterne faktorer, mens noe kan også tilskrives politiske feilgrep. Det arbeides nå for opprettelsen av en internasjonal gjeldsdomstol for å håndtere nasjonalstater som har kommet i en gjeldskrise. En grundig gjennomgang av Argentinas gjeld av en slik domstol ville vært en god løsning for Argentina.
05.05.04
|
