SISU og Studentersamfunnet
Studentersamfunnet slutter seg til at det alternative bokarrangementet vi hadde den 22. april ble alternativt på en noe utilsiktet måte, og er enig med Trohaug og Grüner Larsen (Studvest 28. april) i dette.
Imidlertid er noen av slutningene de trekker overflødige. Kritikken mot forfatterne sier seg nemlig selv. Selvsagt er det beklagelig at et forum som kunne ha skapt interessant diskusjon ikke gjorde det. Men å fremstille det som om Studentersamfunnet ved å legge til rette for et slikt arrangement nærmest står inne for det som blir sagt, er en merkelig slutning. Noe av det viktige vi gjør er dette; å åpne for innspill og meningsytringer for at man som publikum skal kunne ta stilling til dem. Et eksempel er møtet den 27.april d.å., da to tidligere NS-medlemmer kom for å fortelle sin versjon av historien. Det bør være overflødig å presisere at Studentersamfunnet ved å invitere dem ikke av den grunn blir meningsfeller. Dette har våre programmer utallige eksempler på.
SISU presenterte et innslag i dagens norske litteratur som sant å si blamerte seg selv – og åpenbart lever av det. Forøvrig er Studentersamfunnet villig til å ta selvkritikk også for den for sterke frontingen av Barberblad forlag, noe vi godtok i håp om at begge forfatterne ville ha interessante ting å komme med. At «publikums ære ble reddet» av den brautende opptredenen til en tydelig svært beruset bergensforfatter som kom opp på scenen og «brølte at sutrepanelet måtte komme seg ut og skaffe seg fitte» feller en trist dom over de tilstedeværende. Vi velger å ha større tro på vårt publikum når det kommer til å kunne føre diskusjoner på mer utbytterikt vis. At panelet var «blottet for kritiske stemmer» betyr jo ikke at salen ikke var full av dem, og det passive bildet som skisseres av publikum er langt fra den versjonen vi opplevde. Det er en misforståelse at arrangementet måtte avvikles fordi det ble «åpnet for publikums misnøye», det var en tidsplan som skulle følges, og tiden var kommet for å slutte av.
Er dette slutten? Vi kan ikke annet enn å takke for rosen av Studentersamfunnet og love at nei, dette er ikke skuddet for baugen for de «strenge standardene for kritiske debatter og uavhengighet» som vi har stått for i 70 år, og står for den dag i dag. Forhåpentligvis er det ikke utilgivelig at et møte ikke lever opp til forventningene - blant de hundrevis av arrangementer vi har hatt gjennom tidende er det nok dessverre noen som ikke har blitt som man kunne håpet. Og det må man kanskje kunne leve med i en frivillig organisasjon som Studentersamfunnet?
Cecilie Øen
Arrangør, Studentersamfunnet
Leieboerforeningen har feil fokus!
Synnøve Lindtner kommer i et leserbrev i Studvest med kritikk av måten jeg på vegne av NSU-Bergen har uttalt meg i media etter at Leieboerforeningen ved Stig Høisæther oppfordret nye studenter til å holde seg unna Bergen. Jeg vil her kort gå gjennom hvorfor NSU-Bergen har inntatt de standpunktene vi har.
Leieboerforeningen ønsker å bedre forholdene på leiemarkedet i Bergen ved å redusere studenttallet i byen. NSU mener dette vil være skadelig for både utdanningsinstitusjonene og den enkelte student i Bergen. I stedet jobber vi for å få flere studentboliger til Bergen, og vi er på god vei. Leieboerforeningen mener en økning i antallet studentboliger i Bergen sentrum vil øke presset og prisene på boligmarkedet. Dette er en forståelse av forholdet mellom tilbud og etterspørsel som Stig Høisæther er alene om, og som er direkte gal.
Leieboerforeningen ønsker videre å plassere det nye studentsenteret på Fantoft. Jeg vet ikke om Lindtner deler Høisæthers engasjement for dette, men i alle tilfeller tror jeg de to vil være ganske alene med et slikt ønske.
Når det gjelder Lindtners beskrivelse av hennes liv som leietaker hos SiB er det verdt å knytte noen kommentarer. Slik jeg forstår Lindtners leserbrev bor hun nå på åttende året i en SiB-bolig. På Nattland, hvor Lindtner bor, koster en 65m2 familieleilighet 4055,- kroner inkludert strøm, internett og kabel-tv. Jeg tror ikke mange studenter som leier hos private betaler så lite, og slik må det også være om vi skal kunne forsvare det å ha en samskipnad som driver med boligutleie.
NSU-Bergen mener at utvekslingsstudenter, funksjonshemmede studenter, førsteårsstudenter og studenter med barn skal prioriteres ved tildeling av studentboliger. For å få til dette kan vi ikke samtidig ha en ordning som gjør at studenter uten spesielle behov som har fått en SiB-bolig skal ha rett til å bo der til evig tid.
Studentene har i NSU-Bergen en interesserorganisasjon som opptrer seriøst og som har resonnementer som har nærhet til virkeligheten, enten Lindtner mener dette er idealisme eller idioti. Mitt inntrykk er at studenter flest mener det er deilig å være student i Bergen, og at vi har plass til de som ønsker å være student her.
Geir Pollestad
Leder Norsk StudentUnion Bergen
Sosialistisk proteksjonisme
I Studvest 28. april skrev Iselin Åsedotter Strønen, på kommentatorplass, om statlig nedsalg i kraftsektoren. Jeg vil gjerne tilbakevise hennes angrep på regjeringen.
Statlig nedsalg i for eksempel kraftsektoren gjør ikke Norge fattigere, og er ikke å stjele fra fremtidige generasjoner. Selger man seg ned i en bransje kan man nytte de frie midlene til å kjøpe seg opp i andre bransjer som kan gi bedre avkastning. Det er ingenting som tyder på at kraftbransjen gir bedre avkastning enn andre bransjer. Omfattende offentlig eierskap i kraftsektoren gir også utidig rolleblanding, da staten er ansvarlig for å bestemme regelverket for denne bransjen. En kraftsektor som er offentlig eid har derfor bedre mulighet til å tilkjempe seg subsidier og annen statlig beskyttelse, noe som gir høyere priser og sosialøkonomiske tap. Det er derfor mange gode grunner til å selge seg ned i kraftsektoren.
Hun mener videre at markedsliberalismens tilhengere bør ha ryggrad til å si «Markedet skal bestemme, og at dette skaper økende forskjeller gir jeg blanke blaffen i». Her kan jeg informere om at vi markedstilhengere ikke legger skjul på at vi godtar større forskjeller. Høyre har sågar valgt slagordet «Frihet, ansvar, mangfold». Utgangspunktet er at en skal ha valget mellom flere alternativ og ta ansvar for sine egne valg. Fokuset er på enkeltindividet i motsetning til sosialistene som vil ha én felles løsning som skal gjelde for alle, og likhet for likhetens skyld. Ser en på noen av reformene Høyre har gjennomført gjennom årene, som fokus på brukerne og brukervalg innenfor offentlig tjenesteproduksjon, avskaffing av kringkastingsmonopolet, avskaffing av telemonopolet og monopolene på salg av kraft med mer, så ser en at alle reformene har møtt kraftig motstand. I ettertid er de likevel irreversible fordi det blir tydelig at dette er den rette veien å gå. For øvrig er jeg sikker på at om vi fjerner Vinmonopolet blir dette også sett som et «salg av arvesølvet» fordi folk har vent seg til å bli flådd så lenge det gjøres på vegne av staten.
Strønen anklager til slutt markedets logikk for å tjene veldig få og «rane» uendelig mange flere. Her tar hun grunnleggende feil. De effektene hun sikter til oppstår når noen prøver å temme markedet og oppnå særfordeler innenfor det som da ikke blir et fritt marked. Norske fagforeninger gjør i dag sitt ytterste for å holde varer og arbeidstakere fra EU utenfor det norske markedet, og landbruksnæringen kjemper for å opprettholde skyhøy toll på import av landbruksvarer. Samtidig ser vi det nesten som en fiendtlig handling når andre land legger ekstraskatt på norsk fiskeeksport. Hvor er logikken i dette? I følge United Nations Human Development Report (2003) nyter milliarder av mennesker høyere levestandard og lengre liv som resultat av globale markedskrefter og nasjonal politikk som utnytter disse kreftene (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article.jhtml?articleID=579772). Problemet med globaliseringen, slik rapporten ser det, er at den ikke når mange land som kommer inn under fellesbetegnelsen dårlig styrte land. Slike soleklare fakta blir glatt oversett av sosialister som preker om internasjonal solidaritet men jobber for nasjonalistisk proteksjonisme.
Tore Dyngeland
Formann Høyres Studenterforening i Bergen
Journalistikk om juss
I forrige utgave av Studvest ble den nye studieordningen på jusstudiet satt i søkelyset. Det ble sagt at studentene er svært misfornøyd og ønsker gammel studieordning tilbake.
Vi er da disse studenter som skal ha uttalt dette. Problemet er at våre uttalelser delvis er tatt til inntekt for meninger som ikke er våre og delvis at vi er gjengitt direkte feil.
For det første er vårt syn på den obligatoriske undervisningen gjengitt feil. Det fremkommer som om vi utelukkende ser på den som et onde som går ut over lesing. Det er klart at denne delen av studiearbeidet tar tid. Men det som ikke fremkommer av reportasjen er at dette arbeidet er svært nyttig og at vi ville deltatt selv om det ikke var obligatorisk.
Det andre punktet der vi blir grovt feilsitert er på vårt syn på gruppelederne. Det kan synes som om vi selv har udugelige gruppeledere. Dette er ikke riktig og vi har heller aldri ment å si det. Men det er et problem at det er svært varierende hvor langt gruppelederne har kommet i studiet og hvor dyktige de er faglig og hvor godt de fungerer i «lærerrollen». Her har fakultetet en utfordring. Men slik Studvest skriver om dette fører det til uthenging av våre gruppeledere som verken er ment eller fortjent.
Generelt virker det som Studvest har hatt en agenda når artikkelen ble skrevet. Det virker som om en på forhånd har hatt som mål å fremstille det som om studentene ikke liker studieordningen og derfor brukt våre uttalelser feil for å oppnå dette.
For det første er dette respektløst overfor oss som ble intervjuet. For det andre er det respektløst overfor de som feilaktig blir kritisert.
Men det viktigste for Studvest må være at slik journalistikk undergraver avisens troverdighet. Etter dette vil i alle fall vi ha mindre tillit til avisen.
Andreas Sætre Hanssen og Georg Ibsen Lexander
Jusstudenter
Sosialismens virkelighetsforståelse
Guro Ljone og Lars Tveiten kommer i forrige ukes Studvest med noe som sannsynligvis skulle være kritikk av undertegnedes artikkel i siste Reform. Dessverre er det dårlig med substansiell kritikk, innlegget preges mer av en sammensausing av ulike sitater, som visstnok skulle illustrere at undertegnede er sosialdarwinist. De som har lest Reform vil se at jeg mener det er etisk høyverdig å bry seg om sin neste, men at dette umulig kan lovfestes.
Ljone og Tveiten skriver videre: «Han forkaster påstanden om at vi er født ulike.» Det er feil. Det jeg forkaster er tanken om at mennesker er født med ulike rettigheter. Og kapitalismen er det system som best ivaretar rettigheter. Dette fordi det bygger på tanken om frivillig samarbeid, og som konsekvens anerkjenner at hvert menneske er like mye verd og med samme rettigheter uavhengig av etnisitet og kultur. Omtalen til forfatterne mangler fullstendig substans med hensyn til hva det er de selv mener er normativt riktig og en slik tilnærming umuliggjør en potensiell interessant debatt. En kan spørre seg hvorfor forfatterne ikke virker interessert i å utfordre argumentene.
Muligens kan det ha sammenheng med at de selv (ROSSO) tilhører historiens mest brutale ideologi, sosialismen. En ideologi som overgår selv nazismen når det gjelder grusomheter og derav ikke er interessert i meningsutveksling. En ytterligere bekreftelse på dette illustreres ved forfatternes kommentar om at «enkelte mennesker har rett til å skånes mot seg selv.» På sin egen forkvaklede måte belyser forfatterne veldig treffende motsetningene mellom kapitalisme og sosialisme. For et system som tar utgangspunkt i at mennesker må beskyttes mot seg selv, ender naturlig opp som sosialistiske diktatur, der retten til å disponere over eget liv er totalt fraværende, slik som i Cuba og Nord Korea, sosialisme par exellence. Kapitalismens utgangspunkt er det diametralt motsatte, individuell frihet og påfølgende ansvar, der du ikke skal beskyttes mot deg selv, men mot andres overgrep.
Alle utgaver av sosialisme har endt i fordervelse. Likevel presterer Ljone og Tveiten å stille spørsmålstegn ved Høyres menneskerettighetstradisjon! Dette kommer altså fra en retning som mente at menneskerettigheter var «Borgerlige friheter!» Samtidig som de hyllet historiens verste forbrytere Mao og Pol Pot. Med tanke på den empiriske kunnskap vi i dag besitter om sosialismens egenart, kan det virke besynderlig at personer fremdeles tiltrekkes av denne ondskapsfulle ideologi, hvilket egentlig hører hjemme på idèhistoriens skraphaug. Det faktum at Ljone og Tveiten ikke er i stand til å formulere noe som ligner på kritikk, demonstrerer med all tydelighet et omfattende kognitivt forfall.
Jeg er villig til forsvare markedsøkonomien i enhver form for politisk diskurs, det synes ikke slik at forfatterne er villig til å gjøre det samme med sosialismen, de er faktisk ikke i stand til å komme med argument mot kapitalismen heller. Dersom det skal være en diskusjon rundt dette tema må forfatterne forandre sin tilnærming fra å sitere til å uttrykke faktiske meninger. Når det gjelder forfatternes henvisning til min stilling som internasjonalt ansvarlig i NSU Bergen så fordrer det ingen kommentar.
Eirik Løkke
Politisk viseformann i Høyres Studenterforening i Bergen
05.05.04
|
